Saugbrugs - juvelen i kronen

De går fortsatt døgnkontinuerlig skift, de ansatte på Saugbrugs. Men de kaller seg ikke lenger industriarbeidere. De er prosessoperatører nesten alle sammen, og er knapt i berøring med maskinene.

Fra den spede starten i 1859, har det skjedd en enorm utvikling av papirteknologien i fabrikklokalene langs Tista i Halden. Ikke bare har fortjenestemarginene skutt i været, men for de ansatte er det blitt et helt annet liv.

- Jeg sitter her foran dataskjermen mesteparten av tiden og følger med. I grunnen savner jeg å kunne skru litt. Det sier prosessoperatør Ronny Syversen. Han startet i 1989 som hjelpegutt, siden har han lært seg data og blitt omskolert.

Nå er det dataskjermen som er hans nærmeste arbeidsredskap. Sammen med de andre prosessoperatørene sitter han i et avlangt glassbur langs papirmaskinen. På dagtid, kveldstid og om natten. Via skjermen kontrollerer han at alt går som det skal. At ikke noe av den svært avanserte prosessen går feil.

Mens prosessen er avansert, er selve papirmaskinen stor. Mye større enn en fotballbane. Maskinen som nesten er eneste i sitt slag i verden, er 160 meter lang og like bred som E6 gjennom Østfold, noen kilometer lenger sør. Mens farten på papiret er 90 kilometer i timen, er resultatet 40 tonn ferdig papir på 50 minutter. Papir som så distribueres verden over og gir den norske bedriften enorme fortjenester.

- Nøkkelen til suksessen var ny teknologi, fastslår informasjonssjef Erik Sandersen. Da Norske Skog tok over den tradisjonsrike, men tungdrevne og umoderne papirfabrikken ved Haldenvassdraget i 1989, var det like før de tidligere eierne kunne satt kroken på døra. I stedet ble den gamle fabrikken lagt ned, staben krympet, og tunge investeringer foretatt.

Tre milliarder kroner valgte Norske Skog å investere i en eneste papirmaskin i Halden. PM6 heter vidunderet og har kun en av sitt like, plassert i Finland. En investering så stor at ikke mer enn en håndfull av verdens papirprodusenter kunne gjort det samme.
FIRE MILLIARDER
I løpet av de neste årene ble det investert en milliard kroner til i oppjustering av de andre maskinene på fabrikken og til miljø - og sikkerhetstiltak. Til sammen fire milliarder kroner. Norske Skog var i en enorm vekst. For samtidig med kjøpet av Saugbrugs, fusjonerte det med Follum og Tofte. Samt kjøpte opp ute i stor skala.

Norske Skog bygget Greenfield-fabrikken i Frankrike som er Europas største og mest moderne avispapirfabrikk. Fortsatt var de ikke fornøyde. For deretter fulgte fabrikker i Østerrike, Tsjekkia, Thailand, Sør-Korea og Brasil. Før milliardkjøpet av Fletcher Challenge Paper på New Zealand var en realitet i 2000.

Norske Skog var plutselig verdens nest største produsent av avispapir, med del- og heleide fabrikker i 24 land. Og verdens tredje største produsent av trykkpapir, hovedingrediensen til alle verdens magasiner og aviser. Med bare finske UPM Kymmene og kanadiske Abitibi Consolidated foran seg.

Og en av de aller mest lønnsomme var - og er - Saugbrugs i Halden. For de ansatte har det betydd en arbeidsplass som ikke lenger har plass til 2000 ansatte som det var på det meste. I dag teller bedriften 760 med stort og smått, de fleste med datakunnskaper og ikke praktiske industrikunnskaper som fellesnevner. På tre år var hele den gamle bedriften snudd på hodet, og de som hadde omskolert seg måtte søke på nye jobber i bedriften.

Den gamle Saugbrugsforeningen som en gang var en kjempe i industriarbeidersammenheng, måtte også tåle å dele de ansatte med mange andre foreninger. Mange av jobbene krevde datakunnskaper av høy standard og appellerte neppe til de gamle arbeiderforeningene.

Det er derfor så mange forskjellige lønnsnivåer at det er vanskelig å si noe spesielt, men fagoperatører tjener inntil 312.000 kroner med alle tillegg, sier informasjonssjef Sandersen.

Mange var sterkt kritiske til omleggingen og de veldige investeringene. Få trodde at det var mulig å skaffe seg marked som tilsvarte den kapasiteten de plutselig satt med.

Men det viste seg å bli en hundre prosent vellykket snuoperasjon, Saugbrugs tjente penger fra første dag og var plutselig verdens mest effektive produsent av trykkpapir. Den har allerede tjent inn milliardinvesteringene og vel så det. Konkurrenter er slått ut og markedet utvidet. For Norske Skog har Saugbrugs blitt som juvelen i kronen å regne.
EFFEKTIVITET
Nesten alt tømmeret til Saugbrugs kommer fra norske granskoger, mens cellulosen og leiren til produksjonen kjøpes i utlandet. Etter at maskinen har gjort sitt, kommer papiret ferdig ut på ruller, og ved hjelp av datamaskinene kuttes det opp i samsvar med bestillingene og er klar til utkjøring.

Med så stor kapasitet, blir det norske markedet bare som en biting å regne (1 %). Det europeiske kontinentet, samt USA, utgjør hovedmarkedene. Store avishus som Springer, Bauer, Egmont og Washington Post står på kundelisten. Gjennom spesialavtaler fraktes mesteparten av de tonntunge papirrullene på tog fra Halden til kontinentet. I Køln er prosessen gjort så effektiv at toget stopper rett utenfor fabrikken og papirrullene lastes rett inn.

Saugbrugs omsetter alene for rundt 3,2 milliarder kroner i året. Det produserer 550.000 tonn papir på tre maskiner og har kunder i 50 land. Tallene for år 2001 er ikke offisielle, men selskapet har årlig hatt driftsmarginer på 600 millioner kroner. Selskapet kan med andre ord vise til en driftsmargin på 20 prosent og vel så det.

- Det betyr vel i og for seg at dere kunne solgt papiret langt billigere?

- Vel, konkurransen er beinhard og vi må stadig forandre på ting for å holde oss i teten, sier Sandersen.
SUPERHAVN
Utvidelse og oppgradering av havnen i Halden er neste store oppgave. Norske Skog har nettopp blinket ut Halden som hovedutskipningssted for alt papiret fra Norge. Prosjektet er godkjent av myndighetene og arbeidet med å utvide havneområdet skal starte.

Til nå har Norske Skog og Follum lagt beslag på store havneområder i Oslo. Nå skal alt kjøres til Halden og lagres der før videreutsending. Mye av den videre transporten er tenkt gjennomført med tog sørover og med skip vestover.

- Men hadde det ikke vært mer lønnsomt å legge ned alt det gamle i Saugbrugs og bygge opp det nye et sted der lønnsnivået er et annet, for eksempel i Øst-Europa?

- Det har jeg ingen formening om. Det må du i såfall spørre konsernsjefen om, sier Sandersen.