Rotfast engelsk i norsk næringsliv
Språkplakaten «Språkvett for næringslivet» råder norske bedrifter til å benytte norsk i alle sammenhenger der det er mulig, for eksempel i reklame eller stillingsannonser rettet mot norsktalende.
Konsulentselskapet Mercuri Urval annonserer for tiden etter en «engineering manager» med annonsetekst på norsk.
- Det finnes ikke en dekkende tittel på norsk. Hva skulle det blitt, «sjefsingeniør»? Nei, det gjør seg ikke, sier John Egil Mæland, som for øvrig er business unit director for energy i selskapet. Før var han direktør for olje og gass, men nå er selskapet internasjonalt og har medarbeidere i 23 land:
- Da er det viktig å ha et felles språk på møter og i felles e-poster og stillingstitler.
Nav retter ikke
Mercuri Urival er absolutt ikke alene om anglifiserte stillingsannonser. På Navs nettsider vil det norske selskapet Stokke ha en «controller» og opplyser at selskapet «driver sourcing gjennom et verdensomspennende produksjons- og leverandørnettverk». Nav har ingen betenkeligheter med det.
- Vi gjør ingen språkvask i annonsene, utover å kvalitetssjekke dem for stavefeil og diskriminering. Vi lar arbeidsgiver bruke de ordene de mener er nødvendige for å finne den kompetansen de søker, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Andrea Kilen i Nav til NTB.
Hun understreker at annonsene klassifiseres på norsk, slik at man skal finne stillingen ved å bruke norske søkeord.
- Noen titler er det utfordrende å klassifisere, sier hun.
En slik tittel er «key account manager», som er så innarbeidet på norsk at den ofte blir til «kam» i dagligtale.
- Her er det i og for seg dekkende med «overordnet kundeansvarlig» på norsk, men det blir nok vanskelig å gjennomføre i praksis, sier Mæland i Mercuri Urval.
Presisjon
«Presisjon er viktig i næringslivet. Vi er alltid mer presise på morsmålet», heter det på språkplakaten. Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet mener det gir mer presis kommunikasjon internt og eksternt å bruke morsmålet. Mæland er ikke enig.
- Jeg jobbet med olje og gass i mange år, alltid med engelsk som det offisielle arbeidsspråket. Da blir det etter hvert lettere og mer presist å skrive engelsk enn norsk. Det er rett og slett mer praktisk, og uttrykkene er mer spesifikke og dekkende. Ta et ord som «coaching». «Trening» eller «veiledning» dekker ikke betydningen, sier han.
Administrerende direktør Finn Bergesen jr. i NHO håper plakaten likevel vil endre holdninger innen det norske næringslivet.
- Det handler om å ha et bevisst forhold til det norske språket, sier han.
Alle skal med
John Egil Mæland er i utgangspunktet positiv, men tror det skal mer enn en plakat til for å snu næringslivet. - Jeg skal innrømme at jeg ikke har ofret dette en tanke tidligere, men det er fordi vi har språkvaskere som tar seg av ordlyden i det vi skriver. Vi prøver så langt det er mulig å ikke blande engelsk og norsk for mye, sier han.
Selv sverger han nok til engelske gloser noen år til, og beviser det når han forklarer at Mercuri Urval er et «management consulting»-selskap som driver med «connecting people strategy».
- Kundene vil ha de ordene som er i bruk, de titlene som er anerkjent internasjonalt. Og for å være helt ærlig, når vi søker etter en «engineering manager», så vil vi ha søkere som kjenner uttrykket. Vet de ikke hva det betyr, så vil vi ikke ha dem heller, sier Mæland.
(©NTB)
