RØKKE slår tilbake

Hvorfor aktivt eierskap er viktig, var foredragstittelen som lokket landets mest omstridte kapitalist til den årlige Throne Holst-konferansen i regi av Handelshøyskolen BI - og flere av dem som betyr noe i norsk næringsliv. Det er forumet der kritikere og synsere med akademisk ryggdekning for egne meninger er i klart flertall. (Denne sammensetningen er kanskje også grunnen til at pressen er nektet å stille spørsmål).

Kjell Inge Røkke svarte på utfordringen med å fortelle sin profesjonelle livshistorie utfra følgende credo: Dette har jeg gjort. Døm meg for det!

Og så provoserte han sylskarpt: Yrkesskolen er den viktigste skolen i landet.

BESTE KAPITALISTER

Lovprisningen av yrkesutdanningen var del av en generell hyllest av norske kapitalister og fagfolk (dyre, men dyktige).

- Norge har noen av de beste kapitalistene i verden. Det har vært veldig givende å jobbe med de ulike miljøene, sa Aker RGI-eieren, som her la vekt på at det politiske var trengt så klart i bakgrunnen. Ellers hadde han følgende greie resept på hvordan man fikk ting gjort her på berget:

- Jeg tar «dem» bare med, fra et verft til et annet for eksempel. Og det er bare å forklare «dem» på en åpenhjertig måte hva målene er.

Og dermed er saken biff, skal vi tro Røkke, som mener at de fleste forstår hans grunnleggende filosofi:

- Ikke å være med på en omstillingsprosess - eller en eventuell endring i eierskapet - det er det som er uansvarlig i forhold til alle samfunnsinteresser.

- Selv om det ikke kommer frem i mediene, er det ingen tvil om at vi tar ansvar og er langsiktige industrielle eiere, sa Røkke, som var like klar da forholdet til de ansatte ble tatt opp:

- De ansatte ser på hva vi gjør, ikke hva som skrives om oss. Se på hva som er skjedd i Scancem. Det er ingen tvil om at de ansatte er meget fornøyd med å ha havnet i et konsern med en langt bedre distribusjon. Dette var viktigere for dem enn fortsatt norsk eierskap. Generelt er samspill med de ansatte viktig. Det gir også bedre pris på selskapet.

HER ER MITT LIV

Røkke hadde før han kom så langt levert 40-minutters gjennomgang av sitt yrkesliv som fisker og kapitalist, helt etter her-er-mitt-liv-konseptet. Starten var selvfølgelig toneangivende: Båten han hyret i 1976, ble solgt før han rakk å begynne. Han fortalte om båten han «bygde på spek» ved Vågen verft, og som førte til at han «lærte alt om personlige garantier og dårlig likviditet».

Den smule motgang ble som kjent fort vendt til fremganger for ham selv, og forsamlingen ble innlemmet i hvordan han gjorde seg god nytte av lovgivningen i USA og subsidiene i Norge:

- Ingen hadde definert hva «bygd i USA» betydde og i Norge var det 20 prosent subsidier på investert kapital. Vi tok derfor de gamle supplybåtene fra Mexico-golfen til Norge.

Selv oppsummerte han denne vekstperioden med at de var så flinke at Kongressen lagde en ny lov for å ramme ham, og at det ble åpnet for unntak for «nærmest alle andre land», bare ikke for oss da loven var ferdig på slutten av 90-tallet.

Imens hadde den utrettelige Røkke gått inn i eiendom, og gjort nok en feil han lærte av: Bygd boliger for eldre, uten heis, i Seattle. Men viktigere var det at han satset videre i eiendom i Florida, og også i Nydalen i Oslo:

- Når Nydalen er ferdig utbygd, kommer det til å jobbe 15.000 mennesker der, sa Røkke en smule triumferende, før han la til at dette er et IT Fornebu som ingen har snakket om.

- Vi så muligheten til å kjøpe en krone for mindre enn en krone.

Så langt hadde Røkke og RGI vært heldig ifølge ham selv: All kapital var blitt generert internt, det har ikke vært behov for eksterne investorer.

SPARK TIL RUUD

Valget sto i denne situasjonen mellom å være en fiskeriaktør med eiendom på si eller gjøre noe mer, ifølge Røkke, og svaret kjenner de fleste: Aker.

Allerede i 1995 begynte RGIs folk å se på et selskap som de mente var lett å analysere, men som Røkke mente Akers folk ikke klarte. Her er sparket på leggen som Røkke leverte: Daværende Aker-sjef Tom Ruud tok feil da han sa følgende om en mulig fusjon:

- Aker har cash, RGI har gjeld.

Røkke mener Ruud ikke hadde «skjønt sitt eget regnskap». Gjeldsstrukturen var temmelig lik i de to selskapene, hevder Røkke nå, men han innrømmer at det var større verdier i Aker.

Og dersom det er noen som tror at Røkke mener resultatene er dårlige fordi aksjekursen i Aker RGI ikke har fulgt totalindeksen, så smalt han til med denne:

De aksjonærene som har vært med fra dag en da vi gikk inn i Aker, har hatt en avkastning på 25 prosent.

Her nevnte Røkke intet om aksjonærene i Norway Seafoods som nettopp har vunnet rettssak mot ham, eller milliardene som er plassert i Kværner-aksjer med foreløpig, stort urealisert tap, men han gjentok sin tidligere påstand: Vi har oppnådd 70 prosent årlig avkastning på vår investerte kapital. I dag er Aker RGI et selskap med sterk egenkapital, slo også eieren fast.

Det er kanskje ikke så rart når selve grunnpilarene i sement (Scancem) og dypvannsteknologi er solgt ut. Men her nådde Røkkes forsvarstale for egne handlinger en ny topp:

- Det var første gang i Akers historie at man var med på oppturen og høstet på topp. Salget burde være et skoleeksempel for norsk industri, utfordret Røkke, som først ironisk bemerket «at alle nå snakker om dypvannsvirksomheten». Han argumenterte med at denne Aker-suksessen var bygd på et tidligere kjøp av en 50 prosent eierandel i en ny teknologi (Spar), og påsto at salget til fem milliarder skjedde uten at patentene forsvinner og at norsk teknologi ennå ligger et hestehode foran sine konkurrenter.

Som ytterligere bevis på sin langsiktighet trakk han frem den gamle tråleren som nå fisker kolmule ut fra Færøyene og har bidratt til å skape en ny milliardindustri. Og at han fortsatt sitter med Dexion på tross av et driftsresultatet på minus 213 millioner kroner. Selskapet har imidlertid økt omsetningen fra 270 millioner i 1994 til nærmere fire milliarder kroner i 2000.

Her er det snakk om nasjonal forankring og evne til omstilling, var budskapet.

INGEN FØLELSER

Tiden var kommet for å snakke om det aktive eierskapet, som er drevet frem uten følelser, kun med respekt for ansatte og oppsamlede verdier. Første distinksjon var i forhold til den finansielle eieren:

- Han har intet ansvar, og tar intet, sa Røkke. Det er avkastning på kapitalen han er ute etter, mens den industrielle eier skaper nå og høster senere.

- En industriell eier bidrar med kapital, kompetanse og nettverk.

- Det er bedriftens egen energi vi skal bygge opp under, sa Røkke, som understreket viktigheten av å ha en aktiv eier fordi ledelsen i et selskap må bistås når de er plassert i strukturer som gjør det vanskelig å omstille seg. De blir lett låst i sin egen strategi.

Mest munterhet vakt utvilsomt Røkke da han fortalte forsamlingen om hvordan man best lykkes i næringslivet:

- Personlig måtehold

- Langsiktig tenkning

- Arbeidsdisiplin.

Det var her Røkke noe lakonisk kommenterte: Det at jeg mener det, betyr ikke at jeg vil leve etter det.

Og om noen skulle være i tvil, så var det altså det første kriteriet Røkke ikke mente han fullt ut innfridde.