Roboter blir Norges redning
Japan og Sør-Korea er de landene i verden der robotenes inntogsmarsj har kommet suverent lengst. I Europa er det Tyskland og Italia som topper statistikken. Og i Skandinavia er Sverige på topp.
Tall fra Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) i Stockholm viser at Japan har 308 roboter per 10.000 ansatte i industrien, mens Sverige har 91 og Finland 67. Norge kommer på en jumboplass i Skandinavia med 21 roboter pr. 10 000 ansatte i industrien.
- Det er fortsatt bilindustrien som dominerer i bruk av roboter og automatisering, men andre bransjer som elektronikk kommer etter. Den store revolusjonen venter vi innen næringsmiddelindustrien og i hjemmene, sier professor Henrik Christensen ved KTH. Han viser til at det for eksempel selges stadig flere selvgående støvsugere og gressklippere, robotklipperen starter automatisk når gresset når en viss høyde.
Ifølge Christensen er det et klart behov for robotisering i den industrialiserte verden. Den europeiske organisasjonen EURON, har laget en rapport om robotutviklingen i Europa de neste 15 år.
ROBOTINDUSTRI
- Den peker også på behovet for å få ned kostnadene gjennom effektivisering av industrien ved hjelp av roboter og automatisering, sier Christensen. Lønnskostnadene i industrien i Europa er den største trusselen i kampen mot lavkostlandene. Robotbruk er en løsning.
Mens utflaggingen av industribedrifter har skutt fart i Norge de tre siste årene, har det ikke skjedd noen tilsvarende utvikling innen automatisering av den gjenværende industrien.
- Det lille som finnes er hovedsakelig innen vår lille bildelproduksjon, samt hos møbelprodusenten Ekornes. I tillegg har vi noen enkeltstående bedrifter, sier bransjesjef i TBL Robot, Knut Solem.
Tilhengerprodusenten Orkel i Sør-Trøndelag er en av dem.
- For tre år siden gikk det så dårlig at vi hadde valget mellom å flagge ut produksjonen til lavkostland eller redusere kostnadene her hjemme radikalt, sier produksjonssjef Ola Slupphaug. Bedriften valgte å bli i Norge og foretok en gjennomautomatisering av produksjonen. To kraftige roboter ble kjøpt inn og overtok en rekke arbeidsoperasjoner.
- En robot sparer 3-4 ansatte og gir en årlig gevinst på 600.000 kroner. Robotene kostet oss 4 millioner kroner, og det regner vi med å tjene inn i løpet av kort tid. Det var det eneste rette å gjøre for å overleve, sier Slupphaug.
Ifølge bransjeleder Solem er næringsmiddelindustrien og fiskeriene bransjer der Norge kan ha mye å hente på automatisering av produksjonen. I Sverige har ICA nylig lagt om hele kjøttvarestrukturen. Et stort lager med 60 roboter skjærer nå opp og pakker alt kjøtt som skal til hver enkelt ICA- butikk. Dermed er alle de tidligere slakterne i butikkene overflødiggjort.
Ledelsen i TBLs bransjeorganisasjon mener det er bekymringsfullt at ikke Norge har kommet lenger.
- Hvis vi ikke gjør noe drastisk, har vi snart ikke industri igjen. Bruk av roboter er en måte å få ned kostnadene på radikalt, dessuten fører det til en mer stabil produksjon og en bedre kvalitet, sier bransjeleder Solem. Han mener en av årsakene til at Norge ikke har kommet lenger er at aksjonærene tenker for kortsiktig, mens en satsing krever langsiktige eiere.