Rikdommens pris

De to som har forsket på inntekter, de forholdsvis få rikingene, de som sier de vil «flå» dem, og de mange som vet at det er de som ender opp med regningen.

Det er den samme utviklingen her som i resten av verden: De økonomiske forskjellene øker, de rike blir rikere mens byrdene på middelklassen øker.

De rikes andel av Norges samlede inntekter er doblet fra 1990 til i dag. Det viser beregninger gjort av forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå og Anthony B. Atkinson ved Oxford University, heter det i en melding fra NTB. Drøyt fjorten dager før dette hadde Aps partisekretær Martin Kolberg vært ute i media og ville «flå de rike». Aps fylkesledere ga partisekretæren grønt lys til flåingen. Mens statsminister og sosialøkonom Jens Stoltenberg (Ap) står på at å flå de rikeste ikke er aktuelt - men økte skatter kan være det. Alle de 15 Ap-fylkeslederne Dagsavisen snakket med, holder med Kolberg.

Mobbing av ledere

«Min holdning er at de som tjener aller mest, og har størst formuer, uten problemer kan betale mer skatt enn de gjør i dag», sier fylkesleder Reidar Åsgård i Hedmark i sakens anledning. Dette førte til at rikinger som følte seg truffet, som investoren Ola Mæle, sa til Dagens Næringsliv at Kolberg har servert en drittpakke mot ham og andre næringslivsledere for å sverte og stigmatisere rike mennesker med borgerlige tilbøyeligheter. Han karakteriserte Kolbergs utspill som mobbing av næringslivsledere.

Rikere og rikere

Hva sier så forskerne om rikingene vekst og fall - og vekst igjen? Aaberge og Atkinson kan fortelle at etter selvstendigheten i 1905 til 1990-tallet opplevde overklassen her i landet et sammenhengende fall i sin andel av inntektene. Det måtte en bankkrise til før nedgangen ble stoppet. Forskerne gir regjeringene Brundtland (Ap) og Willoch (H) har fått æren for at de rikes andel av inntektene økt fra 4 til 8 prosent de siste 15 årene. Vi må tilbake til før krigen for å finne så mye rikdom konsentrert i én prosent av befolkningen som i dag, heter det i artikkelen fra NTB.

Planøkonomien

Før 1905 mottok den ene prosenten rikeste de 20 prosent av totalinntekten. Frem til 1980-tallet var deres andel av totalinntekten falt til om lag 4 prosent. Den planøkonomiske styringen etter 1945 har mye av skylden for at rikingene mistet så mye av totalinntekten. Progressiv skatt og utbygging av velferdsstaten førte til fall i inntektsandelen for de rikeste familiene. Men spesielt skattereformen fra 1992 åpnet for at kapitaleiere igjen fikk en større andel av totalinntektene i samfunnet, skriver NTB. I forhold til metodiske problemer er også andre begreper for inntekt beregnet, men trenden er den samme: De rike blir rikere.

En pris å betale

Det blir de også i EU-området, og ikke minst i USA, hvor trenden først ble observert. Men med en global økonomi og fri flyt av det meste, er de politiske virkemidlene for en utjevningspolitikk redusert - i hvert fall i forhold til ta mer fra de rikeste. Deres kapital er mobil. Et skrik om å «flå» dem - ett år før et stortingsvalg - burde ikke skremme dem. Derimot burde det skremme alle med midlere inntekter. De kan ikke flytte sine verdier. De kan «flås». Det er de som ender opp med regningen. Hver gang noen skal «flås». Å bli harselert med av Martin Kolberg bør være en liten pris å betale for rikingene for å beholde alle milliardene intakt, uansett utfall av det kommende valg.