Rettssak venter Røkke

Ikke før har støvet lagt seg etter årets store industrithriller mellom Kværner og Kjell Inge Røkke, så braker det løs på nytt for Røkke. For etter en meget drøy ventetid, er det omsider duket for rettsoppgjøret etter Kjell Inge Røkkes tvangsinnløsning av de aksjonærene i Aker RGI som nektet å ta imot hans tilbud.

Og det er ikke snakk om noen liten aksjonærgruppe. Over 1500 småaksjonærer med Folketrygdfondet i spissen står bak stevningen av Røkke og kravet om et langt bedre oppgjør enn de totalt 690 millioner kronene han var villig til å gi for å få full kontroll over selskapet.

UTHALINGSTAKTIKK

- Egentlig var det enda flere aksjonærer som ville gå til sak mot Røkke, men disse trakk seg fordi de visste at saken kunne ta så lang tid, sier Tråseth.

Han mener det er prinsipielt svært betenkelig at tvangsinnløsningssaker tar så lang tid før de kommer opp i rettssystemet. Mange orker ikke ta belastningen ved å fryse pengene sine så lenge, og uthalingen taler som regel til tvangsutløsers fordel.

- For aksjonærdemokratiet er dette svært negativt.

Så har det også gått nesten to år siden Røkke valgte å tvangsutløse aksjonærene i det som skulle bli moldenserens eget heleide norske industriselskap. 7. februar 2000 vedtok Kjell Inge Røkke og hans private selskap TRG å tvangsinnløse de resterende minoritetsaksjonærene i Aker RGI. Tidligere på dagen hadde regjeringen ved næringsminister Lars Sponheim gitt ham grønt lys for hans erverv av rundt 25 prosent av aksjene i selskapet. For Røkke var dagen lys.

TRO PÅ RØKKE

Samme dag ble derimot en helt annen form for merkedag for de mange store og små aksjonærene i industriselskapet Aker RGI som hadde hatt stor tro på den nye industribyggeren. De hadde møtt opp i hopetall da den nye giganten ble presentert og de hadde satset. Mens hovedaksjonær og etter hvert eneaksjonær Røkke ga beskjed til Oslo Børs om å stryke selskapet fra børsnotering - siste handel ble gjort til kurs 100,50 pr. aksje - satt mange av hans tidligere medaksjonærer igjen som noen store spørsmålstegn.

- Man skal være klar over at svært mange av dem som satset penger på Aker RGI, var mennesker som stolte fullt og fast på Røkke. Da Røkke og Gjelsten gikk ut og presenterte det nye selskapet, viste de til sine tidligere suksesser. På den måten fikk de med seg mange aksjonærer, sier Tråseth.

Han viser til at mange følte at de var ubetydelige når Røkke ikke hadde bruk for pengene deres lenger.

- Når det skulle høstes fikk de ikke være med mer. Da ble de bare hevet vekk, sier han.

FOLKETRYGDFONDET RASTE

Røkke tilbød 105 kroner for A-aksjene og 97 kroner for B-aksjene i Aker RGI. Det omfattet 5,5 millioner A-aksjer og 1,1 millioner B-aksjer og innebar en utgift for ham på 690 millioner kroner. Småsparerne hadde to måneder på seg til en eventuell anke. Folketrygdfondet, som satt med 3,8 prosent av aksjene i Aker RGI, var raskt ute med å varsle at de ville gå til retten for å kreve et rettslig skjønn. Fondet fikk raskt med seg en rekke andre.

De tvangsutløste aksjonærene mente den virkelige verdien av selskapet tilsvarte en langt høyere aksjekurs enn tilbudet Røkke hadde kommet med til dem. De pekte på at utviklingen i selskapet, blant annet ved salget av dypvannsdivisjonen i Aker Maritime (der Aker RGI er hovedaksjonær) ga støtte til en slik oppfatning. Det gjelder på samme måte det nye tilbudet til aksjonærene i Aker Maritime i forbindelse med Kværnersaken.

GA SEG IKKE

Det var for øvrig ikke første gang Røkke hadde prøvd på å innløse småaksjonærene i Aker RGI. I november året før måtte Røkke oppgi et forsøk på å tvangutløse aksjonærene, etter at en gruppe aksjonærer bestred Røkkes rett til tvangsinnløsning fordi selskapet hans ikke hadde fått godkjent sitt aksjeerverv fra 63,5 til 88 prosent av aksjene i Aker RGI. Minoritetsaksjonærene fikk da namsrettens medhold i dette synet.

STADIG AKSJONÆRMISTILLIT

Tilfellet Aker RGI er heller ikke enestående når det gjelder Røkke og forholdet til småaksjonærene. Historien om Norway Seafoods er en ren parallell til den historien som nå skal rulles opp for retten. For også Røkkes fiskeriselskap ble lansert med brask og bram og interesserte aksjonærer ble forespeilt den helt store avkastningen.

Da småaksjonærene i Norway Seafoods ble tvangsutløst påsken for to år siden, må det ha vært ved bruk av den tilnærmet perfekte timingen. For driften gikk så godt som i null, utsiktene var dårlige og aksjene svært lite verdt, hevdet selskapet. Det viste til at markedsmulighetene til Norway Seafoods ble sterkt forringet i og med den nye amerikanske lovgivningen rundt fiske i den amerikanske delen av Barentshavet.

Også her ble det rettssak mellom Røkke og de øvrige aksjonærene - bortsett fra Orkla som fikk en egen avtale. Nå vant de aksjonærene som gikk til sak og som ikke var fornøyd med oppgjøret frem i retten. Men saken er som kjent anket av Røkke, og skal også opp på nyåret. Her er det kanskje ikke like fordelaktig med lang ventetid, for mens tiden har gått, har verdien på fiskingen steget betraktelig. Siste kvartalsresultat varslet om solide overskudd.

- Her viste det seg altså å ligge enorme gevinster, mens selskapet sa det nærmest ikke var noe å hente, sier Tråseth. Han mener vurderingene som ble gjort av Røkke her er med på å styrke Aker RGI-saken ytterligere.

- Hvordan oppfatter du Kjell Inge Røkkes forhold til øvrige aksjonærer og dermed aksjonærdemokratiet?

- Det er betent. Den måten Røkke har gått frem på er svært betenkelig og har ført til stor frustrasjon og mistillit fra aksjonærhold. Under den ekstraordinære generalforsamlingen i Kværner i slutten av november var det jo forbausende mange som stemte blankt. Det sier jo sitt om mistillit.

- Hvordan bør de andre aksjonærene i Kværner forholde seg til Røkke? Kan de også regne med å bli tvangutløst?

- Røkke har på spørsmål fra Kværner-aksjonærer sagt at de ikke har noe å frykte. I henvendelser til de andre aksjonærene sier han også «kjære medaksjonær». Det er vanskelig å vite hva han mener med det, om han mener noe i det hele tatt.

Tråseth sier aksjonærforeningen likevel har valgt å tro på Røkkes hensikter med Kværner inntil noe annet er bevist.

- Historien sier noe annet, men vi kan jo håpe han har lært noe av sine tidligere erfaringer. Men det betyr at han må vise resultater hvis han er interessert i tillit. I Kværner har han 25.000 aksjonærer å forholde seg til, det er viktig at han holder en åpen dialog.

TREKK ANKEN

Tråseth mener en måte å gjenskape tilliten på er å trekke anken i forhold til Norway Seafoods - aksjonærene.

- Han har en mulighet her, og symboleffekten av noe sånt vil være svært stor, sier Tråseth.