Restaurantrazzia

Det er kveld i Oslo, tid for å gå ut. I Skovveien er det folksomt, men på restaurant La Tavola i nummer 1 er det ikke mange gjester. For den italienske restauranten tilbyr pastaretter og sydlandsk atmosfære i hard konkurranse med svært mange andre lignende spisesteder. Det hender nok at pastaen blir kald. På kjøkkenet.

HEKTISK

I Oslogate 18b er stemningen en annen. I pizzabakeriet Pizza Mc Andrew’s DA, skjult bak Gamlebyen Mat og Vinhus, råder det hektisk aktivitet. Der har Næringsmiddeltilsynet krevd stengning av virksomheten tidligere på dagen. Årsak; svært uhygieniske forhold.

Problemet er bare at pizzaovnen fortsatt er varm, og at mannen som i ly av mørket løper ut bakveien med en pizzabag, blir observert av de samme myndighetene. Samt arbeidstilsyn, tollvesen, brannvesen og arbeidsdepartementets kvinne som er på observasjonstur. Klart uflaks.

- Vi er bare her for å hjelpe til å rydde opp, sier den pakistanske horden av menn vi treffer i bakeriet, med de mest fårete smil. De er visst egentlig drosjesjåfører hele bunten og bare så vidt innom. Slett ikke ute for å kjøre pizza. Vi blir nesten sjarmert. Arbeidstilsyn og tollvesen sjekker legitimasjon og arbeidstillatelser.

SKREMT

I Storgata 41 råder også stillheten. I den vietnamesiske restauranten Mai står nesten alle bordene tomme, som i Skovveien. Kontrasten er voldsom, når teamet «vårt» entrer inn. Ordbruken deretter.

- Vet dere ikke at dere skremmer gjestene når dere kommer inn på den måten. Daglig leder Cathrine Thu Van Nguyen er ikke nådig.

Hun har ennå ikke mottatt stengningsvedtaket, og hun forklarer kort at alle de ansatte har arbeidsavtalene i orden. Blant annet mor Bai Ti, som riktignok ikke snakker særlig mye norsk og er vanskelig å få noe ut av.

Hun har også forklart at lillesøster som sto inne på kjøkkenet da vi kom inn slett ikke arbeider der. Hun er bare på besøk, og hun bor rent midlertidig i etasjen over. Hun har for øvrig ikke arbeidstillatelse viser det seg, og hun venter på søknad om oppholdstillatelse. Ingen situasjon å misunne. Lillesøster ser ikke glad ut. Ikke mor heller.

700 INNVANDRER-
RESTAURANTER

La Tavola, Pizza Mac Andrew’s DA og Mai restaurant, er tre av totalt 700 Oslo-restauranter drevet av innvandrere. Det skjer i øyeblikket en veldig utvikling i næringen. Aldri har hovedstaden hatt så mange restauranter, aldri har så mange vært ikke-norske. Faktisk utgjør de innvandrerdrevne restaurantene over 70 prosent av det totale bildet, og de er ikke bare sentrert til Grønland og øvrige østre bydeler. De er overalt.

Vietnameserne, kineserne og pakistanerne vi traff på de tre etablissementene på kveldens runde, representerer også sentrale land som i øyeblikket tilbereder din mat, din servering og tar seg av rengjøringen etter deg. Når du avlegger et besøk. Av de nærmere 15.000 som har sitt arbeid i restaurantnæringen i Oslo, blir stadig færre norske.

Derfor er det ikke så rart at razziaer myndighetene foretar i stor grad rammer innvandrerrestaurantene. Som denne kvelden. Heller ikke er det noe uvanlig i at tre restauranter stenges, to med øyeblikkelig virkning, en med en fjorten dagers frist. Av totalt seks kontrollerte. Eller at ingen slipper unna uten diverse pålegg.

- Det er ikke noe spesielt eller overraskende ved at vi stenger tre av seks restauranter som vi kontrollerer, det har ofte vært verre. Det er bare så synd at når vi stenger en restaurant, så gror det opp en annen. Det sier inspektør Øyvind Herness i Arbeidstilsynet. Han står i spissen for den opprydningen som skjer for å endre den kulturen, eller ukulturen, som brer om seg i Oslo i øyeblikket med rekordtempo.

IKKE RASIST

Herness vil ikke bli stemplet som rasist, og understreker at det finnes mange norske restauranter der forholdene er kritikkverdige.

- Det mest spesielle ved innvandrerrestaurantene er nok at eierne kan så dårlig norsk og så altfor lite om norsk lovverk. Det er et faktum at svært få av restauranteierne følger norsk lovgivning, sier han. Desto verre når det er så mange av dem.

Ifølge Arbeidstilsynets mann bryter halvparten av de 700 restaurantene arbeidsmiljøloven på vesentlige punkter. Mange aner ikke hva arbeidsmiljøloven er, de vet ikke at det er lovpålagt med skriftlige arbeidsavtaler for alle ansatte. De har ikke hørt om verneombud, ferielov, internkontroller, vaktlister eller hygieneforskrifter.

- Minst 175 av dem er regelrette kjeltringer. De benytter seg av svart arbeid bevisst, for eksempel av folk som er sykmeldte fra andre jobber, sier Herness. På sine månedlige kontroller opplever han at hver eneste restaurant får skrevet ut pålegg, mange hele smørbrødlister. I fjor besøkte han 123 steder - alle fikk pålegg. Nesten alle var innvandrerdrevne.

50 KRONER TIMEN

- Dessuten drives det gjennomgående underbetaling av ansatte. Lønnsnivået ligger nok mellom 50 og 80 kroner i timen. Det er ingen norsk lov som angir en minstesats, derfor er ikke dette ulovlig. Men det er lovpålagt med overtidsbetaling i helligdager som 1.mai og 17.mai, og dette er det mange som gir blaffen i, sier han.

Det er også et gjennomgående trekk ved innvandrerrestaurantene at ingen av de etter hvert tusenvis av ansatte er fagorganiserte. Heller ikke er eierne organisert i noen arbeidsgiverforening.

En pakistansk restauranteier er konge på haugen, og føler ikke ansvar for de ansattes rettigheter.

- Etter et helt liv i Norge, er det fortsatt deres regler som gjelder, sier Herness.

MADRASS PÅ BAKROMMET

Bruken av ulovlig arbeidskraft er også blitt et stort problem for politiet. En av årsakene er alle asylsøkerne som har fått avslag på opphold i Norge og som likevel ikke forlater landet. De får ikke sosialhjelp eller annen økonomisk bistand i Norge. Ifølge fremmedpolitiet dreier det seg om mange, som tar den jobben de får for å overleve. Og som dermed er helt i lomma på arbeidsgiver, som vet at de når som helst kan regne med å bli kastet ut.

- Vi fant fire madrasser på kjøkkenet. Og fire asiatiske menn som ikke hadde arbeids- eller oppholdstillatelsen i orden. Mannen som eide stedet var fra samme land. Det så for øvrig ut som en svinesti der. De fire er nå kastet ut av landet og eieren politianmeldt for bruk av ulovlig arbeidskraft. Det sier politiavdelingssjef Torstein Næss i Fremmedpolitiet.

Fremmedpolitiet måtte si nei til kveldens razzia med arbeidstilsynet fordi arbeidet med å oppspore asylsøkere som skal kastes ut prioriteres. Næss kan vise til at fremmedpolitiet i fjor mottok i underkant av 100 anmeldelser for bruk av ulovlig arbeidskraft i Oslo, og at det trolig er store mørketall i tillegg.

- Vi har ikke kapasitet til å prioritere arbeidet med avdekking av ulovlig arbeidskraft i Oslos restaurantbransje, men burde nok se nærmere på det, sier han.

ROTTER HER?

Det er når næringsmiddelkontrollens folk ber om å få se matlageret, at bråket begynner i Mai restaurant i Storgata.

For å komme til lageret, må man ta opp en lem og entre en bratt trapp ned i kjelleren. Omtrent som på hytta, tenker jeg. Bortsett fra at den trappen fyker vi ikke opp og ned hele dagen. Dessuten har det bare vært en eneste liten fjellmus på besøk der en gang. Her er det noe større på gang.

- Det der er rottebæsj, massevis. Innimellom sekker med ris og korn. Meget smittefarlig, og svært betenkelig, konstaterer gruppeleder Ståle F. Sundseth i Næringsmiddeltilsynet og peker. Svære klumper ligger strødd. Veggene rundt matlageret er det store hull i. Lett å spasere inn og ut for skadedyrene.

Vi ser riktignok ikke noen rotter der og da. Heldigvis for så vidt, selv om vi ikke har prøvesmakt maten.

- Oslo er full av rotter. Den som skal drive restaurant, må ta hensyn til det og isolere fullstendig, sier næringsmiddelkontrollens mann. Og gir den vietnamesiske kvinnen den triste beskjed; Steng kjøkkenet! Med en gang! Smittefaren fra rottene er overhengende og kan gi alvorlige magelidelser. Dessuten er kjøkkenet skittent og må vaskes ned. Det kan ikke serveres mat der!

Om det eneste paret med spisende gjester får risen i halsen, vet vi ikke. Men at restauranteier ikke er enig i myndighetenes vurderinger, kommer klart frem.

- Nei! For det første så visste vi ikke at det var noen rotter der, dessuten er de i kjelleren og ikke på kjøkkenet. For det andre så er det ingen gjester som har klaget på maten. Da kan det vel ikke være så farlig?

Uten videre argumentasjon, får den unge vietnamesiske kvinnen beskjed om hvor hun kan klage og at hun har så lang frist. Hun har fått mye å tenke på. Og mens lovens lange arm trekker seg puljevis ut og nedover trappene, høres ivrig diskusjon. På vietnamesisk. Rottene holder seg i skinnet.

GODT KRYDRET PIZZA

At sterkt krydder holder lukten av bedervet mat borte, er et gammelt råd. Så kan også ha vært tilfelle med pizzaene fra take away-bakeriet i Oslogate. For der hadde det visst heller ikke kommet klager.

Uansett, det godt brukte pizzakjøkkenet var så møkkete at det var liten tvil om at stengning var det eneste rette. Noe eieren av stedet, Mohammed Akhar som Arbeidstilsynets mann omsider fant frem til blant alle de pakistanske vennene som var stuet sammen, sa seg enig i.

- Det var fryktelig da vi tok over i november. Dere skulle sett. Det er blitt myye bedre nå!

Han ser på oss med noen svært uskyldsbrune øyne og ser også unnskyldende uvitende ut når brannvesenets mann sier gassflaskene som står stablet på kjøkkenet utgjør en stor eksplosjonsfare og må ut umiddelbart. Nå!

Mannen lemper i vei.

Men når Arbeidstilsynet spør om arbeidsavtaler og internkontroll, blir det vanskeligere. For «internkontroll», det vet han ikke hva er. - Jeg har prøvd å finne ut av ting, men den eneste beskjeden jeg får, er å se i telefonkatalogens gole sider, sier han. Og slår ut med hendene.

Vi prøver likevel med våre spørsmål;

- Fagforening? Er de tre ansatte hos deg fagorganiserte?

- Hva er det for noe? Fagforening?

Vi spør ikke mer, men overlater Mohammed og hans hjelpere til det ennå varme pizzabakeriet i Oslogate, og til kvelden som med ett er blitt svart. Tenker at, vi kan jo komme tilbake om en stund for å se om de får det til. Lurer på hvordan det lar seg gjøre at en mann som kan så lite norsk og såpass lite om norske regler har fått tillatelse til i det hele tatt å drive.

FRAM MED BREKKJERNET

I Skovveien må eier og daglig leder Zhilun Wang frem med brekkjernet. Han har nemlig spikret fast en av restaurantens rømningsveier fordi det trakk sånn på gjestene.

- Det må vekk, sier brannvesenets mann. Wang bedyrer at det skal være det første han gjør når han kommer i morgen. Prøver å ta det med fatning, når norske myndigheter representert ved et titall personer, pluss journalist og fotograf plutselig kommer rushende inn i restauranten hans.

- Nå! Med en gang! Er den klare beskjeden. Kineseren lunker ut på bakrommet for å finne et brekkjern. Skuler bort på det spisende paret rett ved. Det eneste - for øvrig. De på sin side har vel fått med seg at det er noe spesielt på gang når husets vert må bytte ut spisekartet med verktøy av helt annen kaliber.

Den kinesiske brekkjernseksperten har lang fartstid i Norge, får vi høre etter at oppdraget for brannvesenet er fullført. Ti år totalt, seks år her i Skovveien. Norsken er imidlertid fortsatt ikke til stående.

Hvor lenge de andre hjelperne hans har vært her, er umulig å få ut av dem. For de kan jo ikke norsk. Mens den kinesiske kvinnen i resepsjonen først gjør så godt hun kan for å vise oss vei til et bord, blir hun rådvill når vi spør når hun kom hit og hvordan det skjedde. For ikke å snakke om hvordan hun trives og hvor mye hun tjener. Eller om hun ble hentet til Norge av Wang.

Den kinesiske kokken kan ikke et eneste ord norsk, heller ikke ordet «union» når vi prøver oss med litt engelsk. Tror nok heller at helvetes tid er nær. Mens sjef Wang husjer ham av gårde og sier fagforening, jo det har vi kan du skjønne.

Ifølge Wang har kokken vært her i et års tid og er hentet inn på spesialkontrakt fra Kina fordi det er manko på kokker. Han skal etter forholdene ha det bra, sier Wang, men legger til at det er jo ikke så mange penger å tjene nå. Vi må med andre ord sjekke kokkens status på annet vis, dersom vi vil ha noe mer eksakt. Og tallenes tale er klare, for i regnskapet til La Tavola står det: Lønn til kokk; 10.000 kroner i måneden. Brutto!

Det er likevel ikke vanskelig å forstå at det ikke er bare - bare for restauranteier Wang heller. For ifølge kineseren skal gårdeier ha 66.000 kroner i måneden i leie, og de ansatte skal altså ha sitt.

GAMMEL MAT

I tillegg skal menyen sitte. Som det står på reklameskiltet til La Tavola;

«Kom og prøv et italiensk kjøkken på sitt beste». Hvorfor han da så absolutt må ha en kinesisk og ikke en italiensk kokk ser vi som formålsløst å prøve å få svar på. For enten så vil han ikke svare, eller så kan han ikke.

Heller ikke Arbeidstilsynets mann har noe videre hell med seg.

- Arbeidskontrakt? Internkontroll? Skjønner ikke, hva er det for noe?

- Det går ikke så veeeldig bra, sier Wang.

På kjøkkenet finnes fløte som er gått ut på dato og en kjøttsaus som oppbevares alt annet enn forskriftsmessig. Så må den også vente lenge på å bli solgt.

Vi bukkes ut av en ennå smilende kineser. Som har fått fjorten dagers frist på seg til få alt i forskriftsmessig stand, og som ennå ikke trenger å be gjestene om å gå. Kanskje vil han klare det.

RESTAURANTSANERING

Den erfarne tilsynsmannen er oppgitt. Det er så mange steder de har fått tips om at noe er galt. Så mange steder de skulle vært.

Det er ikke lenger nødvendig med noe fagbrev, det som kreves er en kunnskapstest. Tilsynspersonellet undrer seg over hvordan de klarer kunnskapstesten og etableringsprøven man må gjennomføre. Stryker man en gang, kan man prøve seg igjen. I tillegg er det svært mange som endrer navn eller selskap uten å melde fra, og driften kan opprettholdes lenge uten at noen merker det.

Oslo kommunes næringsetat er ansvarlig for å gi bevillinger. Direktør Edith Grung Olsen sier etaten er klar over at dette er en bransje hvor det foregår mye rart, og at de forsøker å gjøre noe med det. En razzia nylig førte til at 31 av 150 utesteder ble stengt. 14 ble politianmeldt for ulovlig drift og 79 ble innrapportert til skatte- og avgiftsmyndighetene. Etter aksjonen kom det inn 30 nye søknader om bevilling. Etaten har valgt ikke å gå ut med navnene på restaurantene.

Når vi konfronterer henne med innvandrer-restauranteiernes dårlige norsk, viser hun til kunnskapstesten og etablererprøven, før de får bevilling. Spørsmålene gjelder lover og regler i bransjen, og de er på norsk for å teste språket. Så det burde jo være greit. Ikke vet vi.

UT BAKDØRA

Det er imidlertid ennå ikke midnatt, og vårt kontrollteam vil ha med seg et siste restaurantbesøk. På restaurant Bambus i Kirkeveien er det fullt liv. Men vi får så vidt lukket døren til kjøkkenet før tollvesenets mann oppdager to vietnamesiske damer som løper ut bakveien. Og som noe senere kommer bararmet inn igjen hoveddøren og setter seg ved bardisken.

- Vel, vi kan jo ikke bevise at de jobber her. Men jeg vil gjøre vertinnen oppmerksom på at de kommer til å få jevnlige besøk av Fremmedpolitiet i tiden fremover, sier inspektør Herness.

Så går han. Det er nok varsler for denne kvelden, men det vil helt sikkert bli flere.