Rekordoppgang for indikatoren

@img:1:right:width=279,size=original@ Den stiger fra -1,5 i mai, til utrolige 23,7 denne gangen. Dette er en formidabel oppgang. Hele 25,2 poeng. Det nærmeste vi kommer en lignende oppgang er økningen mellom målingene i mai og august i 1993. Men heller ikke den kan måle seg med den positive oppgangen vi nå ser.

Oppgangen er stor også for den sesongjusterte indikatoren, men den gjør ikke et historisk stort hopp, slik den ujusterte gjør.

Den justerte indikatoren havner på 11,56 poeng. Det er lavere enn for den ujusterte indikatoren.

SESONG OG JUSTERING

Det er flere grunner til at det er såpass stor forskjell på de ujusterte og justerte tallene denne gangen. For det første spiller sesongsvigningene inn. Augustmålingen er vanligvis mer positiv en maimålingen. Vi får ofte en oppgang. Kanskje ferien spiller inn, og at folk dermed er gjennomgående mer positive etter å ha kost seg i godværet.

Denne gangen blir indikatoren også kraftig trendjustert. De som følger nøye med husker at vi i mai fortalte om den verste målingen på 10 år (for de justerte tallene). I artikkelen skrev vi: «Og uansett om det for øyeblikket kan virke som om fallet har avtatt noe i styrke, er det lite som skulle tilsi at vi vil få en snarlig oppgang». I etterpåklokskapens lys kan det virke som vi ikke så skiftet. Det vi trodde var en stabiliseringen av fallet, ser mer og mer ut som et skift. Trenden var snudd allerede da. Dette har de nye sesongjusteringene tatt høyde for (se også egen boks om justeringene). Dermed hadde vi ikke en nedgang forrige gang, men heller en liten oppgang. Slikt er lettere å se i etterkant. Men det hele fører til at tallene denne gangen følger en allerede påbegynt trend, og dermed justeres noe ned.

Tallene modereres også denne gangen med basis i historiske tall. Litt populært kan man si at tallene denne gangen er litt for gode til å være sanne. Svært store endringer modereres, og det er unormalt med så stor optimisme. For eksempel kan det skyldes en umiddelbar effekt etter en ny rentenedgang, og dermed bør tallene modereres.

@img:2:right:width=168,size=original@VI TROR IGJEN PÅ NORGE

Selv om tallene justeres noe ned, er vi vitne til en kjempe-oppgang. Flere av de fem underindikatorene opplever betydelige løft. Både indikatoren som viser vår oppfatning av situasjonen til landet i året som har vært, og den som viser forventingene våre til landet i året som kommer, har steget. Vi må et år tilbake for å finne tilsvarende positiv vurdering av året som gikk (justert havner denne på 3,3).

Indikatoren som måler fremtidstroen vår har på sin side aldri steget tilsvarende tidligere. Og det er klart av vi ser på landet med nye øyne. Spørsmålet man kan stille seg er hva er egentlig endret siden sist?

Sentralt står er rentenedgangen og virkningene av den. Nå har vi begynt å merke de endringene som er foretatt siden desember i fjor. Bedriftenes finanskostnader er reduserte. Stadige rentenedsettelser, og løfter om nye, har også ført til at den norske kronen er betydelig svekket siden nyttår. Dette gjør at det er lettere for bedrifter å få solgt varene sine, både i utlandet og i Norge. Alt dette gjør at oppslagene om bedrifter som velger å flytte produksjonen til ut av landet, kommer sjeldnere.

Samtidig har det kommet signaler om at arbeidsledigheten er i ferd med å stabilisere seg. Økningen er ikke like stor som tidligere. Næringslivet er igjen i ferd med å ta seg oppover og kanskje er bunnen nådd.

Børsen har også steget kraftig siden årets start, og den er 50 prosent opp siden bunnen i begynnelsen av mars. Det som mange trodde bare var et blaff, ligner sterkt et skifte, og gjør at vi ikke innløser fondsandelene våre. Innløsningen av aksjefond i juli er den laveste siden Verdipapirfondenes Forening startet registreringen i 1998. Nå er det nettotegning.

Selv om folket nå har sett lyset, er ikke signalene entydig positive. Tall fra SSB viser at andre kvartal fortsatt var svakt for industrien. De var fortsatt rammet av ordretørke, og trenden var negativ. Optimismen var ikke stor. Og selv om arbeidsledigheten er i ferd med å stabilisere seg, er den fortsatt høy. Og høyt utdannende og unge har stadig vanskelig med å finne seg arbeid. Sammen med en svingende kronekurs, finnes det fortsatt noen skjær i sjøen.

KJØPEFESTEN KAN IGJEN STARTE

En annen indikator som sterkt bidrar til at Forventningsindikatoren stiger så kraftig denne gangen, er delindikatoren som svarer på spørsmålet «tror du at det nå er et godt tidspunkt for befolkningen generelt å kjøpe større husholdningsartikler?». Stadig flere tror at det er nå du må slå til. Det er vanskelig å ikke skylde på renten også her. Og de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er mange som ikke bare svarer ja på det omtalte spørsmålet, men som også springer ut i butikkene. SSB-tall for juli viser at omsetningen i detaljhandelen økte med 0,4 prosent i forholdt til fjoråret. Det var ventet svakere tall. Volumøkningen var på 7 prosent i forholdt til samme tid i 2002. Enkelte økonomer har allerede antydet at kjøpefesten har startet.

TROR OGSÅ PÅ VÅR EGEN ØKONOMI

Skal vi tro tillitten til vår egen økonomi, er det lite som kommer til å stoppe kjøpefesten. Vi føler at vi har fått betydelig bedre økonomi i året som gikk (opp nesten 10 poeng), samtidig som vi har god tro på vår egen økonomi i året som kommer. Delindikatoren som måler dette holder seg stabil på i overkant av 25,9 poeng.

Det er nok flere grunner til at vi føler at økonomien har bedret seg i året som gikk. Renten kan nevnes til det kjedsommelige. Samtidig har lønnsveksten ikke vært stor, men tall viser at ansatte i industrien hadde en vekst på 5,3 prosent fra første kvartal 2002 til første kvartal i år. Med en prisstigning på 1,5 prosent det siste året kan dette bety at mange har fått en fin reallønnsvekst.

Nå tyder det også på at boligprisene igjen stiger noe. Det hjelper alltid på formuefølelsen.

Den eneste indikatoren som ikke endrer seg mye, er den som måler forventingene til egen økonomi i året som kommer. Det er ofte få faktorer som endrer den personlige økonomien. Går bedriftene bedre, tjener ikke mange personer særlig mer. Går bedriftene dårlig, taper ikke mange personer på det - dersom de ikke mister jobben. Nå er vi kanskje kommet til et punkt hvor færre også er redde for jobbene sine.

Litt om sesong- og trendjusteringene

TNS Gallup sesongjusterer tallene etter det som i «dagligtale» kalles en ARIMA X-12 modell. Teorien er at tidsserien kan deles inn i tre deler, Trend, sesongsvigninger og den irregulære delen. Sistnevnte er selve stemningsendringene, og er variasjoner som ikke er forutsigbare i modellen. Det kan være tilfeldige variasjoner eller unormale hendelser. Våre justerte tall tar vekk sesongvariasjonene og trend, slik at vi sitter igjen med den irregulære delen.

Det er en større usikkerhet ved de sist observerte tallene (justerte tall). Dette skyldes at de kun er basert på fortiden, mens tidligere observasjoner (de midt i tallrekken) er basert både på fortid og fremtid. Derfor revideres tallene ved hver ny observasjon. Slik kan man også få bekreftet om store avvik fra den nåværende trenden virkelig indikerer trendskifter.