Rekordinvesteringer i industrien

Mens møbelansatte på Sunnmøre forbereder sin siste arbeidsdag, går ansatte i aluminiumsbedriften SØRAL i Hardangerfjorden i Sunnhordland i døgnkontinuerlige skift. En ikke liten del av innbyggerne i vestlandskommunen Husnes har sitt daglige virke innenfor gjerdene her. Mens de norske møbelbedriftene dukker opp igjen i Baltikum med ansatte til en tidel av prisen, vokser den norske aluminiumsbedriften. I Norge.

SÅ DET SUSER

Sør-Norge Aluminium, SØRAL, er Norges fjerde største aluminiumsbedrift. Den 40 år gamle bedriften eies i dag av Hydro Aluminium og Alcan Aluminium og produserer aluminiumsprodukter som i hovedsak går til bygningsindustrien og transportindustrien i Europa. Siste årsregnskap viste en fortjenestemargin på over tyve prosent av en omsetning på to milliarder kroner. Rekordstort for bedriften og svært bra i norsk sammenheng.

Også SØRAL har fått merke effekten av stigende kronekurs og dårligere etterspørsel. Første halvår i år viste en omsetning på 853 millioner kroner og en resultatmargin på 13 prosent. Langt dårligere enn i fjor, men fortsatt ingen grunn til stor bekymring.

I stedet for å flagge ut, har hardangerbedriften satset knallhardt på utvikling av bedriften i Norge. Nylig sto 80 nye smelteovner og ny teknologi til en verdi av 600 millioner kroner ferdig til bruk. Med ytterligere investeringer i nytt støperi før det, har bedriften investert 1,5 milliarder kroner over den siste tiårssperioden. En tipp topp kai nær anlegget gjør transport av råvaren oxid til Husnes og ferdige produkter til kontinentet effektivt.

ANSATTE BARBERES

Resultatet har vært en enorm økning i produktiviteten. Kapasiteten har gått fra 68.000 tonn aluminium til 162.000 tonn, dvs. mer enn en dobling. I tillegg har SØRAL spesialisert seg på å dekke visse segmenter av aluminiumsindustrien.

For de mer enn 500 ansatte var effekten av investeringene i Norge todelt. Den nye teknologien og effektiviseringen gjorde det mulig for bedriften å spare inn store lønnskostnader. For de ansatte betydde det at 100 måtte gå, og i dag teller de rundt 400.

- For å være med i konkurransen på det internasjonale markedet, må bedriften effektiviseres så langt det lar seg gjøre. I det ligger en nødvendig nedbemanning. Det sier administrerende direktør Jan Ytredal. Han beskriver SØRAL som en 40 år gammel bedrift som er oppgradert hele veien og som nå er så moderne som det i øyeblikket går an å bli.

- Stadig flere bedrifter flagger ut, vurderte dere det samme før dere gjorde investeringene i Husnes?

- Nei, det gikk så bra og vi har vært så langt fremme teknologisk, at det var naturlig å satse videre her. Men det satses så mye i aluminiumsindustrien verden over at eierne våre helt klart vil vurdere andre muligheter ved neste korsvei, sier han.

- Hvordan har årets lønnsoppgjør, høy kronekurs og rente slått ut for dere?

- Lønnsoppgjøret har vært av begrenset betydning, selv om det betyr noe. Fordi vi kjøper råvarer ute, har heller ikke kronekursen vært avgjørende. For oss som en kraftkrevende industri er det store problemet det uføret landet har kjørt seg inn i når det gjelder tilgangen på kraft. At energirike Norge må importere kraft er utrolig og problematisk. Jeg forlanger ikke subsidiert strøm, men det er lite tilfredsstillende at vi må kjøpe dyrere kraft utenlands når det ikke burde vært nødvendig.

- Hvordan vurderer du fremtiden til SØRAL i Norge?

- Det går jo rimelig bra, og vi er godt posisjonert innen vårt segment. Men en fremtid i Norge må innebære god tilgang på energi, og den forutsetter også en stadig reduksjon av antallet ansatte for å holde produktiviteten oppe, sier Ytredal.

MÅ FORSVINNE

Ytredal får langt på vei følge av klubbformann Finn Are Berntzen i Husnes kjemiske fagforening. - Det er selvfølgelig synd at vi blir færre. Men det er en realitet at det må en rasjonalisering til for å sikre bedriften, derfor må vi finne oss i det, sier Berntzen.

De 100 ansatte som i denne omgang forsvinner, skal i hovedsak fjernes gjennom naturlig avgang. Til nå har SØRAL ikke sagt opp ansatte. Berntzen sier han foreløpig ikke er redd for noen oppsigelser. Det han er redd er politikernes manglende industripolitikk.

HYDRO-PERLE

Hydro Aluminium er Norges største aktør i aluminiumsmarkedet. Det norske selskapet satser stadig mer utenfor landets grenser, likevel blir det foretatt milliardinvesteringer i Norge, og selskapet topper listen over investeringer i industrien her hjemme.

Hydro investerer for 5,6 milliarder kroner i oppgradering av aluminiumsverket på Sunndal i Møre og Romsdal. Byggingen startet i fjor og verket skal være ferdig i 2004. Aluminiumsverket vil bli et av de mest moderne og effektive i sitt slag i verdenssammenheng. Det vil øke kapasiteten fra 160.000 tonn aluminium til 330.000 tonn.

Men selv om kapasiteten dobles, vil antallet ansatte gå ned fra 800 til snaue 700.

- Hvorfor velger Hydro å satse så sterkt i Norge, var det ikke fristende å vurdere steder med billigere arbeidskraft og bedre rammebetingelser?

- Jo, vi var jo i gang med et prosjekt på Trinidad. Det ble som kjent stanset, og vi valgte å oppgradere verket i Norge i stedet for å gjøre alle investeringene et nytt verk ville medføre ute, sier informasjonssjefThomas Knutzen i Hydro Aluminium.

LØNNSOMT

Han poengterer at inntjeningen ved å bygge ut i Sunndal er beregnet til å være svært god. Det er på forhånd gjort store investeringer i det norske verket, teknologien og kompetansen er høy og energieffektiviteten likeså. Den rasjonelle driften vil minske lønnskostnadene kraftig. Lønnsomheten er satt til 15 prosent, noe de fleste vil være fornøyd med.

- Har Hydro noen fremtid i Norge?

- Våre investeringer er langsiktige, derfor kan vi ikke bare flytte til Baltikum så snart krona går opp. Det er på den annen side klart at Hydro kommer til å vurdere rammebetingelsene i Norge neste gang selskapet skal gjøre en stor investering. Så vel kostnads- som energisiden og miljøpolitikken vil ha betydning, sier Knutzen.

Med de investeringene som gjøres i øyeblikket, vil Hydros produksjon i Norge nå en topp i 2005, men allerede i 2007 vil det være usikkerhet rundt videre utbygging. Da må det vurderes om deler av hjørnestensbedriftene Høyanger og Årdal skal oppgraderes eller legges ned. Den beslutningen er ikke tatt.

Hydro Aluminium har i dag vel 7000 ansatte i de norske virksomhetene. - Antallet må ned dersom vi skal holde lønnsomheten og produktiviteten oppe. Hvor mye kan vi ikke si nå, sier han.

Det er ikke bare aluminiumsindustrien som tar et løft i Norge i øyeblikket. En del mil lenger nord i havet, utenfor Hammerfest, skal Snøhvitfeltet bygges ut. Her vil det bli investert mange titall milliarder kroner av oljeselskapene, samt store summer av de selskapene som skal foredle gassen på land.

MEST MODERNE

Langt mindre kjent er den utbyggingen som har skjedd i motsatt ende av vårt langstrakte land. På Lindesnes i Vest-Agder har Amersham Health investert 900 millioner kroner i nye produksjonslokaler det siste året. Fabrikken produserer grunnsubstansen til kontrastmidler, og driften er så automatisert at bedriften nå hører med til et av verdens mest moderne og effektive anlegg på sitt område.

- Hvorfor satser dere på økt produksjon i Norge, dere er jo ikke engang norske?

- Fordi det gir den beste lønnsomheten. Vi gjorde en studie av en rekke steder og valget falt på en utbygging av virksomheten på Lindesnes. Selv om lønnsnivået er høyt i Norge, har vi kompetansen her. Det ville vært dyrt og tatt lang tid å lære opp nye ansatte, sier informasjonsdirektør Nancy Tingstad i Amersham.

Til tross for den norske beliggenheten, regner selskapet med en fortjeneste på 25 prosent. Siste halvårsregnskap viste en sterk økning i omsetning og et resultat for Amersham Health på nær tretti prosent. Ifølge Tingstad vil antallet ansatte være stabilt eller gå opp noe, samtidig som investeringene vil øke kapasiteten vesentlig.

LØNNSOM INDUSTRI

Prosessindustrien er landets desidert viktigste eksportindustri. Den står for vel halvparten av all eksport fra landbasert virksomhet, og eksporterte i fjor for 110 milliarder kroner av en totaleksport fra landbasert industri i Norge på rundt 200 milliarder kroner.

Industrien kjennetegnes av at den er kapitalintensiv, krever høy kompetanse og stor grad av forskningsinnsats. På grunn av størrelsen og det beskjedne norske markedet, må den nødvendigvis være eksportrettet. Den er også i stor grad distriktsbasert, nær kraftkilder og med gode transportmuligheter. Den har også to andre viktige kjennetegn; den er lønnsom og den er i vekst.

Kjemisk industri, oljeraffinering, metallurgisk industri, farmasøytisk industri og treforedling omfattes av prosessindustrien. Den sysselsetter ca. 52.000 personer, et tall som stadig synker. På to år er den redusert med 5.000 ansatte.

MILLIARD-INVESTERINGER

I løpet av de ti siste årene har eksporten fra disse bedriftene eksplodert, og den er i dag mer enn fordoblet. Bransjen selv regner med at dette året vil gi en eksport som ligger noe under fjorårets, men ikke noe dramatisk fall.

Årsaken til den veldige eksportutviklingen må tilskrives de investeringene som er gjort i bedriftene i Norge. De siste årene har det vært investert rundt 10 milliarder kroner årlig. Til tross for de usikre rammebetingelsene vil investeringene i år ligge i den samme størrelsesorden.

Per Terje Vold representerer Prosessindustriens Landsforening, PIL, som organiserer industrien og som representerer 750 medlemsbedrifter. Alle kategorisert blant landets største. Vold peker ut aluminiumsverkene og de som videreforedler gass som de store vekstbransjene.

- Når det gjelder aluminiumsindustrien i Norge har vi hatt 15 gode år. Det har vært gjennomgående veldig lønnsomt, da kraftprisene var lave gikk det ekstra bra, sier Vold.

Norge har vært i front innen utvikling av denne industrien i en lang periode. Norge har vel fem prosent av det totale markedet på verdensbasis og denne markedsandelen holder seg. Vold viser til investeringene på Husnes, Hydro Aluminiums satsing på mellom fem og seks milliarder kroner i Sunndalsøra og Elkems store utbygging i Mosjøen.

- Det er ganske bra. Men vi må huske på at det her dreier seg om langsiktig planlegging, det er en kostnadskrevende teknologi, og hele beslutningsprosessen når det gjelder utvikling av denne industrien tar minst fem år å gjennomføre. Globaliseringen og den økende konkurransen gjør også at bedriftene hele tiden vurderer alle muligheter i andre land. Særlig er tilgangen på kraft viktig, sier han. Vold savner en debatt om norsk klimapolitikk og en helhetlig industripolitikk.

De investeringene som har vært gjort har vært meget lukrativ satsing. I fjor tjente aluminiumsindustrien i Norge fire milliarder kroner. I år regner bransjen med en inntjening på tre milliarder, der kronekursen og høy rente må ta mye av skylden. Men fortsatt er det altså mange penger å hente ut.

Investeringene og utbyggingen skjer også samtidig som deler av denne industrien helt eller delvis er blitt stengt ned, som for eksempel Hydro Magnesium i Porsgrunn, Elkem Rana eller Odda smelteverk.

- Hvordan forklarer du at de norske bedriftene har gjort det så bra?

- De har vært flinke til å redusere kostnadene og på den måten fått opp effektiviteten og lønnsomheten. Kompetansen har vi hatt, forskningen på dette området er bra og næringsrettet, og bedriftene har vært raske til å få inn ny teknologi. De er også flinke til å konkurrere ute.

OPPSIGELSER NØDVENDIG

- Du sier at de er flinke til å ta ned kostnader. Hva innebærer det for arbeidsplassene?

- Bare i løpet av de to siste årene har fem tusen arbeidsplasser forsvunnet. Dette har vært en del av omstillingen og bør ikke komme som noen stor overraskelse.

- Er den satsingen som nå gjøres tilstrekkelig til å beholde industrien i Norge?

- Med den positive utviklingen som vi har sett så holder det i dag, Men de som eier må få gode nok rammebetingelser, dersom de skal bli. I tillegg forutsetter suksessen en stadig effektivisering og nedbemanning. Jeg vil anslå minst tusen færre i året i tiden fremover, sier Vold.