Rederiene skylder 15 milliarder

Det er ikke bare spørsmålet om særbehandling som må avklares når regjeringen skal ta stilling til om den særegne skatteordningen for norske rederier skal avvikles eller videreføres. Det er også i aller høyeste grad snakk om penger, mange penger.

Da særordningen ble innført av Stortinget for et drøyt tiår siden etter en lang og hard debatt, ble det besluttet å frita rederiene for vanlig selskapsskatt så lenge ikke selskapet tro ut av ordningen, for eksempel ved å flytte fra landet. I stedet ble selskapene ilagt en tonnasjeavgift, dvs. at de betaler en avgift i forhold til størrelsen på flåten.

Den norske rederiskatteordningen er altså skatteutsettende, ikke skattefri. Det innebærer at selskapene i denne perioden har opparbeidet seg en latent skattegjeld til staten. Ikke minst de siste årene har inntektene vært svært lukrative, med rekordstore inntekter som under normale betingelser skulle vært skattet for.

Ifølge tall fra Finansdepartementet utgjorde skattefordelen til rederiene (beregnet som statens skattetap) 1,5 milliarder kroner i 2005. I 2006 vil det bli enda større, får vi opplyst.

Til sammen blir dette skatteforpliktelser i størrelsesorden 10 til 15 milliarder kroner, opplyser informasjonsjef Runar Malkenes i Finansdepartementet til Økonomisk Rapport. Det er høyst usikkert hva regjeringen vil gjøre med denne skattebomben.

Rederiutvalget går inn for at man ved en overgang til en ordinær selskapsbeskatning ikke må gi endelig skattefritak for skatteforpliktelsen, det må i stedet gis overgangsregler for innbetaling av skatten.

Mindretallet foreslår at den latente skatteforpliktelsen overføres uten skattlegging ved inntreden i en ny ordning som fritar rederiene for skatt også etterskuddsvis, og som bare baseres på en tonnasjeavgift. Det foreslås at det etableres en bindingstid, for eksempel på ti år, for selskap som omfattes av ordningen.

SVs mareritt.

Det er nå over et år siden ekspertutvalget som skulle vurdere den norske skipsfartsbeskatningen, rederiskatteutvalget, la fram sin innstilling om eventuelle endringer i beskatningen av norsk sjøfart. Utvalget var nedsatt av regjeringen Bondevik, og skulle samtidig vurdere hvordan ordningen hadde virket.

Utvalgets flertall gikk inn for å avvikle den særegne ordningen, og viste til at det i dag ikke er grunner til at rederinæringen skal ha særfordeler framfor andre næringer. Mindretallet mente rederiene måtte ha særordninger på linje med andre europeiske sjøfartsnasjoner med liberale ordninger.

SV har hele tiden vært mot ordningen, og viser til at den favoriserer landets rikeste. Da Stortinget vedtok ordningen, var nåværende kunnskapsminister Øystein Djupedal partiets finanspolitiske talsmann på Stortinget, og han gikk langt i å fordømme ordningen.

Finansminister Kristin Halvorsen velger foreløpig å ikke si noe, mens nestleder Audun Lysbakken viderefører partiets motstand mot særfordeler for rederiene. Senterpartiet har på sin side flagget at de fortsatt går for særbehandlingen av rederiene til tross for at rederiene har et virke fjernt fra norske kornåkre. Arbeiderpartiet har hele tiden vært delt i saken. Fagbevegelsen har støttet rederiene for å sikre arbeidsplassene til sjøfolkene, samtidig som deler av partiet ikke har kunnet svelge særordningen og de prinsipielle standpunktene de medfører.

Det var ventet at rederiskattordningen ville bli behandlet så snart den rød-grønne regjeringen la fram sitt første statsbudsjett. Så skjedde ikke. Heller ikke i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett vil saken bli lagt fram, får Økonomisk Rapport opplyst av Finansdepartementet. Saken blir tidligst lagt fram i høst.

Lobbyvirksomhet.

Norges Rederiforbund var raskt på banen da utvalget la fram sin rapport. Forbundet viser til at landet vil tappes for rederivirksomhet dersom ikke ordningen opprettholdes eller helst gjøres enda bedre eller lik den flere EU-land har.

Flere land har også bedre vilkår enn de norske rederiene. Hellas, som har hatt tittelen verdens sjøfartsnasjon nummer én i en årrekke, kan friste med nullskatt og ytterst gunstige ordninger for de rederier som vil etablere seg der. Av andre nærliggende havner har Kypros svært gunstige ordninger, og den lille middelhavsøya har da også tiltrukket seg flere norske rederier. Mest kjent er selskapene til John Fredriksen.

I Asia er det Singapore som reklamerer med svært gunstige ordninger for rederiene, og de har tiltrukket seg mange, blant annet flere norske.

Gullår i shipping.

Det har vært svært liten oppmerksomhet rundt skattebetingelsene til rederiene, samtidig som bransjen i øyeblikket går overmåte bra. Globaliseringen, med økt varehandel, har vist seg svært lukrativ for skipsfarten. Det er voldsom vekst i internasjonal skipsfart, og den norske skipsfarten går så det griner, den har økt inntektene med 60 prosent bare på et år. Mange melder om rekordinntjening.

Forbundet hevder at den norske leverandørindustrien risikerer å gå dukken dersom norske rederier flagger ut. I Rederiforbundets oversikt over første kvartal 2007 går det fram at norske redere gjør rekordmange bestillinger av skip ved norske verft. De bestiller imidlertid langt mer ved utenlandske verft. Det er altså ingen direkte sammenheng mellom nasjonalitet til eierskap og bruk av skipstjenester.

Det er i øyeblikket 121 skip og rigger i bestilling ved norske verft. Dobbelt så mange er under bestilling ved utenlandske verft, da først og fremst ved koreanske, kinesiske og japanske verft. Men ser man på størrelsen på skipene og bestillingene, viser det seg at under ti prosent bestilles ved norske verft.

Stadig flere norske redere kontraherer skip under utenlandske flagg. Det innebærer blant annet at man ikke omfattes av myndighetsområdet til norske sjøfartsmyndigheter.

Med veksten i flåten øker antallet ansatte på norske skip. Det er nå 57.400 sjøfolk i den norskeide flåten,16.100 av dem er norske, over 40.000 er utlendinger. Særegne regler gjør at norske redere kan ansette utenlandske sjøfolk på en langt lavere lønn enn den de norske får. Dette er eneste næring i Norge som har en slik ordning med et A- og B-mannskap.

Rederne optimister.

I Norges Rederiforbund setter man sin lit til at regjeringen ikke vil redusere de gunstige vilkårene, og man venter nå på en avklaring.

- Det vi ser, er at veksten i nye skip plasseres utenfor landet. Sånn sett er det viktig at vi får en avklaring. Vi er sikre på at det har en sammenheng, sier direktør Arvid Gusland i Norges Rederiforbund.

Han viser til at den store boomen innen transport og skipsfart gjør at rekordmange skip bestilles ved norske skipsverft. Svært mange norskeide skip bestilles også ved utenlandske verft, og stadig flere får utenlandske flagg.

- Norske redere har latente skatteforpliktelser på opp mot 15 milliarder kroner. Er de innstilt på å tilbakebetale dette når rederiskattordningen har blitt behandlet?

- Det de er innstilt på, er at det etableres overgangsordninger, slik at de for eksempel kan avskrive skattene over en tiårsperiode. Dette foreslår også mindretallet i rederiskattutvalget, sier Gusland.

- Har dere tro på at regjeringen vil forkaste utvalgets forslag om å avvikle den særegne skatteordningen for rederiene, og at SV vil snu? SV har jo hele tiden vært mot særordningene?

- Vi har tro på at regjeringen vil sikre gode og stabile rammevilkår for skipsfarten, slik det står i Soria-Moria-erklæringen.

- Men blant andre SV hevder at det er galt at en av Norges aller rikeste grupper skal ha særfordeler. Kommentar?

- Det er ikke snakk om særfordeler, vi vil bare ha det samme som skipsfarten i resten av Europa. Vi lever i en åpen økonomi, med internasjonal konkurranse, sier Gusland.

- Men hva med andre norske næringer, som luftfart og annen transport. Kan ikke de da kreve noe tilsvarende?

- De er ikke utsatt for den samme internasjonale konkurransen, så det blir galt å sammenlikne skipsfart med luftfart eller andre, sier han.