Redd forskerne forlater Norge

Den tidligere helsestatsråden har ikke mye positivt å si om den måten norske politikere har forholdt seg til utviklingen av den nye industrien på. Han mener det er helt utrolig at ikke mer av oljerikdommen er investert i forskning i forbindelse med utbygging av bioteknologiindustrien.

- I forhold til våre naboland, som Sverige og Danmark, er vi de rene sinkene. Dette skjer til tross for at vi er så rike. Det er spesielt trist, fordi det kan bidra til å gi økt kunnskap om å løse problemene med store folkesykdommer, sier Christie. Han mener vi til nå ikke har hatt politikere som har innsett verdien av å investere i utvikling av helsesektoren.

- Hva blir konsekvensen av at det investeres så lite i den nye utviklingen?

- Først og fremst utnytter vi ikke det potensialet vi har. Vi har mye god forskning i Norge, men selskapene er for små til å kommersialisere forskningen alene. Det hadde vært fullt mulig å bygge opp en kunnskapsbasert industri som alternativ til bare å satse på olje, eventuelt med tanke på at oljen en gang tar slutt. Da trengs det noe som kan gi ny verdiskaping i Norge.

Christie viser til den raske utviklingen som skjer i USA og at bioteknologien er en industri det tar lang tid å bygge opp. For eksempel må det bygges opp en interesse for realfag blant ungdommen. Det må gjøres attraktivt å ta en realfagutdanning ved universiteter og høyskoler.

- Vi må på banen fort, vi kan ikke vente. Vi vet at dette blir den viktigste industrien i dette århundre. Det gjelder utviklingen innen helse og medisiner, det gjelder også utviklingen innen matforsyning og miljøvern.

OVERKJØRT

- Er det problematisk at det bygges opp et bioteknologisk senter rett utenfor vår egen stuedør?

- Det er ikke problematisk hvis vi makter å henge med. Vi er for små til å slå oss gjennom på egen hånd. Vi må finne partnere, sørge for å få de produktene vi har på markedet før andre gjør det. Jeg ser det heller som bra at vi har Medicon Valley i nærheten, vi kan bruke det som et springbrett. Det jeg frykter er at vi blir kjøpt opp og overkjørt av amerikanerne.

- Men er ikke Norge uansett for liten i internasjonal sammenheng. Det krever enorme pengesummer og mange års forskningsinnsats før det blir noe penger ut av det?

Christie avviser bestemt at Norge ikke har noen muligheter på dette området. Han viser til pengene som finnes, at både Sverige og Danmark får det til, og at vi har flere områder der vi kan utvikle den beste spisskompetansen. Det gjelder for eksempel innen havbruk og marinbiologi og husdyrhold for øvrig.

Som Eksportrådets mann har den tidligere helseministeren gjennomført flere reiser til områder i verden der den bevisste satsingen på bioteknologi er i full gang. Så vel i Kina, Singapoore som Japan legger myndighetene forholdene til rette for denne utviklingen. Kinesiske myndigheter satser bevisst ved å bedre rammebetingelsene blant annet ved skatteletter for å tiltrekke seg denne forskningen.

- I både Kina og Singapoore er det nå bedre forhold for utviklingen av bioteknologi enn det er i Norge. Norske biotekforskere vil stort sett få mye bedre betingelser ved å forlate hjemlandet.

- Vi risikerer at kunnskapen flyttes ut. Dette må vi gjøre noe ved, ikke bare ved bedre rammebetingelser, skatt osv., men også ved direkte investeringer i oppstart av virksomheter. Vi må også innse at dette tar tid. Til nå har ikke norske myndigheter vært villig til å ta noen risiko i så måte, sier han.

Christie ser for seg at den forskningen som finnes i Trondheim, Tromsø, Oslo og på Ås bygges ut.

UTFLAGGING?

- På hvilken måte mener du Norge ellers kan henge seg på?

- En måte å gjøre det på er å gi støtte til norske bioteknologiselskaper slik at de kan delta internasjonalt og å finne seg partnere. Derfor har både SND og Eksportrådet gitt støtte til noen norske bedrifter gjennom noe vi kaller Start-fondet.

- Men er ikke dette bare å bidra til ytterligere utflagging?

- Nei, for det behøver ikke å bety at bedriften flytter alt ut av Norge. Vi kan inngå partnerskap uten at vi nødvendigvis flytter forskningen ut. Når det gjelder billig arbeidskraft så er ikke norske forskere spesielt dyre. Det er derfor ikke noe argument å flytte ut for å få billigere arbeidskraft på dette området.

Til nå har fem norske bedrifter fått penger gjennom Start-fondet. Norge er ellers med på et felles nordisk/baltisk prosjektsamarbeid, Scan-balt. Det er ett år gammelt og består av representanter for de baltiske og nordiske landene, samt Polen. Christie ser for seg at hele dette området kan utvikle seg sterkt.

UT AV NORGE

Mens Amersham Health befester stillingen i Norge og bygger ut for flere milliarder kroner, er det ingen tilsvarende satsing blant annen tilsvarende legemiddelindustri i landet. I GlaxoSmithKline, som er blant de største innen medisinsk salg, bremses den forskningen som til nå har vært drevet i landet opp.

- Med de rammene norske myndigheter setter for legemiddelindustrien i Norge, kan vi ikke lenger satse på Norge som et sted for forskning. Det sier medisinsk direktør i ClaxoSmithKline, Olav Flaten.

Han viser spesielt til beslutningene om å gjøre det vanskeligere å få legemidler godkjent med rett til blå resept og den priskontrollen som drives som hemmende for etablering i Norge.

GlaxoSmithKline har primært vært etablert i Norge for å selge og markedsføre legemidler til det norske markedet. De ti siste årene har selskapet i tillegg investert mellom 10 og 15 millioner kroner i en forskningsavdeling i Gaustadbekkdalen i Oslo. 16 forskere har ledet forskjellige prosjekter selskapet har forsket ut. Selskapet har blant annet investert i et knoppskytingssenter der forskere gratis får kontor i inntil halvannet år for å utvikle idéene sine. Ifølge Flaten har det vært svært populært og kø for å komme til.

- Vi har hatt nytte av å være i Norge, blant annet har Norge gode oversikter over pasientregistre og muligheter til klinisk forskning på pasienter som er svært bra. Med de stadig dårligere rammevilkårene for selskapet kan vi ikke fortsette slik vi har gjort. Jeg har prøvd å få interessante prosjekter fra England til Norge. Men det blir stadig vanskeligere å selge Norge overfor hovedkontoret vårt i England, sier han.