Privatiseringseksplosjon

Oslo kommune er kommet lengst med å konkurranseutsette tjenester i Norge. Et bystyrevedtak om å vurdere kommunale tjenester konkurranseutsatt i løpet av år 2002 skal gjelde det meste unntatt barnehager.

Mens store deler av de tekniske tjenestene for lengst er konkurranseutsatt, drives foreløpig tre av 40 kommunale sykehjem på kontrakt. Ytterligere fire har fått klarsignal for konkurranseutsetting, og resten står for tur.

Det er en knallhard sparekur som er satt i verk. Interessant nok vant kommunens egne tilbydere, ved Kommunal Konkurranse (KF), anbudet som gjaldt driften av det ene av de tre konkurranseutsatte sykehjemmene, St. Hanshaugen PRO-base (pleie, rehabilitering og omsorgstjenester). De har bundet seg til å spare inn 64 millioner kroner på driften innen fem år. Klarer de det, innebærer det en hard kritikk av kommunens tidligere drift.

De to andre sykehjemmene, Hovseterhjemmet og Vinderen bo- og servicesenter drives av det svenske privateide NOR. De vant anbudene i hard konkurranse med andre, og har inngått kontrakter som for kommunen innebærer innsparinger på 15 millioner kroner på fem år. De har blant annet bundet seg til å pusse opp det nedslitte Hovseterhjemmet. NOR har ikke lagt frem noen tall for driften i 2001, men ifølge ledelsen i moderselskapet Carema, går Hovseterhjemmet foreløpig med tap.

- Hva er erfaringene så langt, seksjonssjef Toril Lahnstein i Oslo kommunes konkurranseseksjon?

- Oslo kommune har brukt tid i forberedelsene og gjennomføringen av konkurranseprosessene. Det har vært viktig fordi vi ønsker å fremstå som profesjonelle aktører i møtet med leverandørmarkedet. Det har vært lite medieomtale, noe vi tolker som positivt. Det er et omfattende arbeid som er gjort, over tusen brukere samt flere hundre ansatte omfattes av avtalene. Vi har heller ikke fått noen meldinger om at budsjettene er for stramme, sier Lahnstein.

Hun presiserer at det er for tidlig å si om brukerne er mer eller mindre tilfredse etter at driften er konkurranseutsatt, men at det er foretatt målinger som vil foreligge snart. Det er også igangsatt en evaluering av konkurranseutsetting i Oslo kommune.

Bakgrunnen for konkurranseutsettingen var ønsket om bedre og billigere tjenester.

- Men hvor kan det først og fremst spares?

- Det er tydelig mye å hente rent organisasjonsmessig, særlig i mellomledersjiktet kan staben slankes og dermed drives billigere. De stedene som er konkurranseutsatt har hatt en full gjennomgang av organisasjonen. Det gjelder også på St. Hanshaugen, der kommunen selv vant.

- Det må jo kunne tolkes som en gedigen kritikk av kommunens tidligere organisering og virksomhet?

- At det ved første gangs konkurranse er en effektiviseringsgevinst opp mot 10 prosent er som forventet. Det ligger ingen kritikk i det. Det er imidlertid et faktum at konkurranseprosessen har utløst nye, kreative måter å drive tjenestene på, og det som skjer bør mane til refleksjon, sier hun diplomatisk.

- Hvordan opplever du de ansatte i denne prosessen?

- I Oslo kommune skal de ansatte trekkes aktivt med i hele konkurranseprosessen. Etter at det foreligger politiske vedtak om gjennomføring av konkurransen, har samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner vært meget konstruktivt.
KOMMUNEFORBUNDET MED
Fagforeningene i Oslo kommune har hele tiden stilt seg mot konkurranseutsetting, samtidig som de har deltatt aktivt i de konkrete prosessene.

- Hvorfor er dere mot?

- Konkurranseutsetting kan ramme lønns - og arbeidsforholdene våre. Vi opplever en større lønnsdifferensiering enn den vi har hatt. De attraktive gruppene blir foretrukket og ofte legges rent subjektive kriterier til grunn ved lønnsfastsettingen. Vi ser også at ansattes opparbeidede pensjonsrettigheter blir dårligere når private tar over. Så lenge en ny eier ikke er omfattet av en tariffavtale, må den forhandles på nytt. Det sier nestleder i Norsk Kommuneforbunds Oslo-avdeling, Lasse Kristiansen.

Kristiansen mener konkurranseutsetting fører til at det offentlige får mindre innsyn i driften av virksomheten.

- Når en privat tar over inngås det en kontrakt, for eksempel på fem år. På Hovseter kan for eksempel ikke bydelen be om en omprioritering av driften før de fem årene har gått, sier han.

- Bakgrunnen for konkurranseutsetting er å drive bedre og billigere. Det er vel greie mål?

- Vi er klar over at Oslo kommune kan drives bedre. Men omstillinger kan gjøres av egne krefter, slik det nå gjøres flere steder.

- Likevel har ikke Kommuneforbundet prøvd å stanse kommunen, dere er med i styrer og utvalg. Hvordan henger dette sammen?

- Det er politisk flertall for konkurranseutsetting i Oslo. Det er ikke hensiktsmessig å gå til streik hver gang det fattes et nytt vedtak. Vi har ingen myndighet.

- Dere får kritikk for å være for snille. Et sted går kanskje grensen?

- Vi er ikke snille. Men det er alltid noen som mener aksjoner er veien å gå. Vi har 20.000 medlemmer i Oslo og mange meninger. Men slik vi har gjort er vi med og påvirker prosessen ved å påvirke mangler og svakheter, sier Kristiansen.
BRUKERSJEKK
Oslo kommune er også i gang med å utrede brukervalg som en alternativ konkurranseform, og to bydeler skal være pilotbydeler. Innbyggerne som har behov for hjemmetjenester av forskjellig slag, blir vurdert og vil få en symbolsk sjekk på en viss sum i måneden. De kan da velge hvilken leverandør som skal levere tjenesten. Er de ikke fornøyde, kan de bytte leverandør.

- Det blir spennende å prøve ut systemet. Vi vil prøve det ut innen hjembaserte tjenester i første omgang. Erfaringene fra Sverige viser at brukervalg bidro til etablering av nye private leverandører, som måtte markedsføre tjenestene som best de kunne.

- Men Sverige har også eksempler på kommuner som har opplevd at de private selskapene som får anbud på tjenester har gått konkurs midt i kontraktsperioden. Er dere ikke redd for at det kan skje her?

- Man kan aldri sikre seg mot konkurs, men det er viktig å understreke at kommunen er ansvarlig i forhold til brukerne, og må ha en beredskap dersom noe skulle skje, sier Lahnstein.