Pessimismen siger inn

Siden første kvartal i år har indikatoren falt jevnt og trutt. Vi blir stadig mer pessimistiske. Og trenden fortsetter. Økonomisk Rapports forventningsindikator faller ned på minussiden. Det er nå, for første gang på lenge, flere pessimister enn optimister i Norge. Riktig nok er det ikke mange flere, indikatoren er - 0,2 denne gangen. Men rett skal være rett - vi ser minustallet denne gangen. Og det er lenge siden sist. Forrige gang indikatoren havnet på minussiden, var i 1999, i årets første kvartal. Da var overskriften i ØR «Norsk svartsyn slår rot…». Det stemte ikke helt, i neste kvartal steg forventningene kraftig. Det viste seg at vi var på tur oppover. Bunnen var nådd ved målingen før, i fjerde kvartal i 1998.

KJAPT

Det som skjedde i 1998, var at tiltroen falt veldig kjapt. Fra første til andre kvartal gikk indikatoren ned med hele 26,8 poeng. Det er det største fallet vi noen gang har sett. Men så snudde det igjen i takt med signalene om lavere rente.

Slik er det ikke denne gangen. Vi har hatt en nedgang i framtidstroen som i realiteten har vart i ett år. Og nå er vi omtrent nede på det samme nivået som vi var på da oppturen igjen startet i 1999.

Nå må det bemerkes at framtidstroen ofte er lavere ved novembermålingen (fjerde kvartal) enn ved de andre målingene. Blant annet fordi det er veldig få som tror at tiden rett før jul er et godt tidspunkt dersom du skal gjøre store innkjøp. Slik er det også denne gangen. Indikatoren som måler store innkjøp, faller som vanlig på denne tiden av året ganske kraftig. Den er ned hele 20,9 poeng. Ser man på de sesong- og trendjusterte tallene, har vi et mindre fall. Her er nedgangen på bare 2,4 poeng.

Sesongjusterer man tallene også på hovedindikatoren, og dermed tar vekk det man på fagspråket kaller for støy, havner hovedindikatoren på 5,8 poeng. De justerte 1999-tallene blir da rundt - 1 poeng. Da skal vi ennå litt ned før vi er like deprimerte som i 1999 (dersom vi ved hjelp av sesongjusteringene tar vekk den vanlige førjulsdepresjonen).

Men det er heller ikke så merkelig når vi sammenligner situasjonen da og nå!

ER REDD

Generelt faller alle indikatorene denne gangen kraftig. Vi har nevnt fallet i indikatoren som måler tidspunktet for større innkjøp. Men det som kanskje er mest interessant denne gangen, er den reduserte tiltroen til vår egen økonomi. Denne indikatoren har vært stabilt høy igjennom hele den nedgangsperioden vi har hatt, men nå faller den kraftig. Bare en gang tidligere har vi sett et større fall i denne indikatoren: Mellom andre og tredje kvartal i 1998 stupte den med hele 14,1 poeng. Denne gangen faller indikatoren med 10,4 poeng. Og heller ikke i 1998 var indikatoren lavere enn det den er i dag. Vi må helt tilbake til fjerde kvartal i 1994 for å finne et lavere tall.

Hva kan årsaken være?

Selv om aksjemarkedet har falt kraftig også i år, er det lite som tyder på at dette har stor betydning for økonomien til folk flest. Få har store verdier plassert i aksjemarkedet. Og lite har endret seg i markedet siden vår forrige måling i august. Rentenivået er heller ikke ekstremt høyt. Det har ikke steget siden den siste målingen, og signalene fra ledende banker er at de har større tro på en rentenedgang enn en økning. Samtidig holder kredittveksten seg stabil, noe som tyder på at folk generelt sett ikke er veldig redd for å ta opp gjeld.

Forklaringen kan være så enkel som at frykten for å bli arbeidsledig har økt. Det antydet vi ved forrige måling. Vi forventet at indikatoren ville falle når flere følte at de sto i fare for å miste jobbene sine. Kanskje er det dit vi er kommet nå.

Det siste året har antall ledige økt med 28 prosent og lite tyder på at det skal stoppe her. Stadig hører vi om oppsigelser, og det er fortsatt mange it-folk og konsulenter som blir arbeidsledige. Virkningene av dette har vært en lavere aktivitet i økonomien. Noe som igjen fører til lavere investeringsgrad. Nå merker også bygge- og anleggssektoren aktivitetsreduksjonen. Der det tidligere var vanskelig å få tak i folk, har presset nå avtatt. Samtidig har det vært en relativt svak økning i antall ledige fra industrien. Det kan tyde på at dette ennå ikke har slått ut i ledighetstallene.

Men fortsatt er ikke ledigheten stor (3,3 prosent av arbeidsstyrken), og ikke et problem for landet. Men frykten for å miste jobben øker, og det kan tyde på at flere er redde for at det vil påvirke dem i året som kommer.

Det er kanskje også derfor stadig flere nå vil spare en eventuell ekstra inntekt. Vi må igjen tilbake til 1998 for å finne et tilsvarende tall.

Fortsatt er pessimismen størst i østlandsområdet. Der har økningen i antall arbeidsledige også vært størst.

VERRE FOR NORGE

Folk opplever også den økonomiske situasjonen som langt dårligere. Selv om også fallet i denne indikatoren er noe mindre når man justerer tallene etter sesong og trend, føler over halvparten at utviklingen i Norge det siste året har vært negativ. Det er tydelig at stadig flere oppslag om industridød, og flytting av arbeidsplasser, stadig flere åpnede konkurser (steget med 21 prosent i forhold til samme periode i fjor) har satt sitt preg på folket. Selv om det kanskje ikke direkte har rammet dem eller deres nærmeste.

Og skal vi tro de siste signalene fra industrien, er det lite som tyder på at den negative trenden vil snu. Det siste konjunkturbarometret fra SSB viser at det som var en gryende optimisme i forrige kvartal, er i ferd med å forsvinne. Det blir stadig flere arbeidsledige i industrien, og samtidig viser ordrestatistikken i tredje kvartal et fortsatt fall. Ordretilgangen i tredje kvartal var i år 18 prosent mindre enn på samme tid i fjor.

Det er liten tvil om at den lave aktiviteten i verden og den svært høye kronekursen er i ferd med å vri ressursene over til skjermet sektor. Når i tillegg den norske renten er så høy som i dag, sett i forhold til nivået i utlandet, betyr det at mange norske bedrifter sliter med høyere kapitalkostnader sammenlignet med konkurrentene.