Perspektiv: Mot beintøff digital drakamp

Du er kanskje ikke klar over det, men om noen år vil du bruke omlag tusenlappen på fasttelefoni, tv-tilbud og internettoppkobling i måneden. Hvis du er en typisk europeer, og oppfører deg som Alcatel forventer, blir det like over, mens norske selskap som Media Netwerk anslår knappe 700 kroner. Tallene er et anslag på hvilket utgiftsnivå folk flest vil legge seg på for fremtidens digitale tjenester.

For nå samles telefoni, tv-signaler og internett på samme teknologi, og folk flest vil kunne velge en kabel inn i huset som leverer alt sammen. Fenomenet kalles «triple play», og betegner hvordan tjeneste-troikaen telefoni, nett og tv samles i en produktpakke. Årsaken er at alle tre tjenester har blitt digitale, og at datanettverk kan overføre alt mulig.

Kjempefint, tenker du kanskje - for det er flott at én kabel inn i husveggen vil kunne tilby så mye forskjellig. Men det er ett problem som kan tømme kaldvann i årene på selv de mest herdede investorer. For den anslåtte tusenlappen er ikke nye penger. Det er summen av det folk i dag benytter på tv-kanaler, telefoni og nett, og kundene forventer trolig litt ekstra selv for de pengene.

Og lite tyder på at den digitale potten vil vokse inn i himmelen. For aktørene tror folk flest vil ha en smertegrense for hvor mye de vil bruke på disse tjenestene. Det er tross alt en grense for hvor mye du kan ringe, surfe og glo. Hvis vi i tillegg plusser på leie av videofilmer over nettet (video-on-demand), så kan du kanskje legge til 300 kroner måneden, og hvis du vil henge deg på globale nettspill enda mere, men hovedprinsippet er det samme. Det er faktisk en grense for hvor mye underholdning og informasjon du kan og vil svelge, og det er en grense for hvor mye av inntekten du vil bruke på slike tjenester.

Derved er jakten i gang.

For «triple play» betyr at familien Olsen eller Hansen etterhvert vil velge en leverandør som skal få tilby kabelplugg, modem eller settoppboks i heimen. I denne kampen blir det trolig bare én seierherre.

Men om det blir én vinner i hvert hjem, så er det desto flere spillere på slagmarken. Der møtes fjernsyns-, telefoni- og nett-tilbydere.

Kabel-tv-aktørene har nå begynt å tilby både telefoni og nett, og Telenor jobber aktivt mot å kunne overføre tv-signaler på ADSL- eller lignende abonnement. Samtidig forteller Norges Televisjon at et digitalt bakkenett trolig også vil tilby bredbånd, kombinert med telefoni som returkanal for signaler ut fra hjemmet. Rene fiberaktører vil også være med på kjøret.

Alle må ta på seg nye investeringer for å kunne tilby tjeneste-troikaen, og gevinsten vil hovedsaklig være evnen til å holde på dagens omsetning. Med flaks litt mer.

Tøff konkurranse kan også føre til at etablerte aktører bruker de nye tjenestene som «freebies» - tjenester de gir bort for å sikre seg sin basisomsetning. Se for eksempel på UPC. Hvis du har et digitalisert kabelanlegg i huset, så følger også telefonene fra selgere som vil selge bredbånds-internett og telefoni på samme kabel. Og da vanker det gjerne gratis-telefon eller fri bruk noen måneder som lokkemiddel. Lønnen for strevet er at UPC trolig har sikret seg det som kunde i lang tid fremover - for med hele tre tjenester hos en aktør, skal det mye til for å bytte aktør. Du skal kunne spare mye for å orke å ha nye installatører på døren.

Telenor har på sin side tilbudt gratis bredbåndsinnhold en stund for å lokke ADSL-kundene.

Vi ser starten på en utvikling, som kommer på et lite gunstig tidspunkt. For i en bransje preget av kapitaltørke ønsker man å fremskynde en utvikling som leder til større utgifter og usikre inntekter.

Denne mekanismen er norsk UMTS-utbygging et godt eksempel på. Verken Telenor eller NetCom ønsker å lanserer UMTS før de må av kapasitetshensyn, for før den tid vil et nytt nettverk bare gi merkostnader og trolig lavere inntekter fra deres kunder. Tunge investeringer som ikke nødvendigvis gir nye inntekter frister lite, og på rene sykkelløp-maner sparer operatørene krefter ved å holde et krypetempo mens man passer på at konkurrentene ikke drar i fra.

Men til motsetning fra stillingskrigen mellom duopolistene på GSM-nettene, får aktørene lite valg når det gjelder «triple play». UPC er alt i gang, og NextGenTel er i siget med video-salg som del av sitt ADSL-tilbud. I Austevoll Kommune vil Austevoll Kraftlag til og med tilby høyhastighetsnett med nedgravde fiberkabler til husstandene - det er selveste Rolls-Roycen av tilbud. Der får brukerne tilgang på 12 tv-kanaler, telefoni og svært raskt internett allerede nå, og det også for under tusenlappen.

Men grøftegraving er dyrt, og Telenors ADSL-tilbud som gir telefoni og raskt internett på den vanlige telefonlinjen er mer nærliggende. Selskapet jobber intenst med å få siste del av troikaen på plass, fjernsyn, og vil kanskje kunne lansere salg og visning av videoer via telefonlinjen i år. Når utfordringer i stamnettet er løst, kommer trolig også kringkasting av tv-kanaler.

Samtidig utvikles koblinger mellom satellitt-tilbud og andre teknologier, slik at folk med parabol eller kanskje digitalt bakkenett kan bruke for eksempel telefonlinjen til å delta på interaktivitet.

Så følg med - kampen om deg som totalkunde har så vidt begynt, og vil bli tøff. For kampen blir hardere om de samme kronene. Og det er mest sannsynlig at de som behersker video og fjernsyn best vil vinne. For telefoni og internett er hyllevare - det er på fjernsynstilbudet at aktørene virkelig kan differensiere seg. Det er på tv annonsørene trives best, og det er også i tv-stolen du er mediekonge og tar daglige medievalg - med fjernkontrollen.

Elin Festøy er ansvarlig redaktør i Ukeavisen Telecom og telecom.no.