Perspektiv 2003: Norsk økonomi: Vinnere og tapere

Norsk økonomi kommer til å vokse med 1,4 prosent i år (inkludert olje og skipsfart), ifølge prognoser fra sjeføkonom Øystein Dørum i Den norske Bank. Sjeføkonom Steinar Jul er litt mer optimistisk og regner med vekst på 1,5 prosent.

Uansett, vil selv det mest optimistiske tallet ligge langt under gjennomsnittet globalt og i EU. Globalt regner Det internasjonale pengefondet (IMF) med en BNP-vekst på 3,7 prosent i år, mens EU forventes å vokse med 2,3 prosent. Våre naboland Danmark og Sverige kommer til å vokse med henholdsvis 2,0 og 2,5 prosent, ifølge OECD.

Ikke overraskende, blir olje en av hovedsektorene bak veksten i år.

- Det er fortsatt oljesektoren som blir driveren av økonomien og de deler av industrien som har leveranser til oljesektoren, sier Jul.

Dørum mener at det blir tjenestesektoren som vil stå for det meste av veksten, men også detaljhandelen bør vokse i år. Det siste er Eigil Thorberg, president i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), enig i. Han spår en repetisjon av 2002 for varehandelen i Norge. Et år han karakteriserer som relativt år, selv om det ikke ble noen kjøpefest.

USIKKERHET

Veksten i det private forbruket forventes å ligge på rundt tre prosent i år som i fjor, men varehandelen kan også rammes av usikkerhet knyttet til økt arbeidsledighet og høye strømpriser, sier Thorberg.

-Konkurransen innen varehandelen er imidlertid knallhard, og variasjonen mellom hvordan bedriftene gjør det er stor: Noen gjør det svært bra mens andre sliter, sier han.

Finn Bergesen jr., administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), peker også på reiselivsbransjen og helse- og sosialsektoren som to områder med forventet vekst i år.

- Kronekursen gjør det billigere å reise ut, sier han.

Samtidig forventes bransjen å gavne fra den femte ferieuken som innføres i år (se egen sak).

Men kronekursen vil ha en totalt negativ effekt på økonomien i år, slik den hadde i fjor, advarer Bergesen. Kombinert med høy lønnsvekst og høye renter, er marginene til norske eksportbedrifter nå like dårlige som i kriseårene 1992-1993, ifølge beregninger NHO har foretatt.

-Mange konkurranseutsatte bedrifter har trolig tatt valutatap selv for å holde på markedsandeler. På sikt vil en vedvarende kronekurs på dagens nivå tilsi at norske bedrifter kommer til å tape markedsandeler, sier Bergesen.

KRONEPERSPEKTIVET

At kronekursen vil fortsette å styrkes er de fleste ekspertene enige om, selv om den forventes å svekkes noe innen slutten av året (se egen sak).

Og selv en konflikt i Midtøsten og høyere oljepriser er ikke nødvendigvis en ren gevinst for Norge, advarer Bergesen.

- En langvarig konflikt i Midtøsten vil øke oljeprisen og bidra negativt på verdensøkonomien. Også for oljenasjonen Norge vil dette være mest negativt - tradisjonell eksport går ned, og mulighet for høyere prisstigning via oljepris og importert prispress, sier han.

Bygg og anlegg er en av sektorene som kommer til å se sterkest nedgang, spår ekspertene.

- En økning i arbeidsledigheten og større usikkerhet om framtiden vil dempe etterspørselen etter boliger. Det er også tiltagende ledighet på kontorlokaler og mindre nybygg enn i fjor, sier Dørum.

Bergesen er enig. Bygg og anlegg er allerede rammet av en nedgang i yrkesbygg og ledig kapasitet innen forretningsbygg - på grunn av dårlige tider i deler av næringslivet, sier han.

ANDRE TAPSSEKTORER

Jul spår en svak utvikling for offentlig sektor og en nedgang i tradisjonell ikke-olje eksport. Andre sektorer som vil slite inkluderer industri, finans, konsulentvirksomhet og IKT, mener Bergesen.

- Den delen av verkstedindustrien som ikke får fordeler av økningen i oljeinvesteringer i 2003 kan rammes. Metallindustrien viser tegn på vanskelige markeder- bla en reduksjon i eksportverdien på slutten av 2002. Det er spesielt nedgangen i dollarkursen - over 20 prosent svekket mot den norske kronen på et år- som forsinker en mulig moderat oppgang for denne sektoren, sier han.

Bankene og forsikringsselskapene står foran noe ulike perspektiv, selv om de alle må satse på strammere fokus og konsolidering, mener administrerende direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

- 2003 vil trolig bli et konsolideringsår for finanssektoren i Norge, sier han.

Bankenes samlede tapsutvikling har så langt vært moderat, men med en økende tendens de siste kvartaler. De siste årenes sterke vekst i låneetterspørselen, ikke minst fra husholdningssektoren, vil modereres, mener han.

- Det er gjennomgående en fortsatt god utvikling for bankene på tross av dårlige nyheter for enkeltbanker mot slutten av året, sier Skauge.

BANKENES UTFORDRING

Den største utfordringen i år for bankene er knyttet til tapssiden, ikke minst i konkurranseutsatt industri. Utsikter til en viss rentenedgang vil kunne gjøre det lettere for bankenes kunder, mener Skauge.

Livselskapene har hatt store tap på sine aksjeporteføljer, og aksjeandelen er redusert vesentlig. De har som følge av utviklingen i verdipapirmarkedene og rammebetingelsene blitt mer rentefølsomme når det gjelder resultatutviklingen og står nå foran et krevende år med redusert risikobærende evne, ifølge Skauge.

- Det har vært et vanskelig år for forsikringsbransjen, sier han.

Høye erstatningsutbetalinger er fortsatt et problem innen skadeforsikring, men det er tegn til bedring. Lønnsomheten i skadeforsikring vil trolig bedres i år, men selskapene bør fortsette arbeidet for å redusere erstatningene gjennom blant annet skadeforebyggende arbeid, påpeker Skauge

-Utfordringen for alle blir å oppnå gode driftsresultater i et fortsatt vanskelig marked, sier han.

REGELVERKET

Skauge etterlyser et konkurransedyktig regelverk for moms, sikringsfond og kapitaldekning i forhold til våre naboland. Samtidig bør virksomhetsreglene for livsforsikring moderniseres.

-Reglene fremmer blant annet kortsiktig investeringsatferd for langsiktig pensjonssparing og hemmer produktutvikling. En modernisering av Folketrygden inspirert av den svenske pensjonsreformen vil være svært viktig for norsk økonomi og finansnæringen, sier han.

De noe svake perspektivene kommer etter et tøft år for norsk økonomi. Selv om økonomien ekspanderte med 2,0 prosent, var det mange sektorer og bedrifter som led av alvorlige problemer.

Antall konkurser steg med 25,3 prosent til 4,445, mens antall nyetableringer økte med 3 prosent til 24,585. Resultatet ble at arbeidsledigheten gikk opp med 22 prosent til 79,800 ved utgangen av fjoråret.

De største utfordringene i år blir å redusere kostnadsnivået, mener Bergesen.

- Lønnsveksten for 2003 må ned på nivå med våre handelspartnere. Samtidig er det viktig at det neste Statsbudsjettet og ikke minst revidert budsjett viderefører det relativt stramme 2003-budsjettet, mener han.

Da er veien åpen for Norges Bank til å kutte rentene med 1,5-2,5 prosentpoeng og nærme seg utenlandske rentenivå, hvilket i sin tur i teorien bør svekke kronekursen, sier Bergesen.