Perspektiv 2003 - Fiske: Blandede perspektiv
EUs planlagte avgjørelse om å fjerne minsteprisen på norsk laks vil føre til en betydelig eksportvekst i hva som allerede er Norges viktigste fiskemarked.
-Dette betyr definitivt en forbedring av rammene for oppdrettsnæringen. Det innebærer både økt salg innen EU og mer forutserbare vilkår. Man kan planlegge på sikt, sier Svein Berg, administrerende direktør i Eksportutvalget For Fisk (EFF).
Christen Mordal, administrerende direktør i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), ser avgjørelsen som et bevis på at EU tok feil i sine tidligere anklager om dumping.
-Det er positivt at det nå kommer svart på hvit at det ikke var grunnlag for dumping-anklagen som norske eksportører har hatt hengende over seg, sier han.
KRONEKURSEN
Men Berg ser også for seg flere viktige utfordringer i året som kommer. En fortsatt sterk kronekurs virke negativt inn på eksportverdien, slik den gjorde i fjor.
Til tross for en økning i volum av total norsk fiskeeksport i fjor, markerte fjoråret en nedgang i verdi. Det var første gang på 15 år at sektoren har sett en reduksjon i eksportverdien og hovedskylden legges på den sterke kronekursen i forhold til dollar og euroen.
-Over 70 prosent av reduksjonen i eksportverdien kan tilskrives dette. Når vi omsetter i euro, ville vi ha opprettholdt samme eksportverdi. Hvis vi hadde omsatt i dollar, ville vi sett en reell eksportvekst i fjor, sier Berg.
Av de ti største eksportmarkedene, gikk verdien ned i åtte. Kun eksporten til USA og Russland opplevde en økning.
SØR-KOREA
For det andre vil mangelen på en frihandelsavtale med Sør-Korea - et raskt-voksende marked for norsk fisk - føre til tapt konkurranseevne i forhold til Norges største lakserival, Chile. Det søramerikanske landet underskrev nylig en frihandelsavtale med Sør-Korea.
-Med mindre Norge klarer å få til en tilsvarende markedsadgang, vil det over tid redusere vår mulighet til å få økt salg på det markedet, frykter Berg.
Mordal er enig og støtter tiltak for å få på plass en bilateral eller regional avtale med Sør-Korea. Næringsminister Ansgeir Gabrielsen signaliserte nylig at Norge ville ta initiativ til en frihandelsavtale mellom EFTA og Sør-Korea.
Fjoråret var et vanskelig år for fiskesektoren i Norge. Mens man tradisjonelt har sett at noen deler av næringen slet mens andre lyktes, var 2002 preget av lav inntjeningsevne i alle hovedsektorer, sier Mordal.
-Vi har et veldig globalisert marked å forholde oss til som gjør at vi møter mer konkurranse enn vi gjorde tidligere, sier han.
KJEDENE
Fiskerinæringen har ikke vært dynamisk nok når det gjelder å tilpasse prisene på råstoffer i forhold til internasjonale markeder. Samtidig rammes mange aktører av skjerpet konkurranse fra store kjeder som kan produsere på bestilling og presse ned priser.
-Vi er nødt til å være konkurransedyktig i pris, kvalitet og leveringsdyktighet, sier han.
Et positivt tegn for fiskenæringen er imidlertid at etterspørselen fortsetter å øke, både i Norge og utlandet - i stor grad takket være økende fokus på sunnhetsverdien av å spise fisk og sjømat.
-Det som er grunnleggende positivt er at fiskekonsumet går opp, sier Mordal.
Totalt eksporterte Norge sjømat for 28,7 milliarder kroner i fjor. Det var en nedgang på 6,2 prosent i forhold til 2001. Men i volum, økte eksporten med 3,7 prosent til 2,1 millioner tonn, ifølge Eksportutvalget For Fisk.
Lakseeksporten satte ny rekord i volum - 421.000 tonn, en økning på 6,7 prosent over 2001, men en nedgang på 4,7 prosent i verdi til 9,5 milliarder kroner.
Russland var det marked som viste størst økning i verdi - 21,2 prosent - mens USA så størst økning i volum - 71,1 prosent. Til tross for en nedgang på 8,4 prosent i verdien av eksport til EU, fortsetter blokken å være det desidert viktigste markedet for norsk sjømat, målt både i verdi (53 prosent av totalen) og volum (46 prosent).
Største markeder | ||
Målt i milliarder kroner i 2002 | ||
EU | 15,5 | -6,20 % |
Japan | 3,7 | -10,50 % |
Danmark | 2,9 | -2,60 % |
Frankrike | 2,2 | -6,70 % |
Storbritannia | 2 | -8,30 % |
Russland | 1,8 | 21,20 % |
Portugal | 1,7 | -6,80 % |
Sverige | 1,5 | -10,10 % |
Tyskland | 1,4 | -4,70 % |
USA | 1,3 | 15,90 % |
Kilde: Eksportutvalget For Fisk | ||
Største produkter | ||
Målt i milliarder kroner i 2002 | ||
Laks | 9,5 | -4,60 % |
Fryst makrell | 2,6 | -7,40 % |
Frystsild | 1,8 | 0,30 % |
Ørret | 1,4 | 24,50 % |
Klippfisk torsk | 1,6 | -14,00 % |
Kilde: Eksportutvalget For Fisk |