Per-Kristian Foss' skjulte skatteøkning

Reglene om at aksjeselskaper ikke skal betale skatt av aksjegevinster rammer mange bedrifter beinhardt. Årsaken er at de ikke kan trekke fra tap de har hatt ved oppkjøp av bedrifter. Børsnoterte EDB Business Partner er ett av selskapene som rammes. Hvis Foss får det som han vil, blir selskapet tvunget til å redusere egenkapitalen sin med rundt 600 millioner kroner.

18. oktober var Endre Rangnes og Tore Valderhaug fra EDB Business Partner i møte med Stortingets finanskomité. Der la de fram beregninger som viser at regjeringens forslag til nye skatteregler vil påføre de største bedriftene flere hundre millioner i skatteøkninger. Rangnes er konsernsjef i EDB og styreleder i IKT Norge, mens Valderhaug er finansdirektør i EDB.

Økonomisk Rapport skrev allerede i mai om de skjulte skattebombene finansminister Per-Kristian Foss ikke snakket høyt om da han presenterte sitt forslag til nye skatteregler. Den gang gikk skatteadvokat Gunhild Buestad i Bull & Co. hardt ut mot de skjulte bombene. Nå har bedriftene begynt å få klarhet i hva det betyr for dem. Utslagene er tilfeldige, og harde for dem som får kalddusjen fra regjeringen.

MISTER 600

EDB mister rundt 600 millioner kroner i utsatt skattefordel, og selskapet må redusere egenkapitalen med et tilsvarende beløp hvis forslaget til Foss går gjennom. Årsaken er oppkjøp gjennomført under det tidligere skatteregimet og omfatter blant annet EDBs kjøp av Fellesdata til 2,5 milliarder i 2000. De 600 millionene er den bokførte verdien av den skatt EDB skulle ha sluppet å betale i mange år fremover som følge av tidligere oppkjøp. Nåverdien av dette bortfallet av skattefordelen er ifølge finansdirektør Valderhaug flere hundre millioner kroner.

Når dette slår ut i redusert egenkapital, er årsaken at verdien på aksjene i tidligere oppkjøpte selskaper er til dels betydelig nedskrevet fordi de var høyere enn de reelle verdiene i selskapet. Dette innebærer en forskjell mellom skattemessige og reelle verdier som gir et latent tap som først vil realiseres når det oppkjøpte selskapet likvideres for å integreres i oppkjøpers organisasjon. Skatteverdien av dette har EDB bokført i balansen som utsatte skattefordeler.

Slik var det før regjeringens forslag om at aksjeselskaper ikke skal skatte av aksjegevinst, og tvillingregelen som bestemmer at de heller ikke kan trekke fra aksjemessige tap. Hvis dette forslaget vedtas av Stortinget med tilbakevirkende kraft til 26. mars, får EDB ikke dette skattefradraget, som er på 600 millioner kroner, selv om de regler som tidligere gjaldt ga dem anledning til å føre opp dette som en regnskapsmessig utsatt skattefordel i balansen.

Egenkapitalandelen faller dermed fra 50 til 38 prosent. Nesten en tredjedel av den bokførte egenkapitalen forsvinner.

RAMMER MANGE

Advokat Gunhild Buestad sier at EDB har behandlet kjøpet av Fellesdata på en ordinær måte, og at mange bedrifter kommer i samme klemme.

- Når du planlegger en bedriftsovertagelse, ser du på helheten. Det kan gå to-tre år å få organisasjonen på plass etter et oppkjøp, sier hun.

Dette er finansdirektør Valderhaug i EDB helt enig i.

- Posten utsatte skattefordeler kan være resultat av oppkjøp over flere år. Det tar tid å integrere oppkjøpte enheter i eksisterende virksomhet, sier han.

Advokat Buestad tilføyer at de foreslåtte skattereglene kan koste bedriftene mer enn høyere skatt.

- Det kan føre til økte finansieringskostnader fordi mange selskaper har lån som er satt sammen slik at rentene øker hvis egenkapitalen går under en viss grense, sier hun.

Svært mange bedrifter har millionbeløp i balansen under posten for utsatte skattefordeler. Økonomisk Rapport gikk gjennom regnskapene til 10 større selskaper på Oslo Børs. Til sammen hadde de ni milliarder kroner i utsatt skatt. Beløpet på denne posten i et selskap antyder imidlertid bare at selskapet kan være rammet av de nye reglene. Utsatte skattefordeler er en sekkepost for flere tapsengasjementer og for fremførbart underskudd, mens det er den delen av posten som gjelder tap i forbindelse med aksjeinvesteringer som rammes av de nye skattereglene.

RANGNES’ FORSLAG

EDB Business Partner og IKT Norge foreslo i møtet med Stortingets finanskomité at bedrifter skal kunne kreve fradrag for tap på aksjer som oppstår i perioden 26. mars 2004 - 31. desember 2005 så lenge bedriften kan sannsynliggjøre at realisasjon skjer som ledd i en reorganisering som begynte før 26. mars.

Det vil avhjelpe de negative konsekvensene betydelig. Samtidig unngår vi en mulig utsettelse av fritaksmodellen som er uheldig i forhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, påpekte Rangnes og Valderhaug til finanskomiteen. (Fritaksmodellen er betegnelsen på de skattereglene vi snakker om her, red.anm.).

- Vi håper på overgangsordninger, og at man skal kunne velge mellom gamle og nye regler i 2004 og 2005, sier Valderhaug.

Han sier at reglene kom svært overraskende på dem. Finansdirektøren i EDB mener at selskaper som har gjort store strukturendringer rammes mest.

MERKELIG LOGIKK

Gunhild Buestad ønsker å ta flere hensyn enn det Rangnes og Valderhaug gjør i sitt forslag.

- Tenk deg en bedrift som har gjort det bra med gode investeringer i datterselskaper eller andre aksjeselskaper, og som får den gavepakken det er at den kan selge aksjer skattefritt. Tenk deg en annen bedrift, som er i motsatt situasjon og som har hatt tap på sine aksjeinvesteringer. Nå begynner det å gå bra og selskapet ønsker å selge aksjene og benytte fradragene for tap de vitterlig har lidd på aksjeinvesteringene, men beskjeden fra myndighetene er at det får den ikke lov til. Regjeringens forslag er en vitamininnsprøytning til bedrifter som har gjort heldige investeringer, mens det svekker selskap som sitter på latente aksjetap. Dette kan nettopp være selskaper som trenger drahjelp, for eksempel i form av tapsfradrag når inntektene kommer, sier Buestad.

Hun mener at regjeringen anvender en merkelig logikk.

- Det gir ingen mening å tenke at når man ikke får gevinstbeskatning skal man heller ikke ha tapsfradrag, og gjøre dette uten overgangsregler. Ulike bedrifter er i ulike situasjoner. Det hjelper ikke en bedrift med store latente aksjetap at andre bedrifter slipper gevinstbeskatning, sier Buestad.

Hun foreslår at det åpnes for generell tilpasning ut 2005.

- Hvis myndighetene er redde for at noen vil tilpasse seg illojalt, for eksempel ved å realisere tap for deretter å kjøpe aksjeposter i samme selskap på nytt, kan de bruke gjennomskjæringsreglene, sier hun.

REAGERER

EDBs finansdirektør, Valderhaug, hadde nettopp kommet fra møter med investorer i London og New York da Økonomisk Rapport var i kontakt med ham.

- De utenlandske investorene reagerer til dels kraftig. De er opptatt av forutsigbarhet knyttet til selskapet. Dette gjør dem utrygge. Det har jeg fått flere kommentarer på, sier han.

- Jeg forstår godt at utenlandske investorer setter spørsmålstegn ved forutsigbarheten i det norske skattesystemet, sier Buestad.

OVERGANGSORDNING

Regjeringen har moderert skatteforslaget sitt litt siden Økonomisk Rapport brakte frem skattebombene før sommeren. I lovforslaget som kom i oktober foreslås det at bedrifter kan motregne tap som realiserer før nyttår mot gevinster de har realisert i perioden 1. januar-26. mars.

Buestads kommentar til det er at det er litt over to måneder igjen av året og at det for eksempel tar mer enn to måneder å likvidere oppkjøpte selskaper (for å inkorporere dem i moderbedriften). Pålagte kreditorvarsler tar i praksis minst tre måneder. I tillegg kommer den organisatoriske jobben som skal gjøres.

Og for selskaper som har latente tapsposisjoner i aksjer, kan det ta mer enn frem til 31. desember å finne kjøpere til disse, sier skatteadvokaten.