Penger å tjene på å sette ut firmabilen

Publisert: 25. juli 2002 kl 10.25
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00
Vårt anslag tyder på at ca. 30 prosent av de firmabilene som selges i Norge går direkte inn i en eller annen form for administrasjonsordning. Økonomisk Rapport anslår at de to store, Lease Plan og DnB Finans, sammen med konkurrentene har en portefølje på ca. 25.000-30.000 biler. Leasingperioden er normalt tre år. Det betyr at de proffe biladministratorene «kjøper» minimum 10.000 biler i året. I fjor ble det solgt drøyt 97.000 personbiler i Norge. Ifølge statistikken til Opplysningsrådet for Vegtrafikk var 36.500 av disse firmabiler. Det betyr i sin tur at bilimportørene og -forhandlerne begynner å få noen store kunder som i kraft av sine innkjøp kan stille stramme krav til priser og service.
- I kraft av vår størrelse har vi markedsmakt, bekrefter Lars Feginn, direktør i DnB Finans som administrerer 9.000 biler, blant annet hele bilparken til Telenor og Bravida.
Profesjonell biladministrasjon har vært vanlig ellers i Europa i mange år, men er forholdsvis nytt i Norge.
FULL PAKKE
Saken fortsetter under annonsen

De selskapene som driver med biladministrasjon for andre gjør nesten alt. Det eneste den som skal ha firmabil gjør selv, er å avtale hvor dyr bil han eller hun får lov å kjøpe og ut fra det bestemme seg for merke og modell. De store administrasjonsselskapene har avtale med bilimportører og forhandlere, ordner finansiering og forsikring og holder kontroll og oversikt over vedlikehold og reparasjoner. I tillegg har de avtaler med leverandører av dekk, bensin osv slik at kundene også her oppnår visse rabatter.
HVA LØNNER SEG?
Hva som lønner seg er et åpent spørsmål. Både bedrifter og de som driver med biladministrasjon som produkt, holder kortene ganske tett inntil brystet når Økonomisk Rapport ringer og spør om priser og erfaringer.
Saken fortsetter under annonsen
- Vi sjekket forskjellige løsninger for ca 1 1/2 år siden, og innhentet tilbud på total løsninger. Resultatet var at vi fant ut at vi selv kunne gjøre jobben med å administrere bilparken bedre og billigere enn dem som var interessert i å overta arbeidet for oss, sier seksjonssjef i Hydro, Arild Solvoll. I Hydro har man ca. 200 firmabiler i drift.
SAS Norge har gjort motsatt erfaring ifølge contract manager Sven-Ole Wik. Her tok man selv hånd om biladministrasjonen tidligere.
- Vi hadde en person som tok seg av de ca. 70 firmabilene som disponeres av ansatte i selskapet. For å sjekke hva som var best, innhentet vi for en tid siden tilbud fra flere som leverer biladministrasjon. Resultatet av dette var at SAS Norge overlot administrasjonen av firmabiler til Lease Plan, forteller Wik.
Wik sier at man både i penger og manpower sparer på den nye ordningen.
Saken fortsetter under annonsen

«PIZZARACER» SOM FIRMABIL
Lease Plan er den største aktøren på det norske markedet.
- Vi har i dag ca 12.000 biler i vår portefølje, sier Anders Ree-Pedersen. Nummer to er DnB Finans med 9000 biler. Dette er så vidt vi skjønner de to store aktørene. Det finnes en del firmaer, for eksempel Hertz med mellom 1000 og 2000 biler, og flere små, blant annet en del bilforhandlere som også opererer og administrerer sine kunders bilpark.
Saken fortsetter under annonsen
- Vi har ca 700 biler som vi administrerer, forteller Einar Sandvik som har ansvaret for storkundene hos Birger N. Haug. Dette er en bilforhandler med Nissan, Saab og Subaru på programmet, men Sandvik forteller at man i noen tilfeller også inkluderer biler av andre merker i avtalen.
- Peppe’s Pizza har avtale om at vi skal administrere Micra-parken deres, men det sier seg selv at noen av dem som har firmabil ikke vil kjøre Micra. Derfor må vi kunne ta inn andre bilmerker også i administrasjonstilbudet vårt, sier Sandvik. At ikke administrerende direktør i Peppes er fornøyd med å ha en liten, rød «pizzaracer» som firmabil skjønner vi godt.
MINIMUM FEM BILER
For å bli kunde hos LeasePlan bør man minimum ha 8 – 10 firmabiler. Feginn i DnB Finans oppgir fem biler som minimum. Hos Birger N. Haug er man storkunder hvis man kjøper fem biler. Markedsdirektør Bjørn Knutsen sier at i Møller Finans er det mest vanlig at kundene har en til fire biler.
Saken fortsetter under annonsen

- Vårt tilbud er primært finansiering, men vi tilbyr også administrasjon av firmabiler. Vi kan selvsagt administrere bare en bil, men et opplegg fra oss vil neppe være regningsvarende for kunden med mindre man har fire – fem biler, sier markedsdirektør i Møller Finans, Bjørn Knutsen. Knutsen ser ikke helt bort ifra at man i fremtiden blir mer orientert mot administrasjon og finansiering og mindre knyttet opp til VW og Audi.
- Vi tilhører nok den samme gruppen som Audi og VW importørene og en del av forhandlerne, men det gir oss ikke bedre betingelser enn andre kunder med hensyn til kjøp og vedlikehold av biler, sier han.
De som er store på biladministrasjon har egne folk med bilteknisk bakgrunn som «overvåker» regningene fra verkstedene. At verkstedene er mer forsiktig når de sender en faktura til LeasePlan enn til et firma eller en enkeltperson er hevet over tvil.
- Vi sjekker alle fakturaene. Når noen har skrevet regningen «med gaffel», gir vi klar beskjed. Noen bilforhandlere har vi opplevd som notorisk vanskelige. Kommer vi ikke frem til en fornuftig ordning, ber vi om at bedriften som er kunde hos oss bytter og begynner å bruke et annet verksted, sier Ree-Pedersen.
SPARER MILLIONER
Posten Norge har akkurat overlatt til Lease Plan å administrere bilparken. Den består per i dag av 6.500 kjøretøyer. Posten regner med å spare 100 millioner kroner i året – eller ca 15.000 kroner per kjøretøy per år.
Basert på historiske data om hva en bil koster, hvor mye vedlikehold og reparasjoner den vil kreve og hva den vil være verdt når den skal selges på bruktmarkedet, kan Lease Plan budsjettere kundenes kostnader til bilhold rimelig nøyaktig.
- Vi lager et bilkostnadsbudsjett og fakturerer i henhold til det. Hver måned rapporteres avvik, forteller Ree-Pedersen.
For kundene er det selvsagt nyttig å vite hva hver enkelt bil koster i form av renter, avskrivning og drift hver måned. Det gir økonomisjefen den avgjørende ammunisjonen han trenger for å skvise noen bilmerker ut av bedriftens «firmabil portefølje».
- Ser vi på en bil i klassen opp til 299.999 kroner så varierer de månedlige driftskostnadene mellom 7.900 kroner og 9.300 kroner, forteller Ree-Pedersen. Hvem som er dyrest og hvem som er billigst vil han ikke si noe om, men at noen japanske merker kommer gunstig ut legger han ikke skjul på.
Hvis man sier at den ansatte har bilen i 36 måneder betyr det en besparelse på 50.400 kroner på tre år. Har bedriften 50 ansatte med firmabil, kan den spare i underkant av en million kroner hvert år hvis alle kjøper «riktig» merke og modell.
IKKE BARE ØKONOMI
I Hydro skal den enkelte beholde bilen i fem år eller inntil den er kjørt 100.000 kilometer.
- At vi ikke opererer med det som er standarden til leasing selskapene gjorde muligens sitt til at vi forsatte med in-house administrasjon av firmabilene, sier Solvoll. Når det gjelder valg av bilmerke og modell så er det opp til den enkelte, men man har begrenset valgmuligheter til syv merker som Hydro har avtale med.
- Vi har valgt merkene ut fra hva våre ansatte ønsker seg. Nå er det imidlertid også kommet hentydninger om at vi bør ta andre hensyn siden Hydro leverer aluminium til flere bilfabrikker. Avtalen med GM er den siste. Saab står på listen vår nå, men vi burde kanskje få noen andre GM-merker inn på listen, filosoferer Solvoll.
At bilens image betyr noe for den enkelte er helt klart. I fremtiden kan det vel også hende at bedriftene vil ta andre hensyn enn de rent økonomiske. At Hydro bør tenke aluminium er en ting. Andre bedrifter vil kanskje vise sin miljøbevissthet ved å velge hybridbiler. Atter andre ønsker kanskje å markere sin teknologiimage ved å velge merker som folk flest forbinder med innovasjon og teknikk. Noen bedrifter kan kanskje tenke seg å vise måtehold ved å velge billige biler. Når en administrerende direktør eller en snekkermester kjører rundt i en million-bil vil unektelig noen kunder kunne komme på den formastelige tanken om at her betaler man en smule ekstra så mannen eller kvinnen i bilen kan flotte seg litt. n