Oslos død, Bergens brød
Trondheim, Stavanger og Bergen øker sysselsettingen mest i Skandinavia, bare slått av Gøteborg. Oslo ligger på 14. plass. Det viser beregninger gjort av svenske Øresundsinstituttet (ØI). Rapporten er skrevet av Anders Olshov. Han er ØIs administrerende direktør.
Olshov skriver i rapporten at det er et tydelig mønster i Skandinavia at konjunkturnedgangen i 2001-2003 rammet hovedstedene brutalt, mens de nest største byene, som Gøteborg, Trondheim, Malmø, Bergen, Stavanger og Århus hadde en betydelig bedre utvikling. De svenske forskerne fastslår at årsaken til hovedstedenes problemer var at IT- og finanssektoren var (og er) overrepresentert der. Hovedstedene ble derfor hardere rammet av børsnedgang og sprukne IT-bobler. Dette ble forsterket ved at disse bransjene kuttet kostnader, og det gikk utover reklame, advokattjenester og konsulentvirksomhet, som også er overrepresentert i hovedstedene. I tillegg har høye priser på næringslokaler drevet bedrifter ut fra hovedstedene.
Olshov har enda en forklaring på hovedstedenes problemer:
Bedrifter med modne produkter med lav foredlingsgrad fortrenges til billigere lokaler når prisen på næringslokaler øker der ny teknologi og nye produkter tas fram. Det kan være en del av den økonomisk dynamikken at en oppgangsfase i hovedstedene følges av en nedgangsfase med tilhørende vekst i de nest største byene.
Nummer to-stedene lever i det hele tatt et roligere økonomisk liv enn hovedstedene. De var ifølge ØI-rapporten ikke mye med på oppgangen i perioden 1995-2001, men så slipper de til gjengjeld kraftige nedganger.
Hvis man ikke bare ser på storbyene, men på alle kommuner som har over 20.000 innbyggere, vokste Kungsbacka sør for Gøteborg mest, tett fulgt av Bærum i perioden 2000-2003. Eller for å sitere forskerne: De trosset «lavkonjunkturen mest». Økonomien generelt slet litt i den perioden.
Selv sysselsettingen i industrien har de nest største stedene noenlunde taket på. I Stavanger ble det 2,66 prosent flere industriarbeidsplasser i denne perioden. Gøteborg klarte også ett pluss, opp 0,59 prosent. Bergen hadde en reduksjon på 1,15 prosent. Til sammenligning ble det 3,32 prosent færre industriarbeidsplasser i Norge denne perioden.
SKAPER VERDEN
Men berg- og dalbaneøkonomien i hovedstedene er ikke negativ, ifølge forskerne. «Hovedstedene skaper verden,» skriver de. Produksjonsverdien per time er mye høyere i hovedstedene enn ellers i landet. Det skyldes forskjellen i nærings- og bransjesammensetningen.
Sysselsettingsvekst i Skandinavias største arbeidsmarkedsområder i perioden 2000-2003. Prosent per år.
| 1 Gøteborg | 1,2 |
| 2 Trondheim | 1,1 |
| 3 Stavanger | 1,1 |
| 4 Bergen | 0,8 |
| 5 Malmø | 0,5 |
| 6 Ørebro | 0,4 |
| 7 Linkøping | 0,2 |
| 8 Västerås | 0,0 |
| 9 Århus | 0,0 |
| 10 Stockholm | -0,1 |
| 11 Hamburg | -0,4 |
| 12 Aalborg | -0,5 |
| 13 Øresundsregio | -0,5 |
| 14 Oslo | -0,7 |
| 15 København | -0,9 |
| 16 Berlin | -1,0 |
| 17 Odense | -1,2 |
| 1 Øvrige Sverige | 0,2 |
| 2 Øvrige Norge | 0,0 |
| 3 Øvrige Danmar | -0,8 |
| 1 Sverige | 0,3 |
| 2 Norge | 0,0 |
| 3 Tyskland | -0,4 |
| 4 Danmark | -0,9 |
Kilde: ØIs beregninger på grunnlag av data fra de nasjonale statistikkmyndighetene.
Øresundsinstituttet
Øresundsinstituttets mål er å realisere potentialet i Øresundsregionen ved å fokusere på idéer og skape en dansk-svensk debatt. Medlemmene er offentlige myndigheter, virksomheter, organisasjoner og universiteter.
Sysselsettingsvekst i kommuner med over 20.000 innbyggere i perioden 2000-2003. Prosent per år.
Kommune Økning i sysselsatte(%)
| 1 | Kungsbacka (Sverige) | 3,3 |
| 2 | Bærum | 3,1 |
| 3 | Solna (Sverige) | 3,1 |
| 4 | Gentofte (Danmark) | 2,5 |
| 5 | Södertälje (Sverige) | 2,4 |
| 6 | Mölndal (Sverige) | 2,3 |
| 7 | Huddinge (Sverige) | 2,0 |
| 8 | Järfälla (Sverige) | 2,0 |
| 9 | Sandnes | 1,6 |
| 10 | Örebro (Danmark) | 1,6 |
| 11 | Haninge (Sverige) | 1,5 |
| 12 | Lund (Sverige) | 1,3 |
Kilde: ØI
