Orkla inn i helse-Norge

Mens norske kommuner åpner opp for konkurranseutsetting av tjenester i raskt tempo, posisjonerer private, multinasjonale selskaper seg. Over en tiårsperiode har det vokst frem en helt ny type foretak, hovedsakelig med utspring i svensk kommuneverden. I Norden var svenskene tidlig ute med å la private overta den offentlige driften, og private helseforetak vokste opp som paddehatter. De tilbød sine tjenester til det offentlige, og de vokste fort.
ORKLA TIDLIG MED
For halvannet år siden kjøpte Orkla seg inn i det svenske helseforetaket CAREMA. Det var ikke mer enn fire år gammelt, men allerede et milliardforetak. Carema er i dag et av Sveriges største private helseforetak, med en årsomsetning i 2000 på 1,5 milliarder kroner og flere tusen ansatte. Inntjeningen i fjor lå på knappe tre prosent.

Til Orkla kjøpte seg inn var det svensk kapital som sto bak Carema. Med Orklas investering på 180 millioner svenske kroner ble det norske selskapet hovedaksjonær.

Carema har hatt en gigantisk vekst og er ledende innen primærhelsetjenesten, eldreomsorg, psykiatri, bemanning og sykehjemsdrift i Sverige. Det har også kastet seg inn i det norske og det finske markedet. Gjennom datterselskapet NOR vant det kontrakten om de to første sykehjemmene i Oslo som ble lagt ut på anbud. I hard konkurranse med andre.

- Hvorfor er dette markedet så interessant, viseadministrerende direktør Göran Burenstam Linder?

- Med det økende antallet eldre, medisinske muligheter og økt velstand, er dette et voksende marked. Vi så at ikke det offentlige mestret utfordringene, tjenestene ble lagt ut til private. Vi skaffet nødvendig kapital og satte i gang, sier Burenstam Linder.

- Hvordan kan det bli økonomisk interessant?

- I starten var det lett å tjene penger, det var mulig å fjerne 30- 40 prosent av de ansatte uten at det gikk ut over kvaliteten. Mye kunne gjøres ved ren omorganisering. Det kan det jo ikke nå lenger. Dessuten er det hard konkurranse om anbudene. I tillegg øker lønnsnivået.

- Men likevel er det mulig for dere å tjene penger uten redusert kvalitet, som du sier. Hva er det dere gjør som ikke det offentlige har skjønt?

- Vi går gjennom hele driften og lager en mer effektiv organisering. Vi ansetter profesjonelle folk med bred erfaring. Dessuten har vi individuell avlønning, der de som gjør det bra får mer. Det fører til at de ansatte trives og gjør en bedre jobb. Jeg vil jo likevel ikke si at dette er stedet for de raske aksjeklippene. Dette har langsiktige perspektiver, sier han.

En av de nyeste tjenestene er «Rent a doctor», deres eget bemanningsselskap for leger og sykepleiere. - Personellmangel blir et av de største problemene fremover, derfor er det et stort behov for slike selskaper, sier den svenske direktøren.
VIL VINNE HELSE-NORGE
Erfaringene til Carema har imidlertid foreløpig ikke vært spesielt positive i Norge. Etter halvannet års drift, går Hovseterhjemmet foreløpig med tap. Hvor mye vil ikke Burenstam Linder si før tallene legges frem offentlig.
PRIVATE MONOPOLER
Det offentlige, nordiske helsemarkedet er beregnet til 450 milliarder kroner. Fra konkurranseutsettingen startet har det skjedd den rene kannibaliseringen blant de private selskapene, og man kan spørre seg hvor reell konkurransesituasjonen er blitt. De mindre foretakene er borte og i Sverige domineres markedet i øyeblikket av fem milliardforetak. I fjor omsatte de for rundt 13 milliarder kroner, leverte resultater på opptil ti prosent og hadde nærmere 30.000 ansatte.

Orkla er også sterkt posisjonert i den multinasjonale børsnoterte giganten Capio. Gjennom Bure helse eier Capio blant annet Volvat medisinske senter i Oslo, det driver sykehjem, eldreomsorg, kjøper og driver røntgeninstitutter og eier også sykehus i Sverige. Det tilbyr helse og omsorgstjenester på oppdrag fra det offentlige, samt private helsetjenester.

Orkla har 6,5 prosent av aksjene i selskapet og aksjer for nær 350 millioner kroner. Selskapet har til nå gått svært godt på børsen og det har virksomheter i hele Norden og ellers i Europa. Det er også i stor vekst.

- Ja, vi er godt fornøyd med investeringene, sier Uhre. Mens Capio kan vise til en inntjening på opp mot ti prosent til, lå fortjenesten til Carema på i underkant av tre prosent siste år. Selskapet sier selv at det har prioritert vekst og oppkjøp og regner med en større fortjenestemargin etter hvert.

- Vi har stor tro på begge selskapene, sier Uhre.

- Vil dere kjøpe mer?

- Vi gjør kontinuerlig analyser av dette markedet. Så lenge det er kommersielt interessant vil vi fortsette, sier han. I øyeblikket er det de to selskapene de er inne i som er interessante.
VOKSENDE
Politiske signaler tilsier at det ikke er noen grunn til at ikke markedet skal vokse. Ytterligere. Sammen med danske ISS sto svenskene klar da norske kommuner ga startsignal for konkurranseutsetting og privatisering. Det er til nå de største byene med Oslo kommune i spissen som er kommet lengst. I Kommunenes Sentralforbund (KS) har man ingen oversikt over hvor stor del av kommune-Norge som er konkurranseutsatt, fordi det skjer så fort.

Mens ISS vant pilotkontrakten om sykehjemsdrift i Asker – en kontrakt det helt nylig tapte til et annet selskap etter at kontraktsperioden var utløpt – så har altså svenske Carema gjennom datterselskapet NOR tatt ledelsen i Oslo kommune.

- Vi følger nøye med og legger inn anbud når nye sykehjem legges ut på anbud, sier viseadministrerende direktør Burenstam Linder.

De private selskapene har allerede dannet sin egen interesseorganisasjon i Norge. PIST, privat helse i samfunnets tjeneste. Den består av de fleste største selskapene, ISS Helse og Omsorg, Bure Helse (Capio) Eurest, Partena og Nordlands Omsorg. Da organisasjonen presenterte seg nylig sa den at den forventet seg en fortjenestemargin på rundt seks prosent i et raskt voksende marked.

Erfaringene fra norske kommuner er så langt nærmest null. De ansattes organisasjoner har protestert kraftig mot det de kaller privatisering av velferden – likefullt er Kommuneforbundet med på avgjørelsene der konkurranseutsettingen gjennomføres. Og medlemmer i Kommuneforbundet som har fått ny privat eier, har Kommuneforbundet fortsatt gjerne plass til.

I Bærum kommune viser en rapport fra SINTEF Unimed at kommunen ikke har spart penger eller oppnådd bedre kvalitet ved å overlate hjemmetjenesten til svenske Bure. Mens Asker kommune mener de har spart penger på å la danske ISS drive Risenga sykehjem.

Det som er klart er at konkurranseutsettingen fortsetter.