Oracle på vei opp

Oracle er blant de aller største leverandørene av datateknologi til norsk næringsliv og offentlig sektor, på enkelte områder er det i tet. Mens IT-industrien krympet sterkt da IT-boblen sprakk rett etter århundreskiftet, evnet amerikaneren å holde stand. Nå meldes det om svak vekst, men et svært edruelig syn på kommende års utvikling.

- Jeg er forsiktig optimist, sier administrerende direktør Hans Olav Hamran i Oracle Norge. På sitt skrivebord på Lysaker utenfor Oslo har han en spesiallaget kalender som viser hvor mange kontrakter selskapet til enhver tid kaprer - og hvor mange som fortsatt gjenstår i det markedssegmentet i Norge Oracle fokuserer på. Utviklingen går i deres favør, skal vi tro kalenderen.

MICROSOFT-UTFORDREREN

Oracle er hittil det eneste selskapet i verden som har greid å puste PC-ener Microsoft i nakken. Det har spesialisert seg på å utvikle programvare til systemer som kan ta store databaser, og utviklingsverktøy til å håndtere dette. Det leverer også konsulenttjenester, kundestøtte og opplæring.

Siden starten i 1977 har Oracles teknologi blitt tatt i bruk stadig nye steder, og selskapet har i dag kontorer verden over. Det har en gjennomført global struktur, størstedelen av forskning og utvikling foregår i hovedkvarteret i Redwood Shoore i utkanten av Silicon Valley i California. Samtidig arbeider flere tusen asiater for selskapet i India i rene Oracle-landsbyer. Dette er en struktur som også det norske datterselskapet benytter seg av, ved både å nyttiggjøre seg siste nytt innen forskningen og billig arbeidskraft i Asia.

TIDLIG UTE

For å kunne ta opp konkurransen med Microsoft har Oracle hele tiden satset på å ligge i forkant av utviklingen. Det var for eksempel tidlig ute med å se weben og dens muligheter.

Det var også tidlig ute med forslag til selskapene om hvordan nettet kunne utnyttes, blant annet ved å konstruere forslag til portalløsninger og hjemmesider for selskapene som ville henge seg på. I dag er ikke lenger webtilknytninger den store utfordringen, de fleste selskap og organisasjoner er for lengst koplet på og kan ta seg frem på nettet.

- Det mest utfordrende ved situasjonen vi har i dag er den nærmest eksplosjonsartede utviklingen av ustrukturerte datamengder, og samtidig kravet om å finne frem i dem og lagre dem. Databasemarkedet er et marked vi fokuserer sterkt på. I Norge har Oracle nå vel halvparten av dette markedet, sier Hamran.

Bedriftenes holdning til datakjøp og bestillinger er også radikalt endret siden dotcom-bølgen raste for fullt. - Det var jo helt vilt, alle skulle være med, alle skulle ha egne nettsider osv uten helt å være klar over hva de trengte. Noen hevdet til og med at aksjekursen steg når de kunne vise til store IT-kostnader, sier Hamran.

Han mener dagens IT-bestillinger er preget av en stor grad av nøkternhet. Nå vet bedriften akkurat hva den trenger, og sier samtidig at dette skal bare koste så og så mye. Desto tøffere blir konkurransen for dataselskapene som skal selge varene til et næringsliv som gjennomgående er ute etter å spare penger.

- Dette passer oss godt. Løsningen for å få ned kostnader er ofte å kunne sentralisere tjenester som databaser, for eksempel å muliggjøre felles bruk av store servere, samtidig som sikkerheten med hensyn til dataopplysninger garanteres. Vi kan håndtere store datamengder, og vi fokuserer på å få ned kostnadene, sier han.

NORSK HISTORIE

Oracles historie i Norge går tilbake til 1988, da det etablerte sitt norske datterselskap på Høvik i Bærum og der det raskt var en stab på et sekstitalls ansatte. For syv år siden flyttet det til Lysaker, der det fikk bedre plass og der det på det meste har hatt en stab på 260 norske Oracle-ansatte.

Også når det gjaldt vurderingen av det økonomiske tilbakeslaget i verdensøkonomien var Oracle ifølge Hamran tidlig ute. - Oracle Norge gjorde den genistreken at det stoppet med å ansette flere folk i 1999, i god tid før omslaget kom. Vi hadde dermed fått ned kostnadene da nedturen startet, det var en av grunnene til av vi klarte oss ganske greit, sier han.

I øyeblikket har Oracle ca 4000 norske kunder. Det er store og små bedrifter, organisasjoner og ikke minst kunder innen offentlig sektor. Den største veksten har skjedd nettopp her. Oracle har store kontrakter innen helsesektoren, med blant annet Helse Sør-, Vest og Rikshospitalet. Det leverer de store datasystemene til Skattedirektoratet og til kommune-Norge.

Skattedirektoratet har brukt Oracle som leverandør siden 1997. Oracle vant anbudet både for utvikling av et nytt system for momsinnkrevning, utvikling av et nytt system for skatteinnkreving, og systemer for å beregne gevinster ved kjøp og salg av aksjer.

- Vi har ikke hatt noen grunn til å skifte leverandør. Samtidig er det viktig å være klar over at det hele tiden er andre leverandører i markedet. En rammeavtale med en leverandør er ikke det samme som et ekteskap, sier IT-direktør Reidar Nybø i Skattedirektoratet.

Lindorff Holding har også brukt Oracle-teknologi lenge. IKT-direktør Odd Ingebrektsen sier Oracle har teknisk gode løsninger, samtidig som selskapet er lett å kommunisere med når det trengs.

Oracles største konkurrent i Norge er ikke uventet Microsoft. I og med at Oracle er inne på flere markedssegmenter, er det vanskelig å anslå hvor stor markedsandelen deres i Norge er, ikke minst i forhold til Microsoft. Selv regner Oracle med at det har rundt 50 prosent av databasemarkedet i Norge.

På visse områder er det også ganske enerådende. For eksempel innen portaloppbygging er Oracle det ledende selskapet.

PARTNERSKAP

Oracles strategi i Norge er å inngå partnerskap med andre IT-selskaper, der Oracle tilbyr sin spisskompetanse som del av en større jobb. Cap Gemini, ErgoGroup, Agresso og Dips er blant dem. De sistnevnte er programvarehus som har spesialisert seg på helsesektoren. På hardwaresiden har Oracle inngått partneravtaler med Dell og Hewlett Pacard.

- Oracle har en konsulentstab som teller rundt 100. Vi kunne helt sikkert ha utvidet til det tredobbelte, dersom vi hadde satset på å operere på egen hånd. Slik vi har valgt å gjøre det med omfattende partnerskap, er det i stedet indirekte et par tusen som arbeider som Oracle-konsulenter, sier Hamran.

GRID

Oracles siste teknologinyvinning er lanseringen av Oracle 10g. G-en står for Grid, eller maskenett på norsk. Teknologien baserer seg på at man kobler sammen flere datamaskiner i et nett der datakapasiteten utnyttes optimalt. Den skal gi store økonomiske fordeler for organisasjoner med mange mindre enheter, som kommuner som slår seg sammen om systemet eller en bedrift med mange avdelingskontorer.

Det gjenstår foreløpig å se hvordan Grid-teknologien blir mottatt. Et interessant segment er naturlig nok kommune-Norge, som er preget av mange små enheter, der alle vil ha den samme kompetansen, og der det vil gi store økonomiske fordeler ved et datamessig samarbeid om de forskjellige oppgavene.

Mens Microsoft etter hvert har gjort seg kjent som selskapet som stadig prøver å lukke alle systemene, er Oracle blant dem som markedsfører seg på den omvendte måten. Det reklamerer med at det har åpne løsninger, der flere systemer skal kunne brukes mot hverandre. Således har det også en rekke kunder som baserer seg på Windows, Microsofts eget brukerprogram.

Med åpenheten og en stadig økende datamengde, øker også kravet til sikkerhet. Oracle bruker store ressurser på å opprettholde sikkerhetsnivået, noe det også er nødt til å kunne garantere når det beveger seg lenger inn i offentlig sektor.

INDIA TAR OVER

Oracle var raskt ute med å utnytte fordelene den globaliserte økonomien gir. Flere tusen indere jobber i dag i en pool i Bangaloore i India for det amerikanske selskapet. Hit har stadig mer av arbeid som kan outsources blitt sendt ut. Mens lønnsnivået har holdt seg langt under vestens, har kompetansen blitt stadig bedre.

Også det norske datterselskapet benytter seg av poolen i India, dit en del av oppdragene sendes. - Det er helt klar en trend at arbeid sendes dit, de har jo et lønnsnivå som gjør produktene våre mye billigere. Tidligere var Dublin populært, men nå har lønnsnivået der blitt så høyt at det ikke er så interessant lenger, sier Hamran.

PERSPEKTIV 2004

Hamran ser for seg 2004 som preget av et relativt flatt marked, særlig på softwaresiden. Kundene vil fortsatt være nøkterne, konkurransen hard og presset stort. Han tror ikke databransjen er gjennom fusjonsperioden, selv om han ikke ser for seg noen sannsynlige nye fusjoner i norske sammenheng.

Oracle har ikke budsjettert med noen utvidelser av staben, og ressursene settes inn på å kapre kontrakter innen mellomvaresegmentet. - Her regner vi med å øke kontraktsmengden, og jeg er selv en forsiktig optimist når det gjelder året vi er inne i, sier Oracle-sjefen. Han er spesielt fornøyd med at de stadig kaprer nye kontrakter i sykehussektoren.

LUKRATIVT

Som de fleste andre amerikanske børsnoterte globale selskaper, oppgir ikke Oracle separate tall for omsetning og resultat i Norge. Tallene det leverer til Brønnøysund er bygget på en kommisjonsmodell, og gir ifølge Hamran ikke noe reelt bilde av virksomheten her til lands. Ifølge de tallene hadde Oracle Norge en omsetning i året 2002/03 på 240 millioner kroner, mot 296 millioner kroner året før. De samme tallene viser et resultat etter skatt på 12 millioner kroner, mot 24 millioner året før.

Tallene fra morselskapet Oracle viser et selskap av helt andre dimensjoner, med en årsomsetning på rundt 70 milliarder kroner og en fortjenestemargin på over 20 prosent. Selskapet praktiserer avvikende regnskapsår, med start 1.juni. De ferskeste tallene, annet kvartal i deres regnskapsår som sluttet 30.november, viser en økning i inntektene med åtte prosent til knappe 17 milliarder kroner i forhold til samme kvartal året før. Overskuddet økte med 15 prosent til drøyt fire milliarder kroner.

Også Oracle måtte tåle en nedgang da markedet falt sammen. For året 2000/2001 kunne selskapet notere seg for en omsetning på nær 11 milliarder dollar og et resultat etter skatt på 2,5 milliarder dollar. To år enere var omsetningen sunket til 9,4 milliarder dollar og resultatet til 2,3 milliarder dollar. Nå er altså selskapet på vei opp, og det har greid å beholde sitt veldige overskudd.

- Utviklingen i Norge viser samme utvikling som for moderselskapet, sier Hamran.

IKKE FAGORGANISERING

Den amerikanske datagiganten er ikke tilsluttet NHO, de ansatte er på sin side ikke fagorganiserte.

- Det er ikke så vanlig i denne bransjen, vi har ikke følt noe behov for det, sier leder av Oracle klubb, Kristin Korsell. Det er en sosial bedriftsklubb, der alle er med og der det arrangeres aktiviteter av forskjellig slag. Her finnes håndballklubb, klatrekurs og årlige alpinturer til Trysil, for å nevne noe.

Den enkelte lønnes etter innsats, det avholdes jevnlige medarbeidersamtaler der bedriften og den ansatte kommer frem til personlige mål. Det er ingen stemplingsklokke, parolen er frihet under ansvar. Mulighet for hjemmekontor gjør at den enkelte arbeider uavhengig av å sitte på Lysaker.

- Det kan være hektisk, for eksempel i innspurten av et oppdrag. Men folk synes de tjener bra og liker seg, det er moro å jobbe her. Hjemmekontormuligheten er også svært populær, sier Korsell som selv har lang vei til Lysaker og trives med å kunne sitte hjemme.

LEKEROM

Et annet populært tiltak er installering av et velfylt lekerom for barna til de ansatte. Her er sklie og baller og selvfølgelig datamaskiner med spill og annet spennende.

- Er dette for at de ansatte ikke skal kunne være hjemme når barna er syke?

- Overhode ikke, her er ingen barn med feber velkomne, sier Hamran. Men hvis far eller mor må tilbake til jobben om kvelden, skal dette være en mulighet for de som må ha med seg barna. Jeg kan love at det er populært, sier han som selv har bred erfaring med tre barn som alle har villet være med til Oracles lekerom.