ØR tar forbruks-Norge på pulsen

Allerede tidlig på nittitallet forsto vi i Økonomisk Rapport hvor viktig psykologi er for å kunne forutsi hvordan forbrukerne velger å bruke pengene sine. Men da var det var ingenting som kunne måle dette skikkelig. Derfor etablerte Økonomisk Rapport Forventningsindikatoren. Den er bygd over samme lest som lignende målinger i USA og Europa. Hele verden venter i spenning når Consumer Confidence i USA blir lagt frem. Slik er det ennå ikke i Norge. Til det er landet for lite.

På vår indikator venter «bare» hele finans-Norge - og noen få i utlandet.

Nå venter de med ekstra spenning. De fleste ekspertene tror at indeksen kommer til å falle i november. Selv om vi kan oppleve et fall, er det lite som tyder på at vi havner tilbake på nivået fra 1991. Da var augustmålingen på -15 poeng. I augustmålingen i år var den på 17,9. Faller man ned til 91 nivå, da venter noen vanskelige år.

VANSKELIG PROGNOSE

Etter 11. september er det vanskelig å forutsi hva den neste målingen vil vise. I forrige nummer kunne vi fortelle om inkassoboom og reduserte oljepriser, og vår faste makroøkonomiske kommentator John Eriksen fra First Securities skrev om motvind i arbeidsmarkedet.

Spørsmålet er om hvordan det vil påvirke fremtidstroen til husholdningene. I augustmålingen var vi fortsatt ved godt mot. Skal man tro ekspertene vil det endres.

- Ettersom dette er en ledende indikator er det vanskelig å lage noen prognose om hva neste måling vil vise, sier Eriksen.

- Vanligvis faller tallene i slutten av året, samtidig som det til nå har vært en fallende syklisk trend. Jeg regner også med at det som skjedde 11. september kommer til å påvirke den neste målingen, fortsetter han. Eriksen tror indikatoren vil ende på mellom null og fem poeng ved neste måling.

- Jeg trekker fra rundt 8 poeng når tallene justeres for sesong. For den fallende trenden trekker jeg vekk ytterligere fem poeng. Det er vanskelig å si hvor mye 11. september vil påvirke. Men det vil nok trekke indikatoren ned mot null, sier han, men påpeker at terrorangrepene har vært med på å forsterke nedgangen vi tidligere har sett, og kan være av mer temporær karakter. Dette aspektet er ikke like interessant som den trendmessige nedgangen vi har sett utvikle seg. Det er trenden som forteller oss retningen i økonomien.

Det gjør at målingen i februar 2002, vil være av like stor interesse. Da har muligens noe av den støyen som mest sannsynlig kommer nå, forsvunnet.

KLAR SVEKKELSE

Andre vi har vært i kontakt med tror også vi vil se en nedgang ved neste måling. Administrerende direktør i Sparebankforeningen, Einar Forsbak, tror at den neste målingen vil vise en klar svekkelse både når det gjelder egen og landets økonomi.

- En tidligere undersøkelse har gitt oss et forvarsel om at flere tror terroranslagene vil få betydning for norsk økonomi, sier Forsbak.

Sjefanalytiker Øystein Stephansen i Gjensidige NOR Equities tror at indikatoren vil falle.

- Grunnen er spesielt etterdønningene etter 11. september, og informasjonene som tyder på at norsk næringsliv går tyngre tider i møte. Det vil nok gjøre at folk blir noe mer urolig. Vi har også sett at når oljeprisene er lave, så faller litt av tiltroen til norsk økonomi hos husholdningene, sier Stephansen. Han tror derimot at utsiktene til skatteletter kan være med på å dempe et fall.

- Det hele kan tyde på at folk vil bli mer forsiktig med pengebruken, sier Stephansen.

Seniorøkonom Roger Hammersland i Handelsbanken stiller seg i stor grad bak de som tror på en nedgang når han predikerer et fall på 10 prosentpoeng.

- Norske husholdninger har fått servert mye negativ informasjon, sier han.

NASJONALBUDSJETTET

Interessen for Forventningsindikatoren er stor nå. Slik har det ikke alltid vært. Da Økonomisk Rapport dro i gang indikatoren i august 1991 var det ikke lett å skaffe seg samarbeidspartnere. Etter hvert ble Sparebankforeningen og Norsk Gallup Institutt med. Det er disse som i samarbeid med Økonomisk Rapport fortsatt har ansvaret for indikatoren.

Indikatoren blir brukt aktivt, ikke bare av banker, men også det offentlige Norge har begynt å referere til Forventningsindikatoren stadig oftere. Norges Bank benytter den i inflasjonsrapportene for å forutsi utviklingen for innenlands etterspørsel, og Finansdepartementet benytter indikatoren i Konjunkturbildet, som gir en oversikt over viktige forhold i norsk økonomi. Gjevest er nok likevel at indikatoren benyttes i Nasjonalbudsjettet.

En av grunnene til at interesse rundt indikatoren har økt er helt klart relatert til at det har gått ti år siden den ble startet. Vi har fått en lang tidsrekke. Og det øker kvaliteten.

- Indikatoren er viktig på to måter. For det første er det en indikator som sier noe om privat konsum, det gjør den viktig. Det andre er at den har gode statistiske egenskaper, sier John Eriksen.

Administrerende direktør Svein Longva i Statistisk sentralbyrå er enig i at det er en viktig indikato. -Men man må være forsiktig med hvordan den brukes. Den kan bli farget av forbigående fenomener sier Longva. Han mener en bør være klar over at indikatoren ikke uttrykker hva som faktisk skjer, men forventningene om hva som kommer til å skje.

At indikatoren er i forkant av selve utviklingen er noe av styrken, mener Einar Forsbak i Sparebankforeningen.
Dette er Forventningsindikatoren
Forventningsindikatoren måler forventningene til norske forbrukere om deres egen og landets økonomi. Selve indikatoren kommer frem ved at man summerer differansen mellom optimistiske og pessimistiske forbrukere etter hva de har svart på fem spørsmål. Det lages et snitt av dette - det er indikatoren. Når den faller styrer pessimismen, og fremtidige innkjøp og investeringer foretatt av forbrukerne vil falle. Har du liten tro på fremtiden sløser du ikke pengene dine bort på tull og fanteri.

Denne måten å undersøke forbrukernes fremtidige etterspørsel ble utviklet i USA under 2. verdenskrig. Siden har blant annet EU også tatt i bruk teknikken. EU-kommisjonen har påvist sterk sammenheng mellom indikatoren og fremtidig forbrukeratferd.

I Norge gir indikatoren signaler om endringer 6-7 måneder før endringene skjer.

Indikatoren utarbeides av Økonomisk Rapport i samarbeid med Norsk Gallup Institutt og Sparebankforeningen.