Optimismen til himmels

@img:1:right:340@Tallene fra Forventningsindikatoren er en ny studie i troen på økonomisk oppgang. Alle kurvene ligger skyhøyt over tall fra tilsvarende periode i fjor, og de ligger også stort sett over målingene som ble gjort for tre måneder siden. Vi må tilbake til februar 1998 for å finne en tilsvarende optimisme.

Økonomisk Rapports Forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler; vurdering av egen økonomi i forhold til i fjor og i forhold til hva man tror om neste år, vurdering av landets økonomi i forhold til i fjor og til neste år, pluss et spørsmål om man tror at det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler, hus, hytte, båt eller bil.

DE RIKE

Det er de med de høyeste inntektene, dvs de med inntekter over 700.000 kroner, som er mest optimistiske til sin egen økonomiske utvikling. Det er også den gruppen som har økt mest i optimisme i forhold til målingene fra tre måneder tilbake. Dette gjelder både synet på dagens situasjon i forhold til fjorårets situasjon og situasjonen om ett år.

@img:3:right:198@De største optimistene finner vi i aldersgruppen 30 til 59 år. Og de eldste av disse, de fra 45 til 59 år, har hatt den største endringen i positiv forstand i forhold til siste måling. De over 60 år er minst optimistiske.

Videre finner vi de største optimistene i Oslo og Akershus; nærmere 30 prosent er optimistiske til sin egen og landets økonomi. De områdene som så treffende er kalt «Rest-Østlandet», det vil si østlandsområdet minus Oslo og Akershus, er imidlertid de som har økt mest i sin optimisme siden forrige måling. Nordlendinger og trøndere er minst positive i synet på den økonomiske situasjonen.

ROSENRØDT

Tallene viser at vi fortsatt er svært optimistiske på et høyt nivå, og det er ingenting som viser at toppen er nådd. Det sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes. Han er ikke overrasket over at optimismen fortsatt er så stor.

- Rentenivået ligger stabilt lavt, det er ingen signaler fra Norges Bank om at det skal opp, deres prognoser går langt inn i 2005. Selv om oljeprisen svinger litt og i øyeblikket går litt ned, er dette helt i tråd med forventningene statsbudsjettet bygger opp etter, sier Hyttnes.

Oslo Børs har gått som en rakett mesteparten av året, men er nå på forsiktig vei nedover.

- Dersom vi ser på utviklingen i året under ett, går det veldig bra. I tillegg har vi alle bedriftsresultatene som viser at næringslivet går svært bra, sier han.

Til tross for oppgangen i økonomien det siste året har det ikke vært noen tilsvarende positiv kurve for sysselsettingen. Arbeidsledigheten holder seg på et jevnt nivå. Dette har imidlertid ikke gitt seg utslag i større usikkerhet i forhold til arbeidsmarkedet.

En årlig undersøkelse i regi av Sparebankforeningen viser at folk stadig blir mer optimistiske i forhold til egen jobb. I fjor viste tallene at 10 prosent var usikre i forhold til sin egen jobb. I år viste tallene at en av seks prosent var usikre i forhold til jobben.

- Jobbsikkerheten betyr mye. Økt sikkerhet i forhold til sin egen arbeidssituasjon gjør sitt til optimismen, sier bankdirektøren.

Folks økonomiske ståsted har stor betydning for hvordan de vurderer situasjonen, med en klar overvekt av optimister i øvre lønnsskikt.

- Det er heller ikke så overraskende. De godt voksne med bra økonomi er også godt etablerte. De har bolig og annen eiendom og har nytt svært godt av den voldsomme oppgangen i eiendomsmarkedet, sier Hyttnes.

@img:2:right:255@UT Å REISE

Iveren etter å reise har økt siden augustmålingen. Det er også en økende interesse for innkjøp av brunevarer, dvs elektriske artikler som TV, musikkanlegg, datamaskiner og all mulig telefoni. Det var også stor interesse for å kjøpe brune- og hvitevarer for tre måneder tilbake, og elektronikkbransjen i Norge opplever i øyeblikket den rene gullalderen med rekordstore salg på en rekke områder.

Ved forrige måling var det kjøp av hytte og fritidsbåt som sto høyest på kjøpslisten til folk. Iveren hadde ikke vært større på de ti siste årene, og den slo ut i priser på salg av fritidseiendommer vi aldri hadde hørt om tidligere. Interessen er fortsatt stor, men kurven har flatet ut noe.

- Vi vet at folk lenge har brukt mye på økt forbruk og store innkjøp. Når vi nå ser at det flater ut noe, betyr det at mange har nok. Jeg vil ikke legge for stor vekt på at reiselysten øker noe, det er den generelle forbruksveksten som er mest påfallende. Folk har tilpasset seg et nytt forbruksnivå, sier Hyttnes.

Når det gjelder sparing og nedbetaling av lån er interessen litt mindre enn den var tre måneder tilbake. Det er likevel ikke noen radikal endring i folks forhold til sine økonomiske forpliktelser eller sparelyst. Tall fra Norges Bank viser at den netto opplåningen til husholdningene lå på rundt 35 milliarder kroner i fjor. Den vil trolig bli enda større i år.

- Mye av dette må sees i forhold til økningen av boligprisene. Boligbiten er helt avgjørende når det gjelder utviklingen av lån til privat forbruk. Den kurven følger også tempoet i boligsalget, sier Hyttnes.

SKJÆR I SJØEN

Selv om troen på egen og landets økonomi bare øker, viser de objektive forholdene at det likevel er skjær i sjøen. Med vår dollaravhengige økonomi betyr raset i dollarkursen at den norske kronen styrker seg. Samtidig styrker euroen seg og forsterker tendensen. I positiv favør for norske forbrukere betyr den høye kronekursen at importerte varer bør bli stadig billigere, et incitament til å handle enda mer enn vi gjør nå.

- Personlig er jeg redd for hva den økende kronekursen vil føre til. Dersom ikke utviklingen av kronekursen snur, vil eksportnæringen igjen stå i fare. Da kan vi få en utvikling lik den vi hadde for tre år tilbake, sier Hyttnes.

Inntjeningen og oppdragsmengden til norske eksportbedrifter sank dramatisk, og vi fikk den store utflaggingsbølgen.

- I tillegg går det dårlig for norsk lakseindustri. Lakseprisen er på under 20 kroner kiloen, det betyr stor usikkerhet for en viktig norsk bransje, sier Hyttnes.

- Betyr dette at vi har en blåmandag i vente?

- På ingen måte. Folk har reelt sett god råd og den økonomiske situasjonen er god. Selv om folk bruker noe mindre på å nedbetale lån og å spare enn ved forrige måling, så har de fleste en svært god økonomi, og forbruksveksten må en vel anta fortsetter, sier han.

Forventningsindikatoren tar også høyde for sesongmessige justeringer. Det vil si at den tar høyde for at folk generelt kjøper færre hytter og hus på høsten enn på våren, og at høsten heller ikke er den beste tiden for reisebyråene eller salg av gressklippere og hageutstyr.

- Det er vanlig med en liten dipp på høsten. Sånn sett er nedjusteringen denne høsten noe mindre enn de foregående høstsesongene. Det er imidlertid ikke store endringer, lite å henge seg opp i, sier bankdirektøren.

EU-VINNER

Indikatoren sammenlikner også norsk optimisme med den gjennomsnittlige økonomiske optimismen i EU-landene. Etter noen blomstrende år store deler av 90-tallet, der vår optimisme lå skyhøyt over EU-borgernes, var vi sommeren 1998 plutselig nede på høyde med EU. Etter det har vår optimisme vokst langt mer enn deres, og de siste tallene viser en ytterligere oppgang.

De siste tallene tar også opp i seg forventningene til innbyggerne i EUs ti nye land i øst. Mens begge pilene går forsiktig oppover, ligger norske borgere skyhøyt over.