Ønskeliste til regjeringen

Mandag 26. januar legger regjeringen frem pakken. Retningen er klar:

- En enda sterkere opptrapping av bevilgningene til offentlige bygg og anlegg og til vedlikehold. Og kommunesektoren så vel som statlige virksomheter er oppfordret til å melde inn behov som bygging eller vedlikehold av skoler, barnehager og sykehjemsplasser.

Langt fra krise. Arbeidsledigheten er nå på 2 prosent og i overkant av 50.000 personer er uten arbeid, ifølge NAV. Det er en sterk økning fra i fjor sommer, men ikke høyere enn for to år siden. Og sommeren 2004 var det nesten dobbelt så mange ledige som det er nå. Ingen kan si hvor mye mer ledigheten vil stige, men NAV legger til grunn at utviklingen fra i høst fortsetter i år.

Mange på banen.

Foruten kommuner og statsetater, har en rekke andre meldt seg på i diskusjonen om hva som bør gjøres for å få fart på næringslivet og sysselsettingen igjen. Statsminister Jens Stolten­berg og næringsminister Sylvia Brustads besøk til truede og permitteringsutsatte industristeder i landet har ført lokalpolitikere så vel som klubbledere og lokale næringslivsledere på banen med rop om hjelp i dårlige tider.

Raufossindustrien var raskt ute, her er mange rammet av kollapset i den globale bilindustrien. Ordfører i Vestre Toten, Stein Knutsen, mener industrien trenger egne pakker slik situasjonen er. Det samme gjør de truede industribedriftene.

- Vi opplevde en vesentlig reduksjon i ordretilgangen i 2008 som følge av markedssvikten, og vi regner med at første halvdel av 2009 vil bli like tøff som 2008 har vært, sier adm.dir. Olaf Wigstøl i Hydro Structures på Raufoss. Hydros raufossdivisjon produserer spesialiserte bildeler til det europeiske og det asiatiske bilmarkedet.

Selskapet har redusert staben på 500 personer med 160 ansatte siden i fjor sommer. En del er permittert, mange har sluttet ved naturlig avgang. Ingen er sagt opp.

Wigstøl sier det er vanskelig å vite hvor tøff 2009 vil bli, men de håper å unngå oppsigelser. Selskapet har imidlertid lange kontrakter som ifølge Wigstøl vil gjøre at produksjonen er på topp igjen i 2010-2011. Han mener at de fortsatt vil være konkurransedyktige med de produktene de har i dag, men at det forutsetter en mer kostnadseffektiv produksjon med færre ansatte.

Hydro og flere av de truede raufossbedriftene har bedt om at regjeringen setter av en spesiell pakke til dem, slik at de kommer seg over kneika.

- Vi er inne i en dipp vi mener vi kan komme ut av. Vi ber om utstrakt støtte til opplæringsstillinger, slik at vi kan opprettholde kompetansenivået til de ansatte. Vi mener også at permitteringsreglene bør settes til 52 uker igjen. Disse tiltakene bør komme i tillegg til tiltakene til offentlige prosjekter, sier han.

Som å pisse i buksa.

- Jeg skjønner at det er vanskelig, og jeg unner ingen å bli permittert eller miste jobben, men jeg tror det blir en svært kortsiktig hjelp dersom regjeringen bare demmer opp for den økende arbeidsledigheten, sier leder av IKT-Norge, Per Morten Hoff. Organisasjonen har selv spilt inn sine krav til regjeringen.

- Vi er sterkt bekymret for at regjeringen kommer med en krisepakke som kun er tilpasset den tradisjonelle industrien, og er redd den er tilpasset fortiden og ikke fremtiden. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen. Det hjelper ikke så lenge, sier Hoff.

IKT- næringen er landets tredje største, omsetter for rundt 250 milliarder kroner i store og små bedrifter med tusenvis av arbeidsplasser i sin medlemsportefølje.

Hoff er redd tiltakspakken kan gå til å holde næringer kunstig ved like i stedet for at det nå satses på å utvikle områder der norsk næringsliv kan hevde seg internasjonalt. Han viser til suksessen Finland og Irland hadde med omlegging av tradisjonell til moderne industri. Med statlig satsing ble gummistøvelprodusenten Nokia et av verdens fremste mobilselskaper og det tilbakeliggende irske jordbrukssamfunnet en moderne IT-gigant.

- Når det gjelder raufossindustrien, så kanskje man kunne satset på å utvikle den til en mer fremtidsrettet bilindustri. De har i utgangspunktet høy kompetanse der, sier Hoff.

Bredbånd til alle.

IKT-næringen krever økt satsing på høyhastighetsbredbånd til alle. I dag har under halvparten av befolkningen tilgang på det. Hoff foreslår mer midler til IKT-forskning, blant annet.

Bransjen hans har inntil nylig hatt stor mangel på spesialisert dataarbeidskraft. Nå begynner det å flate ut og deler av IKT-industrien opplever tøffere tider. Fortsatt går det rimelig bra med de fleste, ifølge lederen.

- Vårt største problem er mangel på likviditet,. Derfor vil tiltak som redusert arbeidsgiveravgift vært viktig, sier Hoff.

Forsknings-Norge.

Forskningsrådet har også kommet på banen og poengterer viktigheten av at man må satse på fremtidig verdiskaping.

- Vi må unngå at bedriftene reduserer forskningsaktiviteten og svekker grunnlaget for fremtidig verdiskaping, sier adm.dir. i Forskningsrådet, Arvid Hallèn. I brev til regjeringen påpeker rådet at man kan benytte nedgangen til å bygge kompetanse i næringslivet og utsatte forskningsinstitusjoner.

Rådet foreslår at det bevilges 100 millioner kroner ekstra til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner, 175 mill.kr. til økte basisbevilgninger til næringsrettede institusjoner som SINTEF, 200 til 800 mill.kr. til laboratorier og bygg og en rekke andre forskningsrettede tiltak.

Krever 16 mrd. kr.

Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede, Unio, har lagt fram sin egen tiltakspakke.

- Regjeringen må snarest legge fram en kraftfull tiltakspakke, der blant annet offentlig sektor må tilføres om lag 16 milliarder kroner til å utvikle mer kompetanse og forskning, bedre helse- og velferdstjenester, styrket politi, samt etterutdanning, videreutdanning og arbeidsmarkedstiltak, heter det.

Det må settes av åtte mrd.kr. til ENØK-og klimatiltak når offentlige bygg skal fornyes, og det må settes av mer til utbygging av offentlig IT-nett og annen nasjonal infrastruktur, krever de.

Sysselsetting:

Arbeidsledige: Ca. 50.000 eller 2 prosent. Den har økt med over 10.000 på ett år. I 2004 var den imidlertid nær det dobbelte.
Særlig økning: Bygg, anlegg, industri.
Ikke rammet: Undervisning, akademikere, helse og omsorgsyrker.
Verst og best: Sogn og Fjordane har hatt den sterkeste veksten i ledigheten det siste året, samtidig utgjør ikke ledighetsnivået mer enn 1,4 prosent av arbeidsstokken. Rogaland har den laveste veksten.