Omsetning til applaus

Omsetningen for 2002 kommer til å ligge på 50-52 millioner, forteller Christian Jebsen, økonomiansvarlig i Opera. Dette er en økning fra 2001 på rundt 80 prosent. Da var den totale omsetningen på 28 millioner kroner.

Selskapet som nå står i startgropen for å høste økonomiske frukter av sine investeringer, ble stiftet i 1995. De lanserte sin første nettleser for desktop PC i 1996, og siden dette har de jevnt og trutt kommet med nye versjoner. I dag er 17 millioner Opera-nettlesere for desktop lastet ned på verdensbasis.

Selskapets driftsresultater bærer preg av sterk satsning på produktutvikling og hurtig oppbemanning. I januar 2000 hadde Opera Software 20 ansatte. I 2001 var de oppe i 100 ansatte, mens de nådde 130 ansatte fordelt på 120 årsverk i 2002. Driftsresultatet gikk fra minus 4 millioner i 1999 til minus 13 millioner i 2000, og minus 41 millioner i 2001. For 2002 tror Jebsen at driftsresultatet vil havne på om lag minus 21 millioner.

- Vi har som mål å gå i breakeven i år, sier han.

Opera tror imidlertid på enda bedre resultater i årene framover. De tror den økte inntjeningen særlig vil komme på mobilsiden.

- Markedet vil være mer modent i 2004 og 2005. Det er da de store inntektene vil komme, sier Jebsen.

UMTS-teknologien vil også kunne slå positivt ut på sikt for markedet for nettlesere til mobiltelefon. UMTS er en teknologi som lar brukere laste ned data på mobiltelefoner i hastigheter opptil 2 megabytes per sekund.

VIKTIG AVTALE

Opera har sikret seg viktige avtaler med store mobilgiganter. I fjor begynte de å levere nettlesere til Nokia 9210. I år lanserte de en mobil nettleser som reformaterer nettsider til å passe for mobilskjermer. Nå trenger ikke brukerne lenger å skrolle horisontalt, bare vertikalt. Denne mobile nettleseren basert på såkalt SSR-teknologi (Small-Screen Rendering) vil bli standard programvare i Ericssons nye toppmodell P800.

Avtalene med Nokia og Ericsson har bakgrunn i Operas sammarbeidsavtale med Symbian-sammenslutningen. Bak Symbian står Nokia, Panasonic, Motorola, Psion, Samsung, Siemens og Sony Ericsson.

Disse produsentene har til sammen 80 prosent av markedet for mobiltelefoner. Dette gir svært lovende markedsutsikter for samarbeidspartner Opera.

- Vi kommer nærmere og nærmere markedet. I fjor anslo vi vårt fremtidige potensielle marked til å være 10 prosent av alle mobiler. Men i år anser vi vårt fremtidige potensielle marked til å omfatte alle mobiler, sier Jebsen.

SSR-teknologien er årsaken til dette. Den gjør det mulig å bruke nettleser også i mobiler med liten skjerm.

KJEMPER MOT MICROSOFT

I følge Jebsen har Symbian-sammenslutningen et ønske om å begrense Microsofts innflytelse over mobilmarkedet.

-Hardwareprodusentene vil unngå å komme i en situasjon hvor de som styrer operativsystemet også styrer pengestrømmen, sier han.

Med andre ord vil de unngå at Microsoft skal sikre seg like stor innflytelse over mobilmarkedet som de allerede har over PC-markedet.

At Opera selv står i en utfordrerposisjon til mektige Microsoft, er noe selskapet profilerer høyt. Trolig er dette taktisk klokt. Microsoft har mange fiender, og en del av dem vil kanskje tenke at min fiendes fiende er min beste venn.

Humor er et av virkemidlene Opera benytter i kampen. For et par uker siden lanserte selskapet en ny versjon av nettleseren Opera 7, «Bork Edition». Den var ment som en spøkefull protest mot at Microsoft angivelig ikke lar sine MSN-sider fungere med Operas nettleser. Når man surfer til MSNs sider med «Bork Edition», vil alt innholdet bli oversatt til språk av typen «Bork, bork», som vi kjenner fra den svenske kokken i Muppet Show. Jebsen bekrefter at kokken har vært en stor suksess, og at han har fått mye oppmerksomhet verden over.

NETTLESER I BIL

Men ikke bare mobilmarkedet vil bli viktig fremover. Opera beveger seg også mot hva de kaller iTV og vertikal-markedet. Dette er sektorer de har sterk tro på på sikt. Det første står for interaktivt TV, det siste datamaskiner i nye typer enheter som biler og kjøleskap. Opera har inngått samarbeidsavtaler med Canal + og IBM innen disse feltene, det sistnevnte er en omfattende avtale som også omfatter nettlesere til PDAer med Linux som operativsystem.

Utviklingen av nettlesere til mobiltelefon og nye typer enheter er sterkt avhengig av responsen fra brukerne av desktop-nettlesere. Med en trofast og aktiv tilhengerskare får Opera stadig konstruktive tilbakemeldinger. Dette er noe selskapet verdsetter høyt.

- Dere har mottatt mye ros og anerkjennelse internasjonalt. Hva er det dere setter mest pris på?

- Det må være alle tilbakemeldingene fra brukerne våre, sier pressetalskvinne Live Leer. Hun forteller at det hver dag er 500.000 sidehenvisninger på nettsiden til Opera. Dette gir rundt 3 millioner treff på siden hver dag.

Nettsiden har blitt en viktig markedsføringskanal for selskapet som ikke akkurat er kjent for å ha digre reklamebudsjetter.

- Vi har ikke brukt en krone på markedsføring så langt, og har heller ikke planer om å gjøre det, sier Jebsen.

KANAL-NØYTRAL

Operas visjon er å ha gi brukerne den beste Internett-opplevelsen uavhengig av hvilken enhet de benytter.

- Hvordan ligger dere an i forhold til denne målsetningen?

- Jeg mener vi ligger godt an. Vi har fått veldig bra kritikk både for vår Opera 7 versjon, og for vår nye nettleser for mobiltelefon, sier adm. direktør Jon S. von Tetzchner.

- Men er dere virkelig best?

- Dette blir selvfølgelig noe subjektivt, men jeg mener at vi er best per i dag. Nettleseren vår for desktop har masse funksjonalitet, og vi prøver stadig å finne på nye ting så brukerne skal kunne bruke nettleseren mer effektivt. Når det gjelder mobilmarkedet så representerer vår SSR-løsning et gjennombrudd for nettlesere i små enheter, sier von Tetzchner.

TAR INNPÅ NETSCAPE

I tillegg til Microsofts Internet Explorer er det Netscape som er det store lokomotivet i nettleser-markedet for desktop.

- Det har i senere tid blitt mindre og mindre forskjell mellom Netscape og oss, bekrefter von Tetzchner.

Han mener imidlertid det er vanskelig å presentere sikre tall for hvor mange som nå bruker Netscape. Han har hørt at de har alt i fra 3 til 7 prosent av markedet.

Til tross for at Opera-nettleseren kan fås som reklamefinanisert gratis-programvare, er det en viss andel av brukerne, dog en liten andel, som likevel velger å betale for en reklamefri utgave. Dette gav Opera 17,5 millioner kroner i inntekter i fjor.

Økonomidirektør Jebsen forventer at dette tallet vil stige noe i årene fremover. Likevel er det innen mobil at han forventer raskest inntektsvekst de første årene. Mens selskapet i dag først og fremst får inntekter fra tilpassning av produkter til mobile enheter, vil de snart også kunne høste inntekter for lisens per mobile enhet.

LAVE KOSTNADER

Men hittil har de altså stort sett måttet klare seg med relativt beskjedne inntekter. Dermed har kostnadsstyring stått i fokus.

- De totale kostnadene våre per ansatt ligger på 530.000 kroner. Jeg kjenner ikke til noe sammenlignbart selskap som har lavere kostnader, sier Jebsen.

Opera er i dag et selskap med sterkt internasjonalt preg. De ansatte ved lokalkontoret i Oslo kommer fra hele 16 nasjoner. Det å få tillatelse til å hente inn kvalifiserte, utenlandske medarbeidere har vært en utfordring for selskapet. Særlig når det gjelder medarbeidere fra land som ikke er med i EU.

Per i dag er de ansatte også meget sterkt inne på eiersiden i selskapet. De ansatte eier hele 82 prosent. Blant øvrige aksjonærer er investeringsselskapene Techno Invest og Four Seasons Venture. Disse står i dag bokført med henholdsvis 3,4 og 2,2 prosent. Men eierandelene er i endring.

- Investeringsselskapene har gitt konvertible lån. Når lånene konverteres vil eierandelen til disse selskapene øke betraktelig. Men før neste emisjon vet vi ikke hvor mange aksjer investeringsselskapene vil komme til å sitte med, sier Jebsen.

Emisjonen planlegges i løpet av året, og forhåpentligvis før sommeren.

Dette er ikke første gang at Opera henter inn penger. Likevel mener de at de har klart seg med å hente inn relativt lite opp gjennom årene.

- Vi har hentet inn om lag 80 millioner kroner totalt. Dette er ikke veldig mye sammenliknet med hva andre teknologibedrifter har hentet inn i samme periode, sier han.

Jebsen roser eierne for å ha vært tålmodige og langsiktige. Han forteller at selv om driftsresultatet i flere år har vært negativt, så har selskapet hele tiden hatt en klar plan med det de har gjort. Nå begynner de altså å høste fruktene av investeringene, og kan i 2003 forhåpentligvis oppnå et driftsresultat i null for første gang siden 1998.

Noe nytt kostnadshopp basert på nyansettelser vil ikke komme de nærmeste årene. Nå regner selskapet det nødvendige apparatet for å være på plass. Men innen utvikling kan det bli snakk om noe bemanningsøkning. For det lille, norske selskapet ønsker jo å beholde posisjonen i det absolutte toppsjiktet blant verdens nettleserprodusenter.