Økt skattetrykk

Ifølge en ny rapport fra OECD (organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) har skattebelastningen for en gjennomsnittlig familie, med bare en forsørger, økt med 0,3 prosentpoeng i perioden 2000 til 2002. Dette ekteparet, hvor en av dem har en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og hvor den andre er hjemme og tar seg av de gjennomsnittliglige to barna, betalte i løpet av 2002 17,9 prosent av bruttoinntekten i skatt.

DYRT I ØST

I Sverige falt den gjennomsnittlige skatteprosenten med 2,7 prosentpoeng, men fortsatt har landet større skattebelastningen enn i Norge. Der må den samme familien betale 21 prosent av bruttoinntekten i skatt.

Og det er også skift nedover i en del andre land. Til og med Island, som allerede har hatt en negativ skatteprosent for denne typen gjennomsnittsfamilie har redusert skattepresset med 0,5 prosentpoeng. I dag har familien etter tilføringer fra staten en negativ skatteprosent på 3,2 prosent av bruttoinntekten. En familie bosatt på sagaøya får altså mer i tilskudd enn hva de betaler i skatt.

Mens Island er det gunstigste landet for en gjennomsnitts familie er det Danmark som beskatter dem mest - 30,5 prosent av bruttoinntekten.

FORSKJELL SINGEL OG FAMILIE

OECD har også målt forskjellen mellom disse barnefamiliene og singelhusholdninger uten barn. Og det viser seg at gifte barn med barn fortsatt har store fordeler fremfor single med samme type inntekt. I Norge betaler nå sistnevnte 28,8 prosent av bruttolønnen i skatt (0,4 prosentpoeng mindre enn i 2000). Familien med eneforsørgeren betaler altså 10,9 prosentpoeng mindre enn en singel. Men det er ikke i Norge at forskjellen er størst. Her vinner Luxemburg med en forskjell på hele 26 prosentpoeng (familien har 0-skatt og den single betaler 26 prosent av bruttoinntekten).

Også for single personer er skattetrykket størst i Danmark. Her må en stakkars ungkar betale hele 43,1 prosent av inntekten til staten.

HELHETSINTRYKK

Tallene fra undersøkelsen overrasker ikke advokat Tore Fritsch i skattebetalerforeningen. Men han er litt skeptisk til at det er så enkelt å sammenligne.

- I utgangspunktet er det nok vanskelig å sammenligne skattenivåer over grensene. Men det vi kan lese ut fra undersøkelsen er at vi har hatt et stabilt skattenivå de siste årene, og at vi i større grad en de andre nordiske landene har spart de med lavere lønnsinntekter. Men ser vi bort fra Norden, ligger vi fortsatt høyt i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Men jeg er ikke sikker på at rapporten gir et helt riktig bilde. Det er flere momenter man må ta med, blant annet avgiftene, og de er relativt høye i Norge, sier Fritsch.

Han påpeker imidlertid at også i undersøkelser som medregner avgifter, og som måler kjøpekraften, kommer vi godt ut.

- Også når man sammenligner kjøpekraften, ved å vurdere skatter, avgifter, inntektsnivået og priser, så gjør vi det bra. Spesielt bra gjør vi det dersom vi tar med oss kjøpekraften til andre land hvor prisnivået er lavere. Det er nok lenge siden vi hadde den høyeste skattebelastningen i verden, sier han.

At vi tror vi betaler så mye mer i skatt enn alle andre tror han beror på en misforståelse.

- En del tror nok man betaler mer enn hva man egentlig gjør. Man tar gjerne utgangspunkt i marginalskatten, og glemmer fribeløpet og fradragene, sier Fritsch, som avslutningsvis understreker at det likevel er nødvendig med skattereduksjon på arbeidsinntekter. Og at det derfor er positivt at dette foreslås i Skauge-utvalgets innstilling.