Økt salg av legemidler

Vi brukte i gjennomsnitt 3202 kroner på legemidler i fjor, en økning på mer enn 300 kroner på hver av oss fra året før. Den største økningen kom som følge av nyere legemidler innenfor behandling av revmatiske lidelser og astma. En annen grunn til at omsetningen går opp er at vi stadig blir eldre, med større behov for bruk av legemidler.

Mer medisiner

Salget av legemidler har økt jevnt de siste fem årene og lå i fjor 35,5 prosent over tallene for 1998.

– Om denne utviklingen fortetter i 2003 er altfor tidlig å si, som følge av mangelen på legemiddelpolitikk. Vi vet ennå ikke hva slags restriksjoner som eventuelt innføres i løpet av dette året og hva slags konsekvenser de i så fall vil få. Det sier rådgiver Hans Petter Strifeldt i Legemiddelindustriforeningen. Legemidler mot hjerte- og karsykdommer representerer en drøy femtedel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Astma og psykiske lidelser kommer også høyt opp på oversikten over legemidler med høy omsetning i 2002. Legemidler mot lidelser i sentralnervesystemet – det vil si først og fremst ulike psykiske lidelser – representerer opp mot en femtedel av den totale omsetningen.

Oversikten avspeiler således de store folkesykdommene. Kolesterolsenkende midler er den største enkeltgruppen, og står for 8,9 prosent av den samlede omsetning av legemidler i Norge. Legemidler til behandling av astma er nest størst med 7,3 prosent.

Flux

Fluxtabletter mot hull i tennene er det legemiddelet som selger aller mest i Norge, og som fortsatt er i vekst. På annenplass kommer Albyl-E mot blodpropp og deretter Zocor, Lipitor og Norvasc mot høyt kolesterolinnhold og blodpropp.

Selv om omsetningen av legemidler går opp, har Norge fortsatt et lavt legemiddelforbruk i internasjonal sammenheng. Frankrike topper listen med et forbruk som ligger dobbelt så høyt som Norges. Norge har sammen med Nederland de laveste legemiddelutgiftene av OECD-landene i prosent av BNP, med 0,8 prosent.

Det er svært få norske legemiddelselskaper igjen her til lands. Flesteparten av selskapene som driver her er utenlandske, mange er her som følge av at de har kjøpt opp de norske selskapene. De importerer, leverer og følger opp legemidlene sine i Norge. Det finnes i øyeblikket 1316 medisinske virkemidler på det norske markedet.

Bransjen sysselsetter ca 4600 mennesker. De jobber innen medisinsk forskning, produksjon, registrering og markedsføring. Seks selskaper har legemiddelproduksjon i Norge. I fjor brukte selskapene 750 millioner kroner til forskning og bidrar således i betydelig grad til legemiddelforskingen i landet.

Apotekboom

Fjoråret var det første hele året hvor den nye apotekloven, som trådte i kraft 1.mars 2001, fikk virke. Den gjør det mulig for andre enn farmasøyter å eie apotek. Etter liberaliseringen har utenlandske apotekkjeder etablert seg i Norge. Vi har også tre legemiddelgrossister som alle er integrerte i hver sin apotekkjede. Det er Apokjeden, NMD og Alliance apotekene med Holtung som grossist.

Det var 518 apotek i drift i landet i fjor. Apotekene har ulike tilknytningsformer, fra innkjøpsavtaler og delvis eierskap til å være heleid av kjedene. Sykehusene har fortsatt en vesentlig andel av omsetningen. Apotek 1 har 39 prosent, Vitus har 28,4 prosent og Alliance apotekene har 17,7 prosent.