Økonomisk Rapport forandret norsk journalistikk

Aftenposten, Norges Handels- og Sjøfartstidende og Farmand rådet grunnen i næringslivsjournalistikken da det første eksemplaret av Økonomisk Rapport (ØR) kom for 30 år siden. Men det viste seg snart at nykommeren henvendte seg til et nytt publikum på en ny måte i forhold til den daværende
etablerte næringslivspressen. Det fastslår Maktutredningen. De etablerte mediene hadde knapt noe som het undersøkende journalistikk overfor næringslivet. Veien lå åpen for ny journalistikk. Maktutrederne skriver at ØR sammen med Kapital behandlet det økonomiske feltets bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner på en ny journalistisk måte. Vår stil og journalistiske oppdrag falt sammen med fremveksten av den nye klassen av høyt utdannede økonomer og bedriftsledere fra de private høyskolene, og ØR hadde et tydeligere faglig fokus på bedriftsøkonomisk ledelse, markedsføring og management enn Kapital.

Denne forskjellen er fremdeles til stede. Kanskje ikke så rart, siden ØR har sine røtter fra Handelshøyskolen BI. Det star-tet som en beskjeden stensil på Bedriftsøkonomisk Institutt i 1961. Senere ble dette utviklet til et blad under navnet Bedriftsøkonomisk Informasjon. I september for 30 år siden overtok AS Hjemmet publikasjonen, omdøpte det til Økonomisk Rapport og ga det et magasinpreg. Det ble et journalistisk produkt, med Nils Schjander som første redaktør. Det er 30-årsdagen for det journalistiske produktet, som for all tid skulle være med å endre norsk næringslivsjournalistikk, vi feirer i år. Faksimilene av forsidene til siste utgave av Bedriftsøkonomisk Informasjon og første utgave av Økonomisk Rapport illustrerer godt spranget i utvikling, både i form og innhold.

Bladet hadde fått en ansvarlig redaktør og det var ansats til kritisk og undersøkende journalistikk. Redaksjonen besto av fire redaktører og en journalist. Og så var den beheftet med styggedommen redaksjonsråd, som besto av ikke mindre enn 10 menn, professorer og økonomer. De ga redaktøren råd om hvordan han skulle drive sitt blad. Den fullstendig frie journalistikken utviklet seg etter hvert.

Å bla gjennom gamle utgaver av Økonomisk Rapport overbeviser om at noen problemer er tidløse. Den første utgaven fastslår over mesteparten av forsiden at etater i Oslo kommune bruker penger som ikke er bevilget. Inflasjon behandles inngående inne i bladet. «De fleste har etter hvert oppdaget at der ikke finnes noe verge mot inflasjonen» skriver O-JH i en kronikk. Det offes over progressive skatter. Oljen er i fokus, men den gang hadde politikerne større makt. «Vi ledere for norske oljeselskaper tør ikke åpent si hva vi mener om norsk oljepolitikk. Vi tør ikke bite hånden som skal gi oss mat,» uttaler «en fremtredende leder i et norsk oljeselskap». Lønnsoppgjøret er tema, og det spørres om De er arbeidsnarkoman eller om De bare arbeider hardt. Det bemerkes i artikkelen at «vi selvsagt finner arbeidsnarkomane også blant kvinner» selv om menn er mer opptatt av sitt arbeid enn kvinner. «Men det finnes kvinner som gjør sin menns liv til et helvete ved ikke å være i stand til å slappe av. Hun kan f.eks. alltid tømme askebegeret i det samme øyeblikk som det kommer aske i det. Hun kan «skape» arbeid ved konstant å irettesette sine barn.» Ellers fastslås det at arbeidsnarkomane stort sett finnes blant ledere og høyt kvalifisert arbeidskraft. De arbeider hardt for å øke sin selvrespekt og lider hvis de ikke kan arbeide. Reiselivsnæringen klager over svikt i turisttilstrømning og firmaet Antarktex 10-dobler aksjekapitalen. Selskapet håpet å finne olje, gass og andre naturressurser i Antarktis.

Temaene var de samme da som nå, men innholdet har forandret seg på flere områder. Kvinnesynet er opplagt endret. Inflasjonsspøkelset er borte. Bekymringen for pengeverdien har dreiet seg om faren for deflasjon i stedet. Statens innflytelse i næringslivet er fremdeles et tema, men oljeselskapene har i stor grad frigjort seg fra det politiske nakketaket, og man snakker i større grad om politisk avmakt enn makt i forholdet til næringsutviklingen.

Et av kjennetegnene for denne journa-listikken som ØR målbar, var at ærbødigheten overfor makten var borte, og bladet fremelsket kontroversielle utspill, som da daværende nestformann i Norges Banks direksjon, Hermod Skånland, i 1980 mente over hele ØRs forside at LO-forbundene burde underlegges statlig kontroll. I det året skrumpet antall byggerier inn, skipsflåten ble sterkt redusert og staten hadde pumpet 1,5 milliarder kroner inn i Norsk Jernverk. Underslag i Scan Carriers førte til spørsmålet om hva revisors ansvar egentlig går ut på, en ikke uaktuell problemstiling i dag. Leif Frode Onarheim og Leif Terje Løddesøl tilhørte stjernegalleriet i næringslivet og bare seks prosent av industrilederne likte regjeringen Nordli. Den gang var landets største bedrifter Norsk Hydro, Televerket, Akergruppen, Elkem, Statens kornforretning og Statoil. På midten av 80-tallet nærmet ØR seg en tykkelse på 200 sider og var et prosjekt å komme gjennom. Også innsidene var nå fargelagt, fysisk og språklig. Bladet fastslo at en nordmann var størst i krigsonen i Gulfen. Det var rederen John Fredriksen, som i dag rangeres som Norges rikeste mann.

Det året ØR fylte 20 var det avsløringer som preget den redaksjonelle linjen. Typiske cover-titler var Toppenes frynseorgie, Anholdt og siktet, 1.000.000 kr. i smøring pr. OL-dag, Spionasje mot norsk rederi, Milliard-svindelen, 600 rundlurt og Kodenavn Moby Dick. I 1995 sto ØR-redaktør Alt R. Jacobsen mot tidligere ØR-redaktør Atle Kigen. Sistnevnte var informasjonsdirektør i Kværner og forsvarte selskapet mot ØRs avsløringer av aksjeopsjonene i Aksjestiftelsen for Kværneransatte.

Dagens Økonomiske Rapport har naturlig nok med seg elementer fra sin historie. Magasinet har de siste to årene gjennomgått store endringer og står frem som et businessmagasin. Bladet skal være nyttig for leserne. Det skal lønne seg å lese det på grunn av våre fagartikler, analyser, intervjuer, reportasjer og avdekking av kritikkverdige forhold som berører næringslivet. 30 års erfaring gir trygghet, men magasinet er slett ikke satt i en slik alder. Businessbladet ØR skal utvikles, og vi har en utfordring i å finne rollefordelingen mellom papirutgaven og internettutgaven av Økonomisk Rapport.