Økonomikaos i staten
Hadde staten brukt økonomifunksjonen like effektivt som en gjennomsnittsbedrift i det private næringslivet, kunne samfunnet hvert år spart inntil 12 milliarder kroner av et budsjett som i år er på 123 milliarder kroner. Det tilsvarer to nye Rikshospital eller en halv million PC-er til skolene hvert år, hevder konsulentselskapet Arthur Andersen i en ny rapport, der 150 ulike statlige virksomheter er spurt om økonomifunksjonen som verdiskaper.
Økonomistyring i staten handler foreløpig mest om å holde budsjetter, og i liten grad om bedre utnyttelse av skattebetalernes penger.
BUDSJETT VIKTIGST
- Den viktigste oppgaven til økonomifunksjonen i staten er å sørge for at ingen bruker mer penger enn budsjettert. Og det er nesten like viktig å sørge for at man får brukt opp hele budsjettet, slik at man ikke risikerer lavere bevilgninger neste år. I tillegg brukes det store ressurser på kontroll og håndtering av alle bilag og kvitteringer samt rapportering. Denne måten å styre på fører til at det er få incitamenter til å effektivisere, sier Torbjørn Bjørklund som er ansvarlig for rapporten hos Arthur Andersen.
Dette vises i kvaliteten på regnskapene i flere statlige virksomheter.
- Mange av de statlige virksomheter har så dårlig styring på økonomien at de ikke får godkjent regnskapene av Riksrevisjonen, sier Bjørklund som selv har jobbet som rådgiver for statlige omstillinger i Statskonsult.
Ressursene burde i større grad brukes til å utarbeide data, som kan brukes for styring og effektivisering, mener konsulentene.
FLYTTER PAPIR
Tre fjerdedeler av ressursbruken i statlig økonomiforvaltning går med til arkivering og kontroll av bilag, eller transaksjonsprosessering som det heter på konsulent språket.
- Kun er liten del av ressursene brukes til å utarbeide analyser og data, som kan benyttes av ledelsen for å styre virksomheten eller fatte strategiske beslutninger, sier Bjørklund.
Dermed er det vanskeligere å avdekke sparepotensialet og rasjonalisere driften av statlige organisasjoner.
54 ledere fra ulike statlige virksomheter møtte frem da rapporten ble presentert, og de fleste kjente seg igjen i hovedkonklusjonene.
- I hovedsak synes jeg rapporten har truffet bra, og gir en god beskrivelse av hva som er hovedutfordringene innen offentlig sektor. Men det er selvsagt en del nyanser i dette, sier Fred A. Furnes som er økonomidirektør ved Norges Handelshøyskole.
Arthur Andersen innrømmer selvsagt at rapporten er tenkt brukt i markedsføring av konsulenttjenester, blant annet for å overta papirjobben for statlige virksomheter.
- Det er likevel kun en liten del av besparelsene som kan hentes på mer effektiv håndtering av papirer og regnskap. Den største gevinsten ligger i å benytte økonomisk informasjon til bedre styring og rasjonalisering, sier Bjørklund.
NEPPE RASK BEDRING
Selv om behovet for omfattende endringer er åpenbart i mange statlige virksomheter, så tar endring lang tid, hvis det i det hele tatt er mulig.
- Departementene er ofte mer opptatt av at budsjettene holdes, enn at organisasjonene utvikles. Dessuten er statens personalpolitikk og organisering av virksomhetene utformet på en måte som gjør at det tar lang tid å gjennomføre endringer. Ledere og organisasjoner i det offentlige måles sjelden ut fra resultater. Dermed er det ingen grunn til å drive med effektivisering, og dårlig ressursutnyttelse får sjelden konsekvenser. Dessuten blir endringsforslag i offentlige virksomheter som regel møtt med protester. Skal Kosmo og andre statsråder klare å effektivisere, så mye som ønskelig, må økonomifunksjonen selv på banen, og ta initiativ til nødvendige endringer, mener Bjørklund. Han etterlyser også et statlig nettverk for økonomiledere, der løsninger kan diskuteres og de ulike virksomhetene kan måle seg mot hverandre.
Statlige virksomheter, som høyskoler og sykehus, måler effektiviteten ut fra normtall for tilsvarende organisasjoner, utarbeidet av staten, for eksempel SAMDATA for sykehus.
- Innenfor statlig virksomhet finnes det en del normer for å sammenligne ressursbruken i ulike organisasjoner. Ressursbruken for å utdanne en siviløkonom er lavere enn for å utdanne en dyrlege, fordi studiene har ulike krav til utstyr og hjelpefunksjoner, noe som avspeiles i de normerte enhetskostnadene, sier Furnes.
Økonomistyring i staten handler foreløpig mest om å holde budsjetter, og i liten grad om bedre utnyttelse av skattebetalernes penger.
BUDSJETT VIKTIGST
- Den viktigste oppgaven til økonomifunksjonen i staten er å sørge for at ingen bruker mer penger enn budsjettert. Og det er nesten like viktig å sørge for at man får brukt opp hele budsjettet, slik at man ikke risikerer lavere bevilgninger neste år. I tillegg brukes det store ressurser på kontroll og håndtering av alle bilag og kvitteringer samt rapportering. Denne måten å styre på fører til at det er få incitamenter til å effektivisere, sier Torbjørn Bjørklund som er ansvarlig for rapporten hos Arthur Andersen.
Saken fortsetter under annonsen
Dette vises i kvaliteten på regnskapene i flere statlige virksomheter.
- Mange av de statlige virksomheter har så dårlig styring på økonomien at de ikke får godkjent regnskapene av Riksrevisjonen, sier Bjørklund som selv har jobbet som rådgiver for statlige omstillinger i Statskonsult.
Ressursene burde i større grad brukes til å utarbeide data, som kan brukes for styring og effektivisering, mener konsulentene.
Saken fortsetter under annonsen
Tre fjerdedeler av ressursbruken i statlig økonomiforvaltning går med til arkivering og kontroll av bilag, eller transaksjonsprosessering som det heter på konsulent språket.
- Kun er liten del av ressursene brukes til å utarbeide analyser og data, som kan benyttes av ledelsen for å styre virksomheten eller fatte strategiske beslutninger, sier Bjørklund.
Dermed er det vanskeligere å avdekke sparepotensialet og rasjonalisere driften av statlige organisasjoner.
Saken fortsetter under annonsen
54 ledere fra ulike statlige virksomheter møtte frem da rapporten ble presentert, og de fleste kjente seg igjen i hovedkonklusjonene.
- I hovedsak synes jeg rapporten har truffet bra, og gir en god beskrivelse av hva som er hovedutfordringene innen offentlig sektor. Men det er selvsagt en del nyanser i dette, sier Fred A. Furnes som er økonomidirektør ved Norges Handelshøyskole.
Arthur Andersen innrømmer selvsagt at rapporten er tenkt brukt i markedsføring av konsulenttjenester, blant annet for å overta papirjobben for statlige virksomheter.
Saken fortsetter under annonsen
NEPPE RASK BEDRING
Selv om behovet for omfattende endringer er åpenbart i mange statlige virksomheter, så tar endring lang tid, hvis det i det hele tatt er mulig.
- Departementene er ofte mer opptatt av at budsjettene holdes, enn at organisasjonene utvikles. Dessuten er statens personalpolitikk og organisering av virksomhetene utformet på en måte som gjør at det tar lang tid å gjennomføre endringer. Ledere og organisasjoner i det offentlige måles sjelden ut fra resultater. Dermed er det ingen grunn til å drive med effektivisering, og dårlig ressursutnyttelse får sjelden konsekvenser. Dessuten blir endringsforslag i offentlige virksomheter som regel møtt med protester. Skal Kosmo og andre statsråder klare å effektivisere, så mye som ønskelig, må økonomifunksjonen selv på banen, og ta initiativ til nødvendige endringer, mener Bjørklund. Han etterlyser også et statlig nettverk for økonomiledere, der løsninger kan diskuteres og de ulike virksomhetene kan måle seg mot hverandre.
Saken fortsetter under annonsen
Statlige virksomheter, som høyskoler og sykehus, måler effektiviteten ut fra normtall for tilsvarende organisasjoner, utarbeidet av staten, for eksempel SAMDATA for sykehus.
- Innenfor statlig virksomhet finnes det en del normer for å sammenligne ressursbruken i ulike organisasjoner. Ressursbruken for å utdanne en siviløkonom er lavere enn for å utdanne en dyrlege, fordi studiene har ulike krav til utstyr og hjelpefunksjoner, noe som avspeiles i de normerte enhetskostnadene, sier Furnes.
