Økokrim vil skjerpe straffene

Antall åpnede konkurser de to siste årene er igjen steget - etter at man gjennom flere år har sett en positiv trend med stadig færre konkurser. Vi er nesten tilbake på 1994-nivå. I 2001 ble det åpnet 3562 konkurser, og i 2000 ble det åpnet 3576. I løpet av de tre første månedene i 2002 er det åpnet 978 konkurser. Tallene er interessante ettersom det ofte ligger straffbare handlinger bak en konkurs. John Chr. Langlis rapport «Konkurskriminalitet i Norge» fra 2001, viser at bostyrer i rundt 66 prosent av alle konkurser mistenker at det har forekommet straffbare handlinger. I nesten halvparten av alle konkursene går bostyrer faktisk til det skritt å sende en anmeldelse til påtalemyndigheten.

Men der stopper det ofte. Rapporten viser at det bare i to-tre av ti næringslivskonkurser blir bevist at det har foregått straffbare handlinger. Rapporten er basert på tall fra 93-94. Det er lite trolig at situasjonen er vesentlig forskjellig i dag.

Det er regnskapsloven det oftest syndes mot. Naturlig nok. Straffen var tidligere så lav at det var billigere å betale boten for manglende regnskap, enn hva det kostet å føre regnskapet. Men i tillegg er manglende regnskap veien å gå dersom du har andre svin på skogen. Det er nesten umulig for bostyrer å foreta seg noe når det ikke foreligger et regnskap. Det er praktisk talt umulig å skaffe seg oversikt over hva som har skjedd, og du kan lettere slippe straff for andre lovbrudd.

SKJER LITE

- Det er svært vanlig med brudd på regnskapsloven. Jeg har til gode å ha et konkursbo hvor regnskapsførselen er helt à jour, eller hvor vi ikke finner merkelige transaksjoner. Sminking av regnskapene er det aller vanligste, sier advokat Trygve Tønnesen i advokatfirmaet Brækhus Dege. Han har holdt på med bobehandling i femten år, og har gjort opp rundt 350 bo. At selskapene ikke har et godkjent regnskap betyr naturligvis ikke at det skyldes grov kriminalitet. Det kan være at selskapet gir opp å føre regnskap, på grunn av pengemangel. Men Tønnesen tror at det i halvparten av tilfellene hvor regnskapet er mangelfullt, skyldes bevisste handlinger fra deltakerne. De tar sjansen på at boene ikke har nok penger til å etterforske saken, eller de regner med at straffen blir et mindre forelegg.

- Det er oftest der det fullstendig mangler regnskap at man benytter dette til å skjule andre straffbare forhold. Da er det svært lite vi som bostyrere kan gjøre. I prinsippet er det mulig å gjøre noe, men det vil bli veldig kostbart og fryktelig tidkrevende, og det har i grunnen liten hensikt. For når vi sender saken over til påtalemyndigheten skjer det ingenting. Det skjer ikke noe når vi sender det over til Oslo politikammer - det er der problemet ligger, sier Tønnesen.

MÅ STRAFFES STRENGERE

Tønnesen får støtte fra Økokrimsjef Einar Høgetveit i at det er et problem at det er få som straffes som følge av konkurskriminalitet.

- Jeg mener den største utfordringen ligger i at man igjennom strafferettsapparatet må vise at man greier å ta noen. Konkurskriminalitet har lidd, og lider nok fortsatt, av at det er en vanskelig form for kriminalitet, som krever store ressurser for å komme til bunns. Det er en lang vei å gå fra mistanke fra bostyrer, til å belegge det på en måte som munner ut i fellende dom. Vi har flere eksempler på at mistanken kan være nokså sterk, men så kommer ikke politiet til bunns i ting, sier Høgetveit. Han mener at straffen må skjerpes når regnskapene er forsvunnet for å skjule andre former for kriminalitet. Strafferammene er allerede høye nok etter hans mening. Den ble i 1999 hevet ganske formidabelt.

- For de alvorligste bruddene kan man få opptil seks års fengsel. Det ligger himmelhøyt over det man har sett utmålt i rettsapparatet. Da jeg satt i straffelovskommisjonen uttalte vi at seks år er for høyt, tre år burde være tilstrekkelig. Også det ligger over det man har sett i rettsapparatet. Denne typen overtredelser må rammes strengere, ettersom den er egnet til å skjule andre lovbrudd, sier Høgetveit.

Han mener dette er en oppgave som påtalemyndigheten og domstolene må gå sammen for å løse. Men han tror ikke vi vil se endringer i umiddelbar fremtid, fordi det tar tid å endre straffenivået.

UTVIKLINGSBEHOV

Det er ikke bare bostyrere som har problemer med å komme til bunns i sakene når regnskapene mangler. Dette er problem som også rammer politiet. Men ettersom økonomisk kriminalitet er et vanskelig område, er det få lovbrytere som forventer alvorlige straffer.

- Er kompetansen hos det lokale politiet for dårlig til å etterforske komplekse økonomiske saker?

- Når det gjelder tunge økonomiske saker er det behov for kontinuerlig kompetanseutvikling i politiet. Verken etterforskere eller påtalejurister varer evig. De går for eksempel ut av politiet. Vi ser stadig behov for å lære opp folk, ettersom dette er et høykompetent arbeid som krever mer, og annerledes kompetanse enn annen politivirksomhet. Det er for så vidt forståelig at man ikke kontinuerlig greier å være på topp i dette feltet. Og det er blant Økokrims mange oppgaver å drive utvikling også her, sier Høgetveit.

Advokat Trygve Tønnesen mener det er et gjennomgripende problem at så mange saker stopper opp når de blir oversendt politiet.

- Tror du at det er manglende ressurser som gjør at så mange saker stopper hos politiet, eller er det manglende kompetanse?

- Får vel tro at det er manglende ressurser som er tilfellet, sier Tønnesen.

- Hvordan har utviklingen vært igjennom årene?

- Det er ikke noen bedring. La oss si det slik; jeg registrerer ikke at oppklaringsprosenten øker. Lovverket er helt ok, men jeg konstaterer at det er litt for mange gutter som ler på Bjerkebanen. Ganske enkelt fordi det ikke, for å si det høflig, er kapasitet hos Oslo politikammer, sier Tønnesen.

KARANTENE

Konkurskarantene er et av virkemidlene som taes i bruk når man oppdager at det er noe kriminelt bak en konkurs. Frem til begynnelsen av mai i år hadde 121 nordmenn fått konkurskarantene. I fjor ble i alt 339 personer ilagt karantene. Tallene er stabile fra år til år, men når man ser hvordan enkelte lett styrer selskaper samtidig som de har konkurskarantene, er spørsmålet om det er et effektivt virkemiddel.

Høgetveit tror ikke at konkurskarantener alene kan løse problemet med konkursgjengangere.

- Det er et av flere virkemidler. Det løser ikke problemet alene, men hjelper med å holde folk utenfor. Men så kan man jo løse dette ved å benytte stråselskaper eller ved å putte andre inn i formelle posisjoner. Man må bruke ressurser på finne ut hvem som reelt styrer selskapet. Jeg mener det er urealistisk å tro at man kan utrydde all konkurskriminalitet. På samme måte som det er urealistisk å tro at man kan utrydde all annen form for kriminalitet. Men det bør være en oppgave for politi, Økokrim og bostyrer å avdekke så mye at de som står bak får følelsen av at det er en strafferisiko forbundet med dette, sier Høgetveit.

Som et lite apropos - hos konkursregisteret i Brønnøysund får du bare vite om din nye samarbeidspartner har konkurskarantene akkurat for øyeblikket. Gikk karantenen ut i går, får du ikke vite noe. Selv om han har hatt fire karantener tidligere. Så mye trygghet får du ut av registrene.

Fellesregister

Tidligere har man tatt til orde for å ordne et felles konkursregister, basert på bostyreinnberetningene. Slik har man dermed muligheten til å søke igjennom tidligere innberetninger - på jakt etter konkursrytterne.

Økokrimsjef Einar Høgetveit er usikker på om dette er måten å bli kvitt gjengangerne.

- Det må understrekes at det ikke er straffbart å gå konkurs. Og jeg tviler på at man er beredt til å vedta et slik register, blant annet ettersom det betyr at man registrerer mange personer som ikke har forbrutt seg. Jeg ser muligheten for at man kan avdekke stråmennene dersom disse også blir registrert i registret, men jeg er usikker på om dette er veien å gå, sier Høgetveit.

605 millionerkroner

Det er staten som taper mest penger på konkurser. I juni i fjor var totalt 605 millioner kroner bundet i konkurser. Av det 386 millioner kroner i moms, resten i arbeidsgiveravgift og skatt. Dette er penger man i liten grad regner med å få inn.