OECD-aksjon mot John Fredriksen og Fred. Olsen

Forslaget om å skjerpe reglene for inn- og utflytting til Norge er nå ute på en omfattende høringsrunde. Blir de vedtatt, vil de gjelde fra årsskiftet. Den viktigste endringen i forhold til dagens regler er at definisjonen på tilhørighet til Norge vil bli mest mulig konkretisert og gjøre det vanskelig å definere seg som utlending dersom man har hus eller nær familie i Norge. Norske myndigheter skal også drive aktiv kontroll med at man ikke oppholder seg mer enn 183 dager i landet over et år.

TRUER JOHN FREDRIKSEN

Til nå har en mann som skipsredermilliardær John Fredriksen fått gjennomslag for at han ikke bor i Norge og dermed sluppet norsk beskatning. Dette til tross for at han har kone og barn boende på Bygdøy i Oslo, kontor i Frontlines lokaler på Aker Brygge, og ellers tilknytning gjennom hytter, leiligheter og ikke minst eierskap i Vålerenga Fotball. De nye reglene vil trolig gi Fredriksen valget mellom å betale skatt til Norge eller å flytte alt ut reelt sett.

- Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men si generelt at det ikke skal være mulig å ha den type fysisk tilknytning til Norge lenger, sier skattelovrådgiver Per Olav Gjesti i Finansdepartementet.

SKATTEPARADISENE SKAL BORT

John Fredriksen har holdt beinhardt på at han er bosatt i Limassol på Kypros. Den opprinnelige Etterstad-gutten viser til at han har hus der, og at selskapet Sea Tankers og holdingselskapet Hemen Holding er registrert der.

Gullgruven hans, Frontline er registrert på Bermuda, det samme er boreselskapet Northern Offshore og gassrederiet Golar Ing., som finansieres gjennom selskapet Greenwish. Mens hele administrasjonen skjer fra lokalene på Aker Brygge i Oslo. Nå viser det seg at verken Kypros eller Bermuda-adressen er trygg lenger.

OECD har satt inn store krefter på å avskaffe skatteparadiser og systemer med uheldige skattefordeler. Det er systemer som har fått utvikle seg i fred og ro over lang tid og der det heller ikke var noen overveldende positiv holdning å spore da den foreløpige listen på 37 land ble offentliggjort for ett drøyt år siden.

Men nå har utrolig nok land som Bermuda, Kypros, Cayman Islands og San Marino sagt seg villig til å samarbeide med OECD om å diskutere en avvikling. De har alle vært kjente for sine gunstige skatteordninger og garantier mot innsyn.

BUSH TRENERTE

Arbeidet skulle endt opp i sommer med en «svarteliste» over de skatteparadisene som ikke var villig til å samarbeide med OECD. På grunn av sterke innsigelser fra USAs nyvalgte president og store amerikanske finansinteresser, ble hele arbeidet forsinket. Mange amerikanske selskaper er registrert på en av stillehavsøyene og har neppe interesse av at økonomien blir åpnet opp.

Nå er imidlertid OECD og Bush kommet til enighet om at arbeidet skal prioriteres, og ny frist er satt til utgangen av november. Land som da sier seg villig til å samarbeide får frist til henholdsvis år 2003 og 2005 med å avvikle sine systemer. For de andre vil OECD sette i verk omfattende straffetiltak.

PALMESUS I FARE

Palmesus og korallrev gjør sitt til å gjøre de små stillehavsøyene attraktive for rike utlendinger, likevel er det garantien om full diskresjon og fraværet av skatt som har vært mest tiltrekkende på skattetrette selskaper og enkeltpersoner. Bermuda er for eksempel stinn av utenlandske adresser, blant de sist ankomne er Bill Gates og deler av hans Microsoft-dynasti. Også en rekke andre IT-selskap har funnet veien dit. Samt norske redere.

OECDs aksjon kan dermed bli skjebnesvanger for selskap registrert på Bermuda, Kypros og andre nåværende skatteparadiser. - Det viktigste kravet OECD vil ha gjennom er kravet til åpenhet. Til nå har deres fremste fortrinn vært at de har garantert full diskresjon vedrørende bankopplysninger og overføringer/transaksjoner landene mellom, sier Gjesti.

John Fredriksens Frontline og Fred Olsens First Olsen Tankers har begge sine selskapsadresser i den bittelille byen Hamilton på Bermuda, kort vei fra hverandre. Der skal ifølge norsk lov de viktigste avgjørelsene vedrørende selskapenes drift fattes og viktige styremøter og generalforsamlinger holdes. Skjer ikke dette skal de regnes som norske.

Like fullt foregår den daglige driften i Frontline-lokalene på Aker Brygge og Olsen-lokalene i Fred. Olsens gate i Oslo. De heldige aksjonærer er først og fremst John Fredriksen selv, men også Odin Norden, Storebrand med flere får solide inntekter fra Frontline.

BESKYTTET AV GUVERNØREN

John Fredriksen og Fred Olsen har for øvrig ikke bare sine formelle og sine faktiske adresser til felles. De har begge inngått en egen avtale med guvernøren på Bermuda som fritar dem for enhver skatt de nærmeste femten årene. I dag er det ingen skatt på Bermuda, men det er neppe dumt å helgardere seg når OECDs grep strammes.

- Hvilke muligheter har norske skattemyndigheter i dag til å få ut opplysninger om et selskap registrert for eksempel på Bermuda ?

- Ingen. Vi kunne blitt arrestert hvis vi dro dit for å sjekke selskapene, sier Gjesti. Han får støtte av direktør Staale Knudssøn ved Sentralskattekontoret for storbedrifter, som understreker at Norge ikke har noen myndighet på øya.

- Vi har i dag ingen skatteavtale med Bermuda og det finnes intet felles globalt lovverk som regulerer forholdene. Vi har dermed ingen myndighet på Bermuda og vi kan ikke kreve noen ting, sier direktør Knudssøn.

- På hvilken måte kan dere da kontrollere opplysninger om norsk-kontrollerte selskaper der? For eksempel utbytte fra norske aksjonærer?

- De norske aksjonærene skal jo levere selvangivelse. Vi stoler jo på at de er ærlige, akkurat som for norske forhold.

- Men i Norge kan jo alt etterkontrolleres, det kan det jo ikke i et skatteparadis som Bermuda.

- Det stemmer, sier skattedirektøren.

- Hvor mye kan Norge tjene på en avvikling av skatteparadisene?

- Det er umulig å si. Vi kan jo ikke vite hva som skjer eller hvor selskapet vil flytte etterpå, sier Knudssøn.

- Tror du det vil dukke opp nye skatteparadiser dersom de nåværende fjernes?

- Det er jo umulig å vite. Det er ikke sikkert det er plass eller rom for flere, sier han.

OGSÅ KYPROS

For John Fredriksen og Fred Olsen-familien vil ikke et farvel til Stillehavsøyenes secretesse være det som svir mest. John Fredriksen er ikke bare verdens største tankreder, han er også milliardær i dollar. Det er dermed en eventuell beskatning av hans enorme formue og innsyn i hans holdingselskaper som vil få størst betydning.

På Kypros har han til nå vært godt beskyttet. For det finnes en egen lov på øya som verner om utenlandske shippinginteresser blant annet ved at det gir dem full skattefrihet. Det er dermed ikke tilfeldig at middelhavsøya er blitt et yndet sted for redere og shippingselskaper. Det kypriotiske skipsregisteret har også stått sterkt - om ikke i kvalitet - så i kvantitet.

For Fredriksen betyr det at han ikke har betalt ett øre i skatt av sine fortjenester. I tillegg har rederen holdingselskapene sine registrert under kypriotisk flagg. I dag gir den avtalen Norge har med Kypros ingen rett til noen skatteopplysninger. De får dermed være fullstendig i fred for innsyn.

Dette er forhold som nå raskt kan snu seg. For Kypros er interessert i å komme med i EU raskest mulig og har lagt seg flat for OECDs skatteparadisaksjon. Det betyr at fra den dagen Kypros er EU-medlem, må alle særordningene være avviklet.

Økonomisk Rapport har bedt John Fredriksen om en kommentar, men skipsrederen er som vanlig ikke interessert i noe intervju eller å kommentere hva han mener om situasjonen. I Frontlines administrasjon er de heller ikke villig til å oppgi hans adresse på Kypros.

LONDON?

John Fredriksen har allerede kjøpt Londons dyreste privatbolig. Mye tyder på at det blir England og ikke Kypros som skal få huse den styrtrike rederen. I Storbritannia vil han i så fall også slippe unna personlig inntektsskatt og formuesskatt. For de Kypros - og Bermuda-registrerte selskapene hans blir det vanskeligere - dersom han fortsatt vil prøve å holde dem unna skattemyndighetenes innsyn.

Når det gjelder hans norske forbindelser så kan han muligens bøte på et eventuelt nedsalg i Vålerenga med å kjøpe nytt i England. For i forbindelse med sin interesse for fotball - eller i det minste å eie en fotballklubb - så har han uttalt at det kan være et alternativ å kjøpe seg en engelsk klubb.

OLSEN-STIFTELSEN TRUET

OECDs skatteparadisaksjon søker også å ramme ordninger med stiftelser og truster som enkelte land har spesialisert seg på. Og Norge er blant de land som har en lang historie når det gjelder nettopp formuer som stues vekk gjennom slike ordninger og der staten har tapt enorme summer.

Først ut var Anders Jahre og hans milliardformue anonymisert i en stiftelse på Cayman Island. Aktuell i dag er Fred Olsen-familiens stiftelse Ptarmigan, som ligger fullstendig i fred under ministaten Liechtensteins vinger.

Ptarmigan ble opprettet i 1980, og eier og kontrollerer det meste av klokkefabrikken Timex, et stort antall eiendommer, hoteller og et fergeselskap på kanariøya Gomera. Få utenom familien kjenner omfanget av stiftelsen, men det antas at den rommer verdier for mellom fem og seks milliarder kroner.

Det var lillebror Petter som gikk til sak mot storebror for å få delt opp verdiene. Senere gikk staten til sak mot familien Olsen fordi den mente de burde betale skatt av overskuddene i stiftelsen. Det ble anslått at staten kunne ha gått glipp av flere hundre millioner kroner i skatteinntekter.

Staten vant frem da saken ble behandlet i byretten. Den ble anket til lagmannsretten, der Olsen-familien vant frem. Nå har staten anket til høyesterett, og saken antas å komme opp på nyåret. Det som hele tiden har gjort det vanskelig er det manglende innsynet i stiftelsen.

Det europeiske fyrstedømmet Liechtenstein har spesialisert seg på truster og stiftelser og garantiene om full anonymitet for dem som står bak. Med sine få 32.000 innbyggere, er tettheten av utenlandske selskaper svært høy

- Liechtenstein står også på topp over de landene som foreløpig har stilt seg avvisende til å gå i en dialog med OECD. Samtidig har land som Sveits og Luxembourg gått med på å forhandle med organisasjonen, noe som betyr at Liechtenstein vil bli stående svært alene. Vi har nå stor tro på at også Liechtenstein vil forandre holdning. OECD har tro på at aksjonen skal komme i havn, sier Gjesti.