Ny konkurranselov truer rettssikkerheten

Knudtzon har koordinert Advokatforeningens arbeid med saken.

- Jeg er svært skeptisk til at regjeringen har satt hensynet til effektivitet i etterforskningen foran rettssikkerhetshensyn. Dette må Stortinget ta stilling til, sier advokaten.

Han fastslår at Konkurransetilsynet, som er et forvaltningsorgan, har fått hjemmel til å foreta en inngripen i menneskers rettssfære som har klare likheter med det vi kjenner fra strafferetten. Det er arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Normans departement som har utarbeidet lovforslaget.

HJEM TIL FOLK

Knudtzon peker på at lovforslaget vil gi Konkurransetilsynet rett til husundersøkelser hjemme hos hvem som helst hvis det har særlig grunn til å anta at det oppbevares bevis i boligen som kan belyse om ulovlig kartellvirksomhet eller prissamarbeid har funnet sted, eller at en bedrift utnytter en dominerende posisjon i markedet. Det spiller ingen rolle om vedkommende personlig er mistenkt for å ha gjort noe ulovlig eller ikke. Knudtzon mener at det faktisk skal mindre til nå enn etter eksisterende regler som gir rett til ransaking ved mistanke om at en person har gjort noe ulovlig. Her holder det at det er en mistanke mot et foretak, og ikke mot den aktuelle person de vil ransake hjemmet til. Tilsvarende bevissikring kan, som i dag, selvfølgelig også gjøres i forretningslokaler.

Videre skal tilsynet kunne ta med seg originale dokumenter uten at personen som har papirene har rett til å ta kopier. Knudtzon poengterer at det dermed blir vanskelig for ham eller henne å ha oversikt over hva myndighetene har forsynt seg med. Det gjelder også personlige notater, avtalebøker og lignende som måtte være beslaglagt. Myndighetenes begrensning ligger i at de bare kan ta med seg dokumenter som er nødvendige for bevissikringen. I tillegg til Konkurransetilsynets etterforskning, vil det lett dukke opp situasjoner der politiet etterforsker parallelt for å finne noe straffbart. Dermed må involverte personer forholde seg til et dobbelt sett av etterforskere med ulike regelverk. Det gir i seg selv et rettssikkerhetsproblem.

RETTSSIKKERHETEN

Knudtzon lurer også på om ikke forslaget fra statsråd Norman bryter den europeiske menneskerettighetskonvensjonens forbud mot dobbel straff. Han tenker da på forslaget om å innføre overtredelsesgebyr, som i praksis er en gedigen bot, samtidig som man senere kan risikere å bli straffet etter andre straffebestemmelser for det man er ilagt et gebyr for.

Men rettssikkerheten er truet på flere områder, mener advokaten. Han viser til at lovforslaget gir Konkurransetilsynet rett til å treffe såkalte strukturelle tiltak. Det betyr at de kan forlange at bedrifter splittes opp.

- Jeg er ikke overbevist om at Konkurransetilsynet trenger en slik rett for å gjøre jobben sin, sier Knudtzon.

- Men hvis retten til å treffe strukturelle tiltak er akseptert i EU-land og i USA, så kan det vel ikke være så galt?

- I utlandet snakker vi om helt andre dimensjoner enn vi har i Norge. Derfor er det et spørsmål om dette er et nødvendig virkemiddel å lovfeste. Myndighetene kan oppnå det samme med andre sanksjonsmuligheter, som overtredelsesgebyr, som også er foreslått i lovutkastet.

STRAFFEFORHANDLING

Knudtzon sier at overtredelsesgebyrene kommer til å være så store at de er avskrekkende for bedrifter uansett størrelse, hvis vi tar etter det som er praksis i EU. Gebyret skal ikke kunne påklages, men kan prøves direkte for domstolen.

- Dette er en nyskaping i norsk rett, sier Knudtzon.

Det er stort sett ved pris- og kartellsamarbeid myndighetene vil straffe med overtredelsesgebyr. Regjeringen foreslår at man ved straffeforfølging kan få nedsatt straff hvis man legger kortene på bordet (lempningsregler). Bestemmelsen er i realiteten en invitasjon til forhandling, såkalt "plea bargaining", for å komme frem til en løsning når en bedrift mistenkes for brudd på konkurranseloven. Det krever at selskapet legger kortene på bordet. Bestemmelsen er ganske lik den som gjorde at Stolt-Nielsen kunne inngå forlik med amerikanske myndigheter i forbindelse med prissamarbeidet med Odfjell.

TREDJE PART

Avtaler som er forbudte vil også være ugyldige mellom kontraktspartnere. Så hva med tredjepersoner som har innrettet seg etter forbudte avtaler? Kan for eksempel andre kontraktspartnere få erstattet at de har betalt for høy pris fordi leverandøren har holdt prisene kunstig oppe gjennom ulovlig samarbeid? Knudtzon sier at lovgiverne vurderte dette, men fant ut at det foreløpig ikke er nødvendig å lovfeste dette fordi forholdet løses etter alminnelig norsk erstatningsrett. Den vurderingen er Knudtzon enig i.

DOMINERENDE POSISJON

Det skal mindre til for å komme i en dominerende markedsposisjon etter den nye loven, og forbudsbestemmelsene blir klarere. Dagens lovgivning sier mer hvordan bedriften skal oppføre seg. Den er mer adferdsregulerende. Den nye loven kommer med klarere forbud. Generelt blir det forbudt å utnytte en dominerende stilling utilbørlig. Konkurransebegrensende samarbeid blir heller ikke lov. Det vil komme forskrifter som presiserer forbudene. Knudtzon sier at tommelfingerregelen i dag er at det er grunnlag for å vurdere om bedriften er i en dominerende stilling hvis den har en markedsandel på 40 prosent. Den nye loven bestemmer at bedriftsledelsen selv må vurdere om virksomheten har en utilbørlig dominerende stilling eller ikke. Utviser de dårlig skjønn her, kan bedriften bli straffet.

- Dette krever mer økonomisk og juridisk kompetanse for de næringsdrivende, sier Knudtzon, men han trøster med at Konkurransetilsynet nok i praksis vil alarmere bedriften.

Nytt i loven er meldeplikt ved fusjoner og kjøp av bedrifter. Dette blir hovedregelen, men departementet vil komme med forskrift som gir unntak for meldeplikten. Etter at Konkurransetilsynet har mottatt begrenset melding om sammenslutning av foretak, har tilsynet 15 dager på seg til å vurdere om det skal kreves en mer omfattende melding. Et slik krav vil komme hvis tilsynet antar at transaksjonen kan føre til en vesentlig begrensning av konkurransen. Transaksjonen er å anse som godkjent hvis du ikke får svar i løpet av 15 virkedager. Hvis tilsynet ber om nye opplysninger, kan transaksjonen ikke gjennomføres før klarsignal er gitt. Saksbehandlingen skal ikke ta mer enn 100 dager dersom opplysningene som sendes tilsynet er fullstendige.

- Derfor er det viktig å sørge for at dokumentasjonen som sendes Konkurransetilsynet er så komplett som mulig, sier advokaten.

Så gjenstår det å se om Stortinget endrer loven eller om den glir glatt gjennom.