Null skatt og full skatt

Med 0,6 prosent skatt og 1,5 milliarder kroner i lønnssubsidier ville IKT-næringen over natten fått 6,0 milliarder kroner mer å rutte med.

30.000 arbeidsplasser til er bare noe av det Hoff mener bransjen hadde skapt.

Dobbelt så mange nye arbeidsplasser på kort tid som det rederinæringen sysselsetter i dag, er bare noe av det Per Morten Hoff lover. Han har regnet på disse betingelsene for Økonomisk Rapport.

Det alvorlige spørsmålet bak scenariet er hvor lønnsomt det er for andre enn rederne at staten gir dem så gunstige vilkår.

Nullskatten

Fra 1. januar i år får rederiene tilnærmet null skatt. Andre næringer må betale 28 prosent skatt, enten de konkurrerer ute eller hjemme, slipper rederiene unna med 0,6 prosent. Skipsfarten får et skatteregime andre næringer bare kan drømme om. I tillegg får rederiene tilbakebetalt deler av lønnen til de norske sjøfolkene, i år beregnet til minimum 1,5 milliarder kroner.

Begrunnelsen for særbehandlingen er først og fremst at rederiene er utsatt for stor grad av internasjonal konkurranse, og at EU-land og enkelte andre land har innført svært gunstige rammevilkår for rederinæringen.

Hoff reagerer kraftig på at staten gir akkurat denne næringen drahjelp fra staten, og han mener det vitner om en politisk vurdering som hører gårsdagen, og ikke morgendagen til.

- Det er kunnskapshoder, og ikke flere sjøfolk vi trenger å utdanne, er hans påstand.

IKT i vekst

Bransjen Hoff står i spissen for omsatte i 2006 for ca. 234 milliarder kroner, omfatter 10.000 selskaper og nær 70.000 arbeidsplasser. Den er i sterk vekst, men lider under at det ikke er nok kunnskapsutdannete «hoder» til å ta unna ­veksten.

Norge er inne i en voldsom høykonjunktur. Den drives i stor grad av eventyrlige inntekter som følge av oljeetterspørselen på verdensbasis og den industrien som vokser opp i dets kjølvann. Men også annen landbasert næring er i stor vekst, og det er kampen om arbeidskraften som for svært mange er den store hodepinen. Hva slags arbeidskraft landet skaper blir stadig viktigere.

Tro på julenissen

Hoff reagerer også sterkt på at det fremstår som om det bare er rederinæringen som er utsatt for internasjonal konkurranse.

- Norske IKT-aktører kjemper hver eneste dag med internasjonale aktører som Microsoft, Sap og IBM. Vi konkurrerer med selskaper i it-land som India, Bangladesh og Ukraina som har svært gunstige rammebetingelser. Få, om noen næring, er i dag så internasjonal og så konkurranseutsatt som IKT-næringen, sier han.

Hoff viser til at de norske selskapene må forholde seg til en rekke land med lav skatt for kunnskapsbedrifter, og med land med arbeidslønninger blant de IT-ansatte som er minimale i forhold til våre.

- Vi har likevel aldri bedt om å slippe skatt. Å tro at vi skulle få 0,6 prosent skatt, er å tro på julenissen, selv om vi har mange felles trekk med rederinæringen som faktisk får det, sier han.

Erstatt sjøfolkene

Den norske IKT-næringen betaler i dag minimum 4,5 milliarder kroner i årlig skatt, trolig mer ifølge organisasjonen. IKT-Norge har ikke resultatgraden til det enkelte selskapet, men mener et gjennomsnitt på sju prosent er realistisk. For 2006 tilsvarte det et overskudd på 16 milliarder kroner. Med en selskapsskatt på 28 prosent utgjorde næringens skattebidrag i 2006 4,5 milliarder kroner. Dette er ifølge organisasjonen konservativt beregnet.

Dersom IKT-næringen hadde fått de samme vilkårene som rederiene,ville den sittet igjen med ca. 4,5 milliarder kroner fra mindre skatt og minimum 1,5 milliarder kroner i direkte subsidiering til de ansatte. Dvs. at de ville hatt til sammen minimum seks milliarder kroner.

Hvis 0,6 prosent

- Et tilnærmet 0-skattregime ville gjort at vi hadde vokst betydelig, både gjennom at de norske selskapene vokser og ved at vi får stort påfyll utenfra. Vi kunne ha tiltrukket oss internasjonale giganter og forskningsmiljøer, og vi kunne bygget opp en meget sterk nasjonal IKT-næring, på samme måten som oljeserviceindustrien er vokst opp rundt våre store oljeselskap, sier Hoff, og viser til at staten blant annet kunne ha satset på å realisere visjonen for noen år tilbake om å bygge opp et ledende senter for IKT-forskning i Europa på den nedlagte flyplassen på Fornebu utenfor Oslo.

EDB ASA, Telenor og de andre store norske it-motorene kunne blitt enda større i internasjonal sammenheng. Særlig norske programvareleverandører er sterke ute, og selskaper som Visma, Software Innovation, Super Office og Agresso har ifølge Hoff store muligheter til å klare seg i en internasjonal konkurranse.

Han mener også at selskaper som Microsoft og andre giganter ville lagt mer av sin virksomhet til Norge.

Mange ganger større

IKT- næringen med rundt 70.000 arbeidsplasser ville vokst med minst 30.000 arbeidsplasser i løpet av de tre, fire nærmeste årene, dersom næringen hadde fått 0,6 prosent i skatt, mener IKT-lederen. Det betyr en økning som innebærer dobbelt så mange nye arbeidsplasser som de totale norske arbeidsplassene rederinæringen har.

Rederinæringen har i dag ca. 12.000 norske sjøfolk (trolig langt færre fordi tallene rommer andre EØS-borgere også) pluss 5000 ansatte på land. Men sjøfolkene er sterkt subsidierte, og det reelle tallet på nordmenn ville trolig vært svært beskjedent uten denne støtten. De utenlandske sjøfolkene får en langt lavere lønn enn de norske, et A-og B-lønnssystem bransjen er den eneste som får ha. IT-næringen er i veldig vekst internasjonalt sett, denne utviklingen kunne Norge tatt større del i. De norske selskapene er særlig sterke innen telekommunikasjon, og her er verdiskapingen per sysselsatt spesielt høy og langt over gjennomsnittet for økonomien.

- De fleste nye hodene til IKT-næringen ville kommet utenfra, her hjemme kjemper alle mot alle, sier Hoff.

Kampen om hodene

I øyeblikket hemmes utviklingen av IKT- næringen kraftig av mangel på utdannete folk. Næringen har regnet ut at den trenger 10.000 nye ansatte i 2008 for å fylle ledige jobber. Mens it-jobber var svært populære da dot. com-bølgen kom for fullt for noen år tilbake, gjør manglende satsing og interesse for realfag at det utdannes altfor få i forhold til hva det er jobber til. Mange selskaper er nå på fortvilet jakt etter ansatte i utlandet, og mange overbyr hverandre med lønn og andre goder for å friste ansatte i andre selskaper over i sitt.

IKT-lederen mener de innsparte skattemidlene i all hovedsak burde blitt øremerket forskning på et begrenset antall universiteter, der pengebruken spisses. Hoff viser til at norske universiteter glir lenger og lenger ned på listen over internasjonalt anerkjente undervisningsinstitusjoner. Norske skoler dumper i internasjonale tester og matteferdighetene synker. Det er ikke mulig å utvikle et kunnskapssamfunn uten at det tas et krafttak med norsk utdanning, mener han og peker på at Norge ligger langt, langt fra målet om å bruke tre prosent av BNP på forskning. Det betyr ca. 60 milliarder kroner årlig totalt. I dag er vi oppe i 1,7 prosent av BNP.

Omskoler sjøfolkene

- IKT-næringen er en kunnskapsindustri som forutsetter høyt kvalifisert arbeidskraft og kontinuerlig innovasjon. Vi mener at det er et umiddelbart behov for å øke antallet hoder i landet, det er mye viktigere enn å slippe skatt. På sikt er det nødvendig å erstatte tradisjonell industri med ny industri. Den nye industrien er kunnskapsindustrien, og den krever kontinuerlig fokus på utdannelse, samt forskning og utvikling, sier Hoff. Han sier de med glede kunne bidra til å omskolere sjøfolk inn i IT-industrien.

Irland. I Europa har det tidligere fattige Irland i en årrekke hatt spesiell lav skatt for kunnskapsbedrifter. Landet som hadde en voldsom arbeidsledighet satset bevisst på å bygge opp en kunnskapsnæring ved blant annet å tiltrekke seg internasjonale bedrifter. Det har de greid. I dag er IKT-næringen den næringen som sysselsetter flest personer i landet. BNP har tatt et kraftig hopp oppover.

Andre land som bruker skatteincentiver for å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter er Danmark, Frankrike, Malta, Russland, Israel og de baltiske landene. IKT-giganten USA har generelt lav skatt, selskapene har en fordel allerede i startgropa.

Forskere fra utlandet får i mange land skattefordeler, det betyr mye i en situasjon der det er stor kamp om de gode hodene. Mange av de nye EU-landene bruker skatteincentiver for å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter. Blant annet de baltiske landene legger bevisst opp gunstige skattemodeller for å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter, og IT-næringene vokser raskt.

Gamle tradisjoner

- Eksemplet Irland viser med all tydelighet at det er mulig å skape arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter basert på at politikerne tør å satse og tør å legge forholdene til rette. Hadde Norge gitt 0,6 % skatt til IKT-bedrifter, ville det generert mange hundre ganger flere arbeidsplasser enn det rederiene ville gjort dersom de ikke hadde blitt subsidiert. Det oppsiktsvekkende er jo nettopp at rederinæringen ikke bidrar med så mange arbeidsplasser i Norge. Men stolte gamle tradisjoner er tydeligvis verdt en solid skattegave, sier Hoff.

Han mener både de politiske valgene og skattesystemet er tilpasset gamle dagers industrisamfunn og ikke kunnskapssamfunnet. I dag er det hoder som etterspørres, mens det er fradragsregler på maskiner og bygninger

- Man lar være å satse på forskning og man legger ikke forholdene til rette for kunnskapsbedrifter. Hverken når det gjelder skatt, tilgang på arbeidskraft eller innvandring av eksperter, sier han.