Null næringsfradrag
Disse har i dag ikke rett til minstefradrag, og får dermed ikke del i skattelettelsene som er gitt som økt minstefradrag gjennom mange år, skriver Bedriftsforbundet.
- Vi har i lengre tid arbeidet for å rette opp denne forskjellsbehandlingen. Med bakgrunn i en rapport fra Bedriftsforbundet og NARF, har Venstre fremmet forslag på Stortinget om å innføre mulighet for selvstendig næringsdrivende til å velge et næringsfradrag på linje med arbeidstakeres rett til minstefradrag, sier admin. dir. Tom Bolstad i Bedriftsforbundet.
Minstefradraget har økt med over 800 prosent for maksimumsbeløpet og nesten 1000 prosent for minimumsbeløpet fra 1989 til 2007. Til sammenligning har konsumprisindeksen i samme periode steget med 56,4 prosent, skriver forbundet i brev til Stortingets finanskomité, som behandler Venstres forslag.
Forbundet viser også til at økningen i minstefradrag først og fremst er begrunnet med ønske om skattelette for lønnstakere og økt fordeling mellom inntektsgrupper.
- Denne skattelettelsen har næringsdrivende ikke fått del i, samtidig som skattetrykket for denne gruppen utvilsomt er økt ved innføring av skattereformen i 2006. Dette skaper skjevhet i skattesystemet og rammer spesielt næringsdrivende med moderate eller lave inntekter, slik som i en oppstartingsfase, fortsetter Bolstad.
- Innføring av lik fradragsmulighet vil rette opp noe av skjevheten i beskatning mellom selvstendig næringsdrivende og ansatte, mellom selvstendig næringsdrivende og aktive aksjonærer som tar ut lønn fra selskapet, og i forhold til bransjer som har fått innvilget særskilte regler om fradrag, slik som fiskere, fangstfolk, fiskeoppdretter og bønder, avslutter han.
Dette vil også bedre vilkårene i forhold til norskregistrerte foretak i utlandet (NUF). Den sterke NUF-fremveksten tyder på at norske krav til mindre selskaper ikke er internasjonalt konkurransedyktige, skriver Bedriftsforbundet.
