NSB får 500 millioner kroner for å sparke folk

Han hadde vært skifteleder i NSB i en årrekke. Så ble han skiftet ut. Erik Bakke Hagen fra Hamar er en av nærmere 400 NSB-ansatte som går på ventelønn. Han har ingen ny jobb i sikte.

KOSTBAR OMSTILLING

Det er ikke bare i industrien antallet ansatte går ned. I NSB foregår det i øyeblikket en total omlegging, der bruk av ventelønn for å redusere antallet ansatte er et sterkt - og dyrt - virkemiddel.

Anslag NSB har satt opp, viser at selskapet skal reduseres med inntil 700 personer frem til år 2004. NSB har kalkulert med en kostnad på 500 millioner kroner for å få gjennomført nedbemanningen. Det betyr at det vil koste i gjennomsnitt rundt 830.000 kroner for å bli kvitt den enkelte. Utgiftene til nedbemanningen vil avhenge av hvor raskt de overtallige kommer over i nytt arbeid.

MONOPOLET FALLER

Bakgrunnen for omstillingen er Stortingets vedtak om å fjerne NSB-monopolet og åpne for konkurranse om hvem som skal trafikkere det norske jernbanenettet. Regjeringen har besluttet at trafikkeringen av flere togstrekninger skal legges ut på anbud allerede i 2004.

I 2006 blir det full konkurranse om å trafikkere det norske jernbanenettet. Da mister NSB det monopolet det til nå har hatt, og risikerer å bli utkonkurrert av billigere eller mer effektive trafikkselskaper.

Nedbemanning ved bruk av ventelønn er et virkemiddel som tas i bruk for fullt for å gjennomføre omstillingen fra å være et statlig monopolselskap til et konkurranseutsatt aksjeselskap. Fram til år 2004 er det beregnet at inntil 710 av dagens 7600 årsverk skal vekk. På sikt vil dette ifølge selskapet gi pluss på bunnlinja.

Alle de som blir vurdert som overflødige, vil bli bedt om å gå over på ventelønn. Ventelønnen ligger under deres nåværende lønn, men langt over det de ville fått i dagpenger som arbeidsledige. I tillegg er det en forutsetning at de ansatte får hjelp av bedriften til å skaffe seg ny jobb gjennom et samarbeid mellom NSB og aetat. En ordning som også i aller høyeste grad kommer NSB til gode.

BETALT VENTING

I øyeblikket går mellom 350 og 400 NSB- ansatte på ventelønn. Frem mot år 2005 forventes det at tallet stiger til 500, alt avhengig av om de som blir oppsagt får nye jobber.

Første juli ble NSB skilt ut som et eget aksjeselskap. Som tidligere statsansatte hadde de NSB-ansatte hatt et sterkt oppsigelsesvern, som nettopp innebar at staten ved en nedbemanning ga dem lønn frem til pensjonering eller til de fikk seg nye jobber. Nå satt plutselig NSB med et selvstendig ansvar for personalpolitikken. Ventelønnsordningen fikk det dermed rett i fanget.

Som en overgangsordning ble det besluttet at staten skulle bære kostnadene til å videreføre nedbemanningen med de gamle avtalene i en overgangsperiode.

Hva som vil skje med nedbemanning og oppsigelsesvern for de NSB-ansatte etter 2004, er ikke klart. Ifølge personaldirektør Roger Keiseraas i NSB er det ikke tatt noen beslutning om hvordan NSB vil gå frem ennå.

- Det er en dyr ordning dere gjennomfører, er det så viktig med nedbemanning at det er verdt 500 millioner kroner, personaldirektør Roger Keiseraas?

- Omstillingen er for lengst vedtatt, og den koster jo penger. Det kunne kanskje vært gjort billigere, men vi må jo se på de menneskelige aspektene ved en omstilling. Og det koster, sier Keiseraas. Han mener ventelønn er et godt virkemiddel og at NSB fremover må vurdere hva den nye situasjonen innebærer.

LANG VENTELØNN

Erik Bakke Hagen var 56 år da han ble bedt om å gå over på ventelønn og slutte som skifteleder ved NSBs terminal på Hamar. Han fikk presentert avgangen som et tilbud, men med en klar forståelse av at hvis ikke han gikk, måtte yngre folk sparkes.

- Det var jo ikke så mye annet å gjøre, det var jo enda verre dersom en av de yngre måtte gå, sier Bakke Hagen. Han hadde aldri hørt om ventelønn da han plutselig fikk «tilbudet» i fanget, og da han sa ja fikk han en klar forståelse av at det NSB mente å gjøre var å førtidspensjonere ham.

- Men var du klar for en pensjonisttilværelse da?

- Nei, bevares. Jeg hadde ikke tenkt tanken, sier han og flirer litt. - Det var jo ikke noen annen grunn til at jeg sa ja enn at jeg følte meg presset til det. Mannen ser fortsatt ikke på noen måte ut som han er klar for pensjonistenes rekker.

Det er nå fire år siden Bakke Hagen har vært på jobb i NSB. I denne perioden har han ikke fått noe tilbud om annet arbeid. Nå har han mistet all tro på at han noensinne kommer til å arbeide igjen.

- Jeg har jobbet i NSB hele mitt yrkesaktive liv og gått gradene oppover, og jeg kan ikke noe annet. Jeg regner derfor ikke med at jeg kommer til å få noen annen jobb. Jeg blir vel gående arbeidsledig frem til jeg blir pensjonist, sier han.

For Bakke Hagen har ikke NSBs samarbeid med aetat om å skaffe jobber til overtallige fra jernbanen ført til noe, og etter hva Bakke Hagen kjenner til er det ikke mange som har fått annen jobb.

Selv gikk han og ventet i halvannet år før NSB overhode tok kontakt med ham. - Jeg fikk omsider et skjema fra aetat der jeg skulle krysse av for hva jeg eventuelt kunne tenke meg å drive med eller eventuelt videreutdanne meg til. Jeg skrev omsorgsarbeid, det er et område jeg vet det er stort behov for folk, sier Bakke hagen.

Svaret han fikk var imidlertid at det var så kort tid han kunne nyttiggjøre seg en slik utdanning, i og med at han ved fylte 62 år kunne gå av med AFP-pensjon. - De var altså ikke interessert i å ha meg der i noen år. Etter det har jeg ikke gjort noen forsøk på å komme over i noe annet. Det virker ikke som om Norge har bruk for oss, sier han.

Bakke Hagen har fortsatt kontakt med gutta på jobben. - Selv om jeg savner jobben, misunner jeg ikke dem som ble igjen. De har fått en knallhard turnus og i det hele tatt en elendig tjeneste, sier Bakke Hagen.

MESTERKOKK

Fordi han selv jobbet turnus og dermed var vant til å være hjemme på formiddagen, har det vært lettere å få dagene til å gå uten jobb. Bakke Hagen sier han har satt sin ære i å lage og servere kona god middag når hun kommer fra jobb.

- Jeg hjelper kona det jeg kan og passer på ikke å gå i beina på henne. Først sender jeg kjerringa på jobb etter en god frokost, så handler jeg inn og har maten klar. Ellers gir jeg gjerne en hjelpende hånd til venner som trenger hjelp. Han sier likevel at det ikke alltid er like lett å la være å bli bitter på den gamle arbeidsgiveren og måten NSB kvittet seg med ham på.

- Det er sikkert ikke ledelsens skyld. Det er politikerne som vedtar at arbeidsplassene skal konkurranseutsettes for å tjene penger og at dette er en av måtene å gjøre det på. Egentlig er det jo helt høl i hue, sier den tidligere skiftelederen.

SKYHØYT SYKEFRAVÆR

Samtidig som NSB nedbemanner og setter ut deler av arbeidet, fyker sykefraværet i taket. For NSB totalt ligger sykefraværsprosenten på nær ni prosent, ifølge tall fra personaldirektørens kontor. Statistikk fra NSBs bedriftslege viser imidlertid at det er store interne forskjeller og at særlig sykefraværet blant lokomotivførere og konduktører er skyhøyt og økende.

Både blant lokførere og konduktører er sykefraværet oppe i henholdsvis 15 og 14 prosent enkelte steder. Høyest fravær er det blant dem som jobber i lokaltrafikken i osloområdet og på Østlandets sentrale deler. Så høyt har det aldri vært før.

- Det er altfor høyt og selvsagt langt over det som er ønsket. NSB har nå satt inn flere tiltak for å få det ned, sier konsernoverlege Ole Jørgen Hommeren i NSB.

- Hvordan forklarer du det?

- En mulig forklaring er at arbeidsmiljøet er tøft. Det er harde turnuser som sikkert kan gå ut over helsen. I tillegg opplever ansatte stadig mer truende oppførsel fra passasjerer. Turnusen er lagt opp slik at man enten er alene eller to på jobb på et tog. De ansatte møter kjeft både fra misfornøyde passasjerer og trusler om ren vold fra fulle folk på kveldstid og i helgene, sier Hommeren.

- NSB nedbemanner og bedriften skal konkurranseutsettes. Hvordan vil dette virke inn på sykefraværet?

- Jeg er redd for at det vil øke det ytterligere. Flesteparten av dem som søker et arbeid i NSB, er opptatt av trygghet. Konkurranseutsetting vil gjøre at de ikke lenger føler jobben like trygg. Det vil trolig virke negativt inn på helsen, sier han.

PSYKISK SYKE

- Svært mange av dem som går sykemeldte, har fått psykiske problemer som gjør at de ikke lenger mestrer jobben. For oss er arbeidsmiljøet det viktigste å gjøre noe med nå. Det sier konduktør og sekretær i Oslo Konduktørforening. Stig Rønningen. Han er en av rundt 450 togkonduktører i oslo-området som opplever at hverdagen deres stadig blir tøffere.

- Vi blir stadig færre konduktører som skal håndtere trafikantene, sier Rønningen. Han mener et elendig arbeidsmiljø må ta skylden for det skyhøye sykefraværet.

- Det skjer en nedbemanning ved at det ikke settes opp nok folk på vakt. Dermed må enkelte av vognene stenges, og de konduktørene som er på togene får altfor mye å gjøre. Dessuten er det konduktørene som må ta imot all frustrasjonen fra passasjerer som opplever forsinkelser, innstilte tog eller tog så fulle at mange ikke får sitte. Folk blir hissige og flere konduktører blir utsatt for vold på jobben, sier han.

- Hva må gjøres for å få ned sykefraværet?

- Arbeidsmengden vår må ned så vi ikke blir utslitte. Dessuten må volden vi utsettes for, tas på alvor, sier han og viser til at det i øyeblikket er en stor gjennomtrekk blant togansatte. Særlig blant de unge, som ikke blir lenger enn noen måneder i jobben.

- Det rekrutteres mange til yrket, men det hjelper lite når de bare slutter igjen, sier Rønningen. Konduktørene er nå så få at avgang med ventelønn ikke er noen aktuell problemstilling.

- Og heldigvis for det, sier konduktøren.