Norway Seafoods vs. Snøhvit
Mens fiskebrukseiere på land støvsuger markedet etter arbeidskraft, lurer Snøhvit-eventyret noen mil ute i havet utenfor Hammerfest. Den planlagte gassutbyggingen i Barentshavet vil innebære en gedigen satsing - pengemessig på investeringer over 40 milliarder kroner. Utbyggingen vil omfatte boring og feltutbygging, bygging av en rørledning for gassen inn til Hammerfest, et landanlegg som skal inneholde mottak av flytende gass - LNG-gass - for bruk i området og for eksportering til det europeiske markedet. Gassen skal konverteres til flytende form og fraktes i spesialskip sørover.
SUGER ARBEIDSKRAFT
Blir Snøhvit bygget ut, blir det Nord-Norges største industrianlegg noensinne. I byggefasen beregnes det et behov på bortimot 1000 ansatte, i underkant av 200 vil ha sitt arbeid på feltet permanent og det er beregnet en sysselsettingseffekt på mellom 300 og 400 arbeidsplasser. Politikerne har satt en frist til første mars neste år for når den endelige beslutningen om en utbygging skal skje. Og ennå gjenstår en rekke prinsipielle avklaringer før en avklaring er i sikte.
Men direktør Johan Morland ved Norway Seafoods Hammerfest er ikke bekymret.
- Vi ser for oss det som en typisk mannsarbeidsplass, med behov for en helt annen kompetanse enn her i fiskeindustrien. Det kan også gi større appell til ungdommen. Vi regner derfor med at vi får beholde flertallet av dem som jobber her nå, nemlig kvinnene, sier han.
En gang var Findus byens aller største arbeidsplass med over tusen ansatte av en befolkning på 7000. I dag er den overtatt av Kjell Inge Røkkes Norway Seafoods og teller 220 med stort og smått. Likevel større og mer stabil enn de fleste andre fiskeværene i Finnmark. Og med en splitter ny fabrikkhall under bygging utenfor sentrum. For Røkke er en mann som satser.
Fiskeriene i Nord-Norge har et stort felles problem; et umettet behov for arbeidskraft. Nesten alle melder om innskrenket drift på grunn av mangel på arbeidskraft. Men ikke Norway Seafoods.
- Det stemmer. Vi har ikke problemer med å få tak i arbeidskraft nå. Det er nok hovedsakelig fordi vi bevisst har satset på rekruttering og på en stabil produksjon, men også fordi mange heller vil bo her enn på et lite fiskevær. Hammerfest er et slags Finnmarks-Oslo, forteller Morland. 63 av hans ansatte har ikke norsk statsborgerskap. I tillegg kommer innvandrerne. Bedriften kan trygt kalles flerkulturell. - Vi har blant annet fått en del av de tamilske flyktningene fra Båtsfjord. Men Hammerfest er ikke deres endelige mål, det er et tydelig sug sørover mot Oslo-området, sier Morland.
INGEN FLYTTER
- Dere er avhengig av utlendinger for å få det til å gå, hvorfor det.
Arbeidsledigheten er jo mye større i Finnmark enn i resten av landet?
- Det er ikke status å jobbe i fiskeindustrien. Norsk ungdom vil ikke skjære fisk. Før var det et mannsyrke, nå er det nesten bare kvinner. Dessuten er det slik at folk i Finnmark ikke flytter på seg. Det er for eksempel ingen samer her. De ville aldri ta seg jobb ved kysten. Men det er heller ingen andre som flytter fra et sted til et annet i Finnmark for å få jobb, sier Morland. Han har vært personalsjef og reist store deler av Finnmark rundt på jakt etter arbeidskraft, uten å lykkes.
Norway Seafoods har betydelige problemer med høyt sykefravær og belastningsskader. Likefullt satses det mange penger på å utvikle driften gjennom den nye fabrikken. Det skal bedre arbeidsmiljøet, redusere støyen og automatisere deler av driften. Bedriften ser også for seg en mulighet for å starte oppdrett av hvitfisk.
I tillegg disponerer Røkke-bruket egne trålere som gjør at de selv i stor grad kan kontrollere tilgangen på fisken. En mulighet alle de små brukene ikke har og som gir et klart fortrinn i kampen om fisken.
