Norske politikere valfarter til baltikum

De kom fra Sunnmøre i Norge og endte i «Lille Sunnmøre» i Litauen. Politikere og rådmenn fra den delen av Norge som i øyeblikket føler de vanskelige tidene for norsk industri mest på kroppen. Der de kom, ble de tatt godt imot av de norske møbelprodusentene Hjellegjerde og Devold fra Sunnmøre og av norske Brekke Industrier. I bygninger stilt til rådighet av det norske offentlige næringsinvesteringsselskapet SIVA, Selskapet for Industrivekst. Adresse; Panevezys, Litauen.

VELKOMMEN GABRIELSEN

Når næringsminister Ansgar Gabrielsen og hans følge av norske politikere og næringslivsledere drar på sin Baltikumtur om kort tid, vil også de besøke norske næringsparker i Baltikum. Også de vil hilse på norske bedrifter i Lille Sunnmøre i den lille litauiske industribyen Panevezys. De vil ganske sannsynlig få høre at her er det plass til flere. De er velkomne.

UTFLAGGINGSÅRET

År 2002 vil gå over i historien som det store utflaggingsåret for norsk industri. Det var året en rekke norske industribedrifter så muligheten for enten å bedre inntjeningen ved å redusere kostnadene eller rett og slett flytte ut deler eller hele produksjonen for å overleve. Svært mange flyttet til Baltikum, der lønnsnivået er en tidel av det norske, arbeidsledigheten høy og avstandene fra Norge behagelig korte.

CLONDYKE FORTSETTER

Den Clondykestemningen som ble skapt i de tre tidligere Sovjetstatene har ikke på noen måte avtatt i år. Snarere forsterkes den. For mer enn ett nytt norsk selskap blir registrert ukentlig, nå kommer politikerne etter.

De siste tallene fra Norges Eksportråd viser at 540 norske bedrifter i øyeblikket er registrert i de baltiske statene. Det er en økning på nær tretti prosent fra i fjor sommer.

Ifølge regionansvarlig Jon Hanssen for Norden og Øst-Europa i Norges Eksportråd er det trolig langt flere norske bedrifter som er etablert i ett av de tre landene enn de 540 som er registrert. Langt fra alle går gjennom deres kanaler, mange kommer på egen hånd eller gjennom bekjentskaper.

Aller størst er interessen for å etablere seg i Litauen, landet med den høyeste arbeidsledigheten og de laveste lønningene. I den sørligste av de tre baltiske statene er det nå etablert 200 norske bedrifter. De dominerende bransjene er hel-eller delproduksjon innen tekstil og møbler, båt og fiskeutstyr. Det er gjennomgående små norske bedrifter. I tillegg kommer globale norske selskaper som Statoil, REMA og Varner.

BALTIKUM SATSINGSOMRÅDE

Mens Eksportrådet har redusert virksomheten sin ved en rekke utestasjoner verden over, skjer det motsatte i Baltikum. Så stor er interessen at det ikke lenger er tilstrekkelig med de lokale kontorene med lokalt mannskap som eksportrådet i dag har i Estland, Latvia og Litauen. Det skal nå ansettes en ny norsk leder for de tre landene, som skal stasjoneres i Riga. Derfra arbeider også ambassaderåd Arne Synnes for norske interesser i de tre landene.

- Det har blitt tatt så mange spontankontakter i Baltikum fra norske bedriftsledere som jeg aldri har vært borte i før. Folk etablerer seg gjennom alt fra Rotaryklubber til fotballag og husmorforeninger. Vi har en jobb å gjøre når det gjelder å opparbeide formelle kontakter mellom Norge og Baltikum, og å bistå de norske bedriftene som etablerer seg. Samtidig skal vårt arbeid bidra til å styrke næringslivet i Norge, sier administrerende direktør Arild Blixrud i Norges Eksportråd.

- Etter alt å dømme vil de tre baltiske statene bli EU-medlemmer om et drøyt år. Hva vil det bety for norske bedrifter?

- Det betyr jo at de tre landene blir en del av det samme markedet Norge er med i gjennom EØS-avtalen, noe som igjen betyr at Baltikum blir et åpnere og dermed mer interessant marked.

- Vil det innebære at flyttingen av virksomhet til Baltikum vil øke?

- Ja, det vil jeg tro. Det vil bli enklere å samhandle, vi må regne med at for eksempel delproduksjonen vil øke. Etter hvert som flere og flere finner det vanskelig å produsere lønnsomt i Norge vil de helt naturlig vurdere muligheten for å produsere billigere i Baltikum. Dette vil gjelde møbelproduksjon, men også andre sektorer, sier Blixrud.

- Hvordan vurderer du norsk virkemiddelbruk i Baltikum gjennom SND og SIVA? Organene støtter norske etableringer her og legger forholdene best mulig til rette. Er ikke dette å støtte utflaggingen?

- Jeg ser det ikke slik. SIVA og SND gjør at bedriftene som vil etablere seg her kommer til dekket bord og kan tjene penger fra dag en, sier Blixrud.

EU DØRÅPNER

Hovedformålet med næringsministerens besøk er å vurdere de nye forretningsmulighetene i Baltikum når de tre baltiske landene blir EU-medlemmer neste år.

- Dagens handelshindre vil bli redusert og felles regelverk vil gjøre det enklere å drive næringsvirksomhet i regionen, heter det i innbydelsen til de norske bedriftene. Gabrielsen skal i tillegg til å ha møter med næringsministrene i Latvia og Liauen, arrangere egne møter om finansieringsmuligheter, om samarbeidsmuligheter etter en deregulering av energimarkdet, om fremtidig samarbeid innen fiskerisektoren og innen helsesktoren.

KRISE PÅ VESTLANDET

Atskillig mer overraskende enn politikerturer og næringslivstreff på høyere plan er den store interessen for billigland i øst fra lokalpolitikere og rådmenn og-kvinner fra de norske regionene som i øyeblikket er hardest rammet av industrinedbygging. Og utflytting til Baltikum.

- Situasjonen for næringslivet i kommunen er svært vanskelig, mange bedrifter sliter. Det sier Ordfører Jan Kåre Aurdahl (KrF) i Sykkylven kommune på Sunnmøre. En av en rekke vestlandsordførere på Baltikumtur.

INGENTING UTEN MØBLER

Sykkylven er møbelkommunen fremfor noen i Norge. Godt over halvparten av kommunens 3300 arbeidsplasser er knyttet til møbelindustrien.

- Vi har ikke uten videre noe annet å finne på her, dersom møbelindustrien forsvinner. Det går ikke an å leve av at alle klipper håret på hverandre heller, sier Aurdahl.

Selv om virksomheten til Jens Petter Ekornes går bra, sliter resten, noen har forlengt flyttet ut. En av produsentene er Hjellegjerde, som har flyttet deler av produksjonen nettopp til «Lille Sunnmøre» i SIVAS lokaler i Litauen.

- Hvorfor Baltikumtur, forbereder du utflytting for resten av kommunen?

- Nei, tvert imot, jeg drar til Baltikum for å lære. den utflaggingen som skjer ser jeg som en ren trussel for oss. Samtidig er jeg klar over at vi må fornye oss i Norge dersom vi skal kunne stå imot. Vi er nødt til å legge om til en mer lønnsom drift dersom vi skal overleve i Norge.

- Så du har tro på at det finnes en redning for norsk møbelindustri?

- Ja, vi har jo Ekornes å vise til. Men det forutsetter at lønnsomheten bedres og at produksjonen gjøres billigere. Blant annet skulle vi helst sett at det ble et nulloppgjør i lønnsforhandlingene til våren. Det hadde også vært mulig å sette ned arbeidsgiveravgiften eller på andre måter bidra fra myndighetenes side, sier Aurdahl som vil ta initiativ til et møte med statsministeren om den vanskelige situasjonen. Kjell Magne Bondevik er partifelle og fra den samme regionen. Aurdahl har tro på at han vil gjøre noe nå.

SÅRBART

Møre og Romsdal er ved siden av å huse Sykkylven kommune det norske fylket med den største andelen industriarbeidere. Størstedelen av produksjonen er eksportrettet og dermed konkurranseutsatt.

- Den høye kronekursen ble beinhard for mange av bedriftene våre i fjor. Sammenholdt med den høye renten og det høye kostnadsnivået førte det til at mange fikk store problemer med å fortsette virksomheten i Norge. Innen fiskeindustrien har vi hatt flere som har gitt seg, vi har nedbemanninger i møbelindustrien. I tillegg kommer mange hundre arbeidere til å bli permittert i forbindelse med at verftene går tomme for oppdrag. Det sier NHO- regionsansvarlig for Møre og Romsdal, Sverre Devold til Økonomisk Rapport.

- Hva vil det bety for næringslivet i fylket?

- Verftene har jo tro på at de vil få nye ordrer etter hvert. Men med lange perioder uten noe å gjøre blir det tøft å komme tilbake.

- Hvor ille er situasjonen i fylket?

- Det er minst ti år siden vi har opplevd en så tung situasjon. Vårt håp er nå i første omgang en lavere kronekurs, det vil hjelpe.

- Har du noen tro på noen fremtid for møbelindustrien i Norge?

- Ekornes klarer seg bra. Vi ser også at flere går sammen, de satser mer globalt, tenker mer på design og finner sine nisjer. Men flere sliter likevel. Det er vanskelig å si.

ROBOTLØSNING

- Produksjonen flyttes til Baltikum, der lønnsnivået er behagelig lavt. Er det en trussel for norsk møbelindustri?

- Vel, motvekten til lave lønninger er å automatisere produksjonen. Ekornes har for eksempel automatisert produksjonen ved stor grad av robotbruk. Vi vil nok likevel fortsatt se en del utflagging, mange vil finne det vanskelig å være konkurransedyktige i Norge.

- Hvorfor da dra på tur til Baltikum?

- Det er nødvendig å sjekke ut hvordan det drives der, kanskje vi har noe å lære også.

- Er det mulig å bremse utflaggingen fra Norge?

- NHO jobber jo for det. Vi ser at det må skapes et alternativ til de rammene norsk industri har i dag dersom det skal være mulig. Det må til en felles norsk dugnad, der kronekurs er en ting, vurdering av nye næringer en annen, sier Devold.

SPAREBLUSS

Hans kollega i nabofylket Sogn og Fjordane ser heller ikke lyst på situasjonen i arbeidslivet.

- Her er det ikke lyse utsikter. Nedgangen er stor, flere bedrifter permitterer folk nå, ledigheten går opp. Det sier regiondirektør Karin Halle.

- Er det ingen alternative vekstbransjer folk kan få jobb i?

- Nei, her går det på sparebluss.

- Men hvorfor reise til Baltikum?

- Flere bedrifter fra fylket vårt er allerede etablert der. Vi ville se hvordan det fungerer for eventuelt å lære noe.

- Ser du ikke Baltikum som en trussel for dere?

- Vel, vi må finne alternativer dersom det blir for dyrt å produsere her. Det kan være løsningen å sette ut en del av produksjonen til de billige landene og la kunnskapen bli igjen her. Alternativet kan ellers bli å legge ned, sier Halle som også etterlyser en norsk aktiv næringslivspolitikk dersom industrien skal reddes.

BANKINTERESSE

Det var de to bankene Sparebanken Møre og Kommunekreditt Norge som tok initiativet til turen til Baltikum.

- Hensikten var å sette fokus på den vanskelige situasjonen store deler av vårt eksportrettede næringsliv er kommet i, samt de nye mulighetene i Baltikum. Det sier assisterende banksjef i Sparebanken Møre Håkon Horn til Økonomisk Rapport.

- Vi har registrert at interessen for utflagging til Baltikum er stor blant bedriftene, særlig på grunn av EU-medlemskapet neste år. Det går rett på markedsadgang for norske produkter.

Og interessen for å bli med var enorm. Omtrent samtlige ordfører og rådmenn meldte seg på, stikkord som kostnadsnivå for norsk industri, markedsadgang, rente og valutapolitikk fristet.

VEKST NØDVENDIG

Da administrerende direktør Karl Nysterud i Teknologibedriftenes Landsforbund (TBL), presenterte årets konjunkturrapport, nærmest banket han inn behovet for omsetningsvekst. Han viste til fjorårets omsetningsvekst på to prosent, mot de fem prosentene teknologiindustrien hadde budsjettert med.

Han viste til at redusert omsetning for norske bedrifter innebærer redusert lønnsomhet fordi kostnadene ikke kan justeres parallelt eller i samme takt. Nye markeder er dermed viktigere enn noensinne.

HALVPARTEN DRAR

Gitt at kronekusen holder seg på dagens nivå vil hver annen bedrift enten flagge ut av Norge eller skifte underleverandør. Slik konkluderer en undersøkelse TBL gjorde i forbindelse med konjunkturrapporten. Mange av bedriftene deres har allerede flagget ut. Mange til Baltikum.

- Vi er meget bekymret over bransjens fremtid i Norge. Dersom halvparten av bedriftene flagger ut med det første vil det fort gå nedover med industrien i Norge, sier direktør Knut Sunde i TBL.

BALTISK BANK-ENGASJEMENT

Norske banker har for lengst merket den økende interessen for Baltikum. Nordea var svært tidlig ute med å etablere bankvirksomhet i Estland, Latvia og Litauen, nå er banken i front når det gjelder å finansiere norske selskaper som vil etablere virksomhet der.

- Interessen for å finansiere etableringer i de baltiske landene er sterkt økende. Det startet for to, tre år siden, nå øker det bare på, sier konserndirektør Egil Valderhaug i Nordea til Økonomisk Rapport.

Nordea har til nå først og fremst møbelindustrien og lystbåtprodusenter på kundelisten sin. Den finansierer også selskaper innen byggevareindustrien, samt fiskegarnprodusenter.

- Jeg har ingen oversikter over det totale engasjementet vårt, men jeg vil tippe at vi finansierer et 20-talls bedrifter bare i Møre og Romsdal, sier Valderhaug.

- Hva slags råd gir dere til norske bedrifter som vil etablere seg i Baltikum?

- Vi råder dem til mest mulig samarbeid med andre norske bedrifter der borte, for eksempel ved å benytte seg av SIVAs tilbud om å gå inn i en næringspark. Mange er små og har liten administrativ erfaring, det anser vi ikke som gunstig når vi går inn med lånefinansiering.

- Betyr det at mange små har blitt avvist?

- Ja, vi forlanger dessuten en stor grad av egenfinansiering.

- Men dere ser likevel Baltikum som et voksende marked?

- Ja, absolutt. Neste år blir trolig de baltiske landene EU-medlemmer, da vil markedet bli enda mer interessant, sier han.

Nordea finansierer også mange av de store norske satsingene i Baltikum, som Møllergruppen, UNITOR og Det norske Veritas.

- Det er helt klart en økende interesse for dette markedet. Nordea har vært etablert med egne kontorer i de tre landene lenge og kjenner markedet, sier banksjef Pål Midtlie i Nordea. - Her er mange muligheter, sier han.

ESTLAND:
Folketall: 1,5 millioner
Arbeidsledighet: ca.13 %
Hovedstad: Tallinn
Språk: Estisk
Lønn: ca. 2500 kr. i mnd.

LATVIA:
Folketall: 2,5 millioner
Arbeidsledighet: ca. 12 %
Hovedstad: Riga
Språk: Lettisk
Lønn: ca. 2000 kr. i mnd.

LITAUEN:
Folketall: Ca. 4 millioner
Arbeidsledighet: ca. 13 %
Hovedstad: Vilnius
Språk: Litauisk
Lønn: ca. 2000 kr. i mnd.