Norske bedrifter ønsker EU-utvidelse

NHO-undersøkelsen bygger på svar fra 257 norske medlemsbedrifter. Den viser i stor grad en positiv holdning til planene om å innlemme de ti øst- og sentraleuropeiske søkerlandene i EU.

150 bedrifter, eller 60 prosent av bedriftene i undersøkelsen har eller planlegger aktiviteter i eller med noen av de sentral- eller østeuropeiske landene. Det dreier seg først og fremst om handel med regionen, men også om egen produksjon.

BALTIKUM LOKKER

Ikke uventet er det de tre baltiske landene som er mest interessante for norske bedrifter. Polen lokker også mange, mens Romania, Slovakia og Slovenia ikke er av særlig interesse.

Det er særlig i løpet av det siste året Baltikum er kommet i søkelyset. I løpet av den tiden har mer enn 300 hundre norske bedrifter etablert seg der, og mange vurderer å flytte etter. Etableringene skjer i stort tempo og fordeler seg jevnt på de tre tidligere Sovjet-republikkene Estland, Latvia og Litauen. Hovedtyngden av bedriftene fra Norge kommer fra tekstil-, trevirke og møbelindustrien, samt metallurgisk industri. Felles for dem er at de alle er arbeidsintensive virksomheter.

Lave arbeidskostnader har vært hovedbegrunnelsen til nesten alle bedriftene. Lønnsnivået i Baltikum med rundt åtte millioner innbyggere er ikke stort mer enn en tidel av det norske. I tillegg er arbeidsledigheten stor, og mangel på kapital gjør at myndighetene ønsker den utenlandske kapitalen hjertelig velkommen.

IT-REVOLUSJON

Estland har i tillegg vært raskt ute med å investere i utdanning og utbygging innen it. Internett er godt utbygd, det samme er nettet for mobiltelefoni. Bevilgningene har bevisst blitt trukket ut fra de tradisjonelle næringene dominert av jordbruket og over mot informasjonsteknologien.

Det har ført til at landet i stor grad baserer seg på den nye ungdomsgenerasjonen med en moderne utdanning og der mange ser behovet for å lære vestlige språk for å slå gjennom. Det sies i Estland at det snart ikke finnes en leder som er over førti år.

Det er heller ikke lange avstander mellom Norge og de baltiske landene, som alle har kystlinje mot Østersjøen og som har hatt handel med de andre nordiske landene fra langt tilbake. Fra Tallinn går Finlandsfergene og svensketrafikken tett, også til og fra Riga er båttrafikken stor. Med fly fra Gardermoen er det en par timers tur til de baltiske hovedstedene Tallinn, Riga og Vilnius. Sånn sett mye gunstigere enn det asiatiske billigmarkedet.

Det er imidlertid ikke bare norske bedriftsleder som har innsett at det er kort vei til de baltiske østersjølandene. De tre tidligere Sovjetrepublikkene virker i øyeblikket nærmest som en magnet på rikere naboland. Konkurransen fra andre lands næringsliv er for lengst i full gang, mange steder er det for sent å etablere seg. I Estland dominerer finnene, i Latvia svenskene og i Litauen har svensker og dansker vært mye raskere enn nordmennene.

JA TIL EU

På spørsmål om hvilken betydning de nye EU-medlemskapene vil bety for norske bedrifter som fortsatt står utenfor svarer et flertall i undersøkelsen at et EU-medlemskap vil gi mer forutsigelige rammebetingelser, noe som vil gjøre det enklere å drive virksomhet i regionen.

Bedriftene ser for seg at EU-medlemskapet vil skape økt økonomisk vekst i regionen og at det vil gi vekstmuligheter for deres bedrift. Det gjør det mer attraktivt å drive virksomhet i regionen, svarer mange.

VEKK FRA NORGE

Undersøkelsen viser også klart at problemet for de norske bedriftene ikke er mangel på kompetent arbeidskraft i Norge, en problemstilling som var relevant i flere bransjer for kort tid siden. På spørsmål om EU-utvidelsen åpner nye muligheter for rekruttering av arbeidskraft til bedriftene deres i Norge, er det svært få av NHO-bedriftene som finner det interessant. Det er tydelig at det er interessen for å etablere seg ute som er interessant, ikke en oppbygging av industri eller virksomhet hjemme.

Et femtitall av bedriftene i undersøkelsen svarer også at de ikke har nok informasjon om østutvidelsen til å ha noen formening om hva EU-utvidelsen vil bety for dem.

STØTTEORDNINGER

En rekke av bedriftene etterlyser virkemidler og støtte fra norske myndigheter i startfasen og mer informasjon og bedre kjennskap til landene i regionen. Mange etterlyser et nettverk i regionen som man kan delta i for å lære av andre bedrifters erfaring.

Til nå har bruk av offentlige virkemidler for å hjelpe norske bedrifter til å etablere seg i denne regionen vært en varm potet, så vel for myndighetene som for NHO. Gjennom SND, Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond og SIVA, statens investeringsselskap for å bistå bedriftsetableringer, er det satt av flere hundre millioner kroner til investeringer i norske foretak utenfor Norge. Kritikerne hevder at det ikke kan være riktig å bidra til at norske bedrifter flyttes ut av moderlandet.

Det er særlig innen de bedriftene som er organisert under TBL, Teknologibedriftens Landsforbund utflyttingen har skutt fart. Ledelsen har arrangert flere informasjonskurs om mulighetene for å etablere seg i Baltikum eller øvrige deler av Øst-Europa for bedriftene, og interessen har vært svært stor.

TBL -bedriftene har på sin side hevdet at alternativet for dem ikke er å bli i Norge, men å legge ned virksomheten.

NHO PÅDRIVER

På sentralt hold har NHO argumentert for at Norge må ha en strategi når EU-utvidelsen østover kommer. I dokumentet «EUs østutvidelse - behov for et nytt krafttak» foreslår NHO at det settes av en milliard kroner til å støtte den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen i landene og til å styrke relasjonene mellom Norge og søkerlandene.

NHO viser til at Norge har et urealisert handelspotensial med de tre baltiske landene og Polen på rundt 8,5 milliarder kroner, store deler av dette knyttet til norsk import. Markedene forventes i lang tid fremover å ha betydelig høyere vekst enn i Norge og i EU.

- Produksjonskostnadene er så lave at selv med økte lønninger vil produksjonen der være lønnsom i lang tid fremover, også dersom markedet skulle få seg en knekk. Og det er interessant å produsere for EU-markedet med utgangspunkt i søkerlandene, heter det.

NHO tar således til orde for at det utarbeides en norsk strategi i forhold til EUs søkerland som innebærer en økt satsing og sterkere relasjoner til landene. Organisasjonen viser også til den store konkurransen fra andre land om å etablere seg i billiglandene.

Fra før har EU kostbare programmer som innebærer etableringsstøtte til oppbygging av de nye landene i øst, noe store norske bedrifter sier de bruker egne folk til å holde seg orientert om (se sak foran).

TODELT NÆRINGSLIV

På spørsmål om din bedrift ønsker mer informasjon om NHO-arrangementer eller informasjonsmateriell om Sentral- og Øst-Europa og EUs østutvidelse svarer 150 av bedriftene at de ønsker det mens i overkant av hundre svarer at de ikke ønsker det.