Norske avishus i krig om Øst-Europa

Store deler av mediene i Polen, Estland, Litauen, Russland og Ukraina er i ferd med å bli tatt over av norske avishus. Mens det snart ikke er aviser igjen å kjøpe i Norge, har de tre norske milliardkonsernene de siste fire-fem årene drevet en intens jakt på mulige investeringsobjekter i øst.

Og Øst-Europa ligger i dag åpen for utenlandsk kapital. For få år siden var det østeuropeisk planøkonomi og stengte grenser som preget økonomien i landene, nå skjer det en brutal omstilling. Den rammer i stor grad mediene, som har vært tungdrevne og som nå tømmes for folk og til dels tas over av utlendinger.

Sovjets fall i 1992 la også Russland åpen for utenlandske investorer, der noen har tjent store penger mens andre har brent seg kraftig. Fra norsk side har A-pressen gått lengst. I et intervju med Økonomisk Rapport sier administrerende direktør Reidar Karlsen at det russiske markedet kan bli vel så viktig som det norske for A-pressen.
ORKLA MEDIA FØRST
Orkla Media har til nå vært mest aggressiv, og står for de største investeringene. Allerede i 1989 kastet selskapet sine øyne på det polske avismarkedet. Den kommunistiske modellen landet hadde vært styrt etter, var på full fart ut. Orkla Media vurderte det polske markedet, med vel 40 millioner mennesker, som et interessant satsingsobjekt. Orkla ville ekspandere, polske aviser manglet kapital.

Orkla Media tok kontakt med nordmannen som da trolig hadde best greie på polske medier; Bjørn Cato Funnemark. Han hadde ledet solidaritetsbevegelsen Solidaritet Norge-Polen og snakket polsk.

- Jeg hadde kontakt med det meste av polsk presse, som da besto av undergrunnsaviser og en rekke fengslede eller tidligere fengslede journalister, sier Funnemark. Økonomisk Rapport treffer nordmannen i Warszawa mer enn ti år etter starten.

- Orkla var interessert i å tjene penger, jeg var innstilt på å bidra til å bygge opp mediene, forteller Funnemark. I tillegg til å lede Orkla Medias virksomhet i Polen, har han også ansvaret for satsingen i Ukraina og i Litauen. Nå heter det Orkla Press.
700 MILLIONER INVESTERT
Orkla Media har brukt 700 millioner kroner på å kjøpe opp eller kjøpe seg inn i polske medier. Selskapet er eier eller deleier i 13 polske aviser. Blant annet eier Orkla majoriteten av aksjene i en av Polens største aviser, Rzeczpospolita. Mange av redaktørene og journalistene i avisene Orkla er inne i, kommer fra undergrunnsavisene, mange med lange fengselsopphold bak seg. Troen på de gamle kommunistene er trolig lav.

Det norske selskapet er blitt Polens nest størst aviseier, med 22 prosent av avismarkedet. Størst er et tysk selskap, og til sammen eier de to utenlandske selskapene godt over halvparten av avisene.
HALSHUGGES I UKRAINA
For tre år siden kjøpte Orkla Media seg inn i det ukrainske aviskonsernet Vysokyj Lamok i byen Lviv, vest i landet. Orkla eier femti prosent og har satset mange millioner kroner. Orkla har også prøvd å komme inn i aviser i Kiev, men uten å lykkes foreløpig.

- Med sine 50 millioner mennesker er Ukraina et stort marked der potensialet er enormt for oss, sier Funnemark.

Ukraina var nylig på nyhetskartet, etter at en ukrainsk journalist var blitt halshugd etter en artikkel som var kritisk til myndighetenes politikk.

- Er det da riktig å satse der ?

- Vel, Ukraina er på mange måter politisert. Det har vært flere forsøk på å styre avisene. Men vi har ikke hatt noen problemer. Avisen vi er deleier i aksepteres som en uavhengig avis. Vi er stolte av det vi er med på i Lviv, sier Funnemark.

- Men hvor trygt er det å investere i Ukraina for Orkla Media ?

- Det er en utfordring, men vi vet hva slags forholdsregler vi må ta. Det er mange penger å tjene, det er heller ikke stor konkurranse om avisene. Vår målsetting er å ekspandere i Ukraina, sier Funnemark.

Nærmest motsatt er forholdene i Litauen, der Orkla Media også har kjøpt en avis. Landet er lite, og i øyeblikket uten store politiske problemer. Her møter imidlertid Orkla konkurranse fra sin svenske nabo, Bonnier, som er godt befestet i baltisk avisverden. - Men hovedkonkurrenten vår i Litauen er landets egen kapital. Litauen har en helt annen økonomi enn Polen og Ukraina, blant annet med en langt bedre kjøpekraft.
STOR FORTJENESTE
Orkla Media har brukt totalt 800 millioner kroner på investeringer i de tre østeuropeiske landene. Det sier administrerende direktør Terje Berteussen i Orkla Press. Det har også vært en periode med betydelig vekst og med tilsvarende inntekter. I 1999 hadde Orkla Press driftsinntekter på 462 millioner kroner og et resultat på 54 millioner kroner. I 1999 var de tilsvarende tallene 560 millioner kroner og 46 millioner kroner. - Og for år 2000 venter vi et høyt resultat, sier Berteussen.

Orkla Media har ikke tenkt å slå seg til ro med dette. - Selvfølgelig ikke, sier Funnemark. Det er store fortjenester å hente, og vi satser på ytterligere ekspansjon. Særlig kunne vi tenke oss det russiske markedet, og Ungarn er interessant. Tsjekkia er spennende, men der er det mange om beinet, sier Orkla Press-direktøren.
SCHIBSTED TAR ESTLAND
Schibsted har konsentrert sine investeringer om Estland, der den største konkurrenten er svenske Bonnier. De to nordiske aktørene har nærmest delt det estiske markedet mellom seg, med Schibsted som den største.

Virksomheten til Schibsted omfatter Estlands største avis Postmees, flere andre dagsaviser og ukemagasiner, et av Estlands største trykkerier Kroonpress, en TV-kanal og Estlands største Internett-avis.

Schibsteds historie i Estland er bare fire år gammel. - Vi ville se på mulighetene utenfor Norden, sier styreformann i Eesti Media, Hans Erik Matre.

På den tiden det norske selskapet har vært til stede har avisene og trykkeriet blitt modernisert og driften rasjonalisert kraftig. Staben er redusert, mens virksomheten går i pluss.

Moderniseringen av trykkeriet har gjort at omsetningen er doblet og trykkeriet fôrer nå 70 prosent av Estlands aviser med trykt papir. Samtidig har det begynt å fri til utenlandske aktører, og kan reklamere med lave kostnader og et lønnsnivå som er omtrent det halve av vårt.
UTEN FAGFORENINGER
Det er svært unge mennesker i sjefstolene i avisene Schibsted eier i Estland. Sjefredaktøren av Postmees, er 29 år gammel og administrerende direktør er 26. Dette er betegnende for næringslivet i den unge staten. På en pen måte sies det at de som tenker på den gamle måten er byttet ut.

For Schibsted har det betydd at de ikke har fått noen tunge, stivbente fagforeninger å forholde seg til når de svært tungdrevne og gammeldagse avisene er blitt lagt om. De har sluppet streiker eller aksjoner når folk er blitt sagt opp. - Det var faktisk ingen fagforeninger å forholde seg til da vi skulle starte omstillingene. Det hele gikk smertefritt og langt smidigere enn det ville gjort i Norge, sier Matre.

Han mener Øst-Europas hovedproblem ligger i den lave produktiviteten i forhold til antall ansatte. Det må færre folk til for å skape lønnsomhet. - Alternativet er jo bare at underskuddene fortsetter, sier han.

For Schibsteds Estland-satsing var siste års resultater både positive og negative. Avisene har gått fra underskudd til små pluss, derimot går fjernsynsstasjonen i minus. Det betyr imidlertid ikke at konsernet avskriver investeringene som er gjort der.

- Nye planer?

- Vi vil utvikle det vi har i Estland. Vi er overbevist om at den økonomiske situasjonen vil bedres, ikke minst når Estland kommer inn i EU. Det vil ha betydning for avismarkedet. Schibsted får stadig henvendelser fra østeuropeiske aviser som vil ha oss inn som eiere. Vi får se, sier Matre.
Nordmenn uvelkomne
Ikke alle steder er den norske kapitalen like velkommen. I Polen er det reist kritikk mot at utenlandsk kapital tar over avisene. Det polske journalistforbundet har uttalt at den utenlandske dominansen er stor nok.

Skepsisen har imidlertid ikke ført til at Orkla Media har trappet ned virksomheten. Bjørn Cato Funnemark sier tvert imot at de er interessert i å kjøpe mer.

- Men er det ikke betenkelig å fortsette investeringene?

- Vel, det virker som om polakkene ser atskillig mer positivt på oss enn de gjør på at tyskerne tar over. Dessuten har de ikke egen kapital til å bygge opp sin egen presse. Det virker som om vi er mer velkomne nå enn for en stund siden, sier Funnemark.

De fleste landene de norske selskapene er inne i har få eller ingen fagforeninger å vise til. I Polen er journalistene delt i to grupper, preget av interne stridigheter. I de andre landene er fagforeningene nærmest fraværende etter kommunismens fall.