Norsk bioteknologi i verdensklasse

Mens bioteknologisk forskning omsatt i kommersielt salg har tatt av fullstendig på verdensbasis, har utviklingen her til lands vært ytterst beskjeden. Krav om mer bruk av oljepenger i den nye industrien har bare blitt fulgt opp i beskjeden grad.

BAKEVJE

- Ja, generelt ligger Norge langt etter andre land innen bioteknologisk forskning. Det bevilges altfor lite penger. Samtidig er det noen lyspunkter. Det sier direktør Lars Aukrust i Norges forskningsråd.

Etter at arvestoffet til mennesker og enkelte dyr, planter og mikroorganismer er blitt kartlagt, er det vokst frem et nytt internasjonalt forskningsområde. Ny teknologi har gjort det mulig å studere titusener av gener og proteiner samtidig. Det er ventet at denne forskningen vil få betydning for en rekke samfunnssektorer og vil bli en av de viktigste motorene i fremtidens næringsliv.

USA leder an i kommersialiseringen av den bioteknologiske forskningen. Så vel forskningsinstitutter som de store selskapene setter av milliarder av kroner til forskning og til å komme konkurrentene i forkjøpet. Industrien i USA brukte i fjor vel 120 milliarder kroner på forskning og utvikling. I den sammenhengen har Norge lite å stille opp med.

Aukrust viser til beslutningen om å bevilge midler til forskning gjennom ordningen FUGE, Funksjonell genforskning. I fjor ble det satt av 100 millioner kroner, og det er foreslått 50 nye millioner kroner over årets budsjett.

- Hvordan hevder norsk forskning seg innen bioteknologi sammenlignet med andre land?

- Som jeg sa, det står ikke bra til, det er satset så lite at vi ikke får noen kraft i det som gjøres. Vi hevder oss imidlertid godt innen medisinsk diagnostikk, og marin bioteknologi er i ferd med å komme. Og vi har flere selskaper som utmerker seg på sine områder, som Biotec Pharmacon og Genomar, Maritex og Intervet Norbio.

- Hvorfor hevder Norge seg innen marin bioteknologi?

- Norge har vært langt fremme når det gjelder oppdrett av laks, og forskningen rundt denne industrien ble tidlig tatt i bruk. Da fiskesykdommene kom, var forskerne så godt forberedt at oppdrettsnæringen sparer minst en milliard kroner årlig fordi det er tilgjengelige vaksiner. Ellers har Norge et klart fortrinn ved at vi har en lang kystlinje langt mot nord, med gode muligheter til å studere livet i havet ved svært lave temperaturer, sier Aukrust.

Forskningsdirektøren peker på at det i dag er fisk og oppdrett som er motoren og drivkraften for forskningen og industriutviklingen. - Jeg tror dette vil endre seg i fremtiden. Kunnskapsbasert industri blir mer og mer viktig. Jeg tror det kan bli slik at det er de norske bioteknologiselskapene og deres verdiskapning som blir motoren.

- Det settes av lite penger til forskning, bør marinbiologi prioriteres?

- Det bør så avgjort være et prioritert område. Det ligger et stort potensial her. I dag har vi nesten bare oppdrettslaks å forholde oss til, vi kan tenke oss oppdrett av minst et titall arter til, med dertil behov for forskning, sier han.

- Holder Norge seg i têt på dette området, eller er det en fare for at vi blir hengende etter?

- Det gis altfor lite penger til marin forskning. Vi ville fått til mye mer dersom bevilgningene hadde vært større, sier han.

TROMSØ I FOKUS

Ikke overraskende er det i tromsøregionen den største utviklingen har skjedd. Med utgangspunkt i universitetsmiljøet, Fiskeriforskning, Norges fiskerihøyskole og Polarinstituttet, har forskning blitt omsatt til produkter for industrielt salg.

Industrien i området teller i dag et tyvetall bioteknologibedrifter, rundt 250 ansatte og en årsomsetning på vel 380 millioner kroner. De fleste selskapene har sin basis i marinbiologi, og de utnytter i stor grad biprodukter fra tradisjonell fiskeri og havbruksnæring som grunnlag for produktene de utvikler.

REDNING FOR FISKEOPPDRETT

Det norske fiskeoppdrettseventyret har mye å takke den norske forskningsinnsatsen for. Når aksjekursene til de børsnoterte oppdrettsselskapene stuper, skyldes dette ikke dårlige råd fra den biologiske ekspertisen.

- Tvert imot. En viktig grunn til at laksefisk er blitt en milliardnæring i Norge er den forskningsaktiviteten landet har hatt på dette området. Det sier forsker Audun H. Nerland ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han viser til effektive vaksiner som er blitt utviklet mot infeksjonssykdommer og som har truet hele næringen. Optimalt fôr er utviklet, og optimale lysforhold er testet ut og tatt i bruk.

Det skulle vel også være akkurat passe blåøyd å tro at det var mulig å satse på en fullstendig endring i økologien i vannet uten at det hadde sine bivirkninger. Da sykdomsproblemene rundt den nærmest eksplosive utviklingen av lakseoppdrett meldte seg med full styrke på 80-tallet, var dette neppe overraskende for ekspertisen. Hvem husker vel ikke bildene av deformert laks og etter hvert eksempler på at fisken utviklet resistens mot antibiotika?

FISKEVAKSINE MOT VIRUS?

Sykdomsproblemene innen lakseoppdrett har i dag ikke det samme akutte preget som på 80-tallet, men fortsatt er kontrollen av virusinfeksjoner et problem.

Næringen strir fortsatt med sykdommer som lakselus, tidlig kjønnsmodning og med feilutvikling av skjelettet. I takt med dette forskes det for å få innsikt i molekylærbiologiske mekanismer hos oppdrettsarten, samt lakselusen. På samme måten gjøres det studier på laksen som skal kunne nyttiggjøres for å optimalisere veksthastigheten, fôrutnyttelsen og for å kontrollere kjønnsmodningen.

Oppdrett av nye arter som torsk og steinbit er i støpeskjeen. En av hovedgrunnene til at man ikke har lyktes med å komme skikkelig i gang med oppdrett av andre arter, er nettopp sykdomsproblemer. Den utvidede industrien representerer dermed helt nye utfordringer for forskerne så vel som for dem som vil satse på industrialiseringen av funnene.

GULLREKER

Det norske bioteknologiselskapet Biotec Pharmacon kan rose seg av at det i øyeblikket selger landets desidert dyreste eksportprodukt. Små flakonger med vann med rensede enzymer fra opptinte reker er i ferd med å bli en stor gullgruve, ett gram av dette vannet koster en million kroner. Etterspørselen er så stor at det nordnorske selskapet har problemer med å produsere nok.

- Hva er hemmeligheten bak dette rekevannet, fagdirektør Jan Raa?

- Vi studerte det som skjedde når reker som var frosset ned ble tint opp igjen. Vi fant at rekevannet inneholdt et enzym som kort fortalt har den egenskap at det kan anvendes i forbindelse med rendyrking av DNA-molekylet og kartlegging av gener. Det har dermed et enormt anvendelsesområde, blant annet innen rettsmedisin, identifisering og kartlegging av såkalt disponibelhet for sykdom. Produktet vårt ble blant annet brukt i forbindelse med identifisering av ofrene i forbindelse med World Trade Center, sier Raa.

Professoren beskriver kvaliteten på rekeenzymvannet som sendes fra Tromsø i små flakonger som gullstandarden innen bioteknologi. Det er 100 prosent rent, noe som er en forutsetning for anvendelsen. Deres største kunde er det amerikanske selskapet United States Biochemicals, som har spesialisert seg på kartlegging av DNA-molekylet. Produktet de sammen leverer ble nylig valgt til «Product of the year» av et amerikansk tidsskrift.

NYE SHERLOCK HOLMES

Biotec ble dannet i 1990 av Jan Raa, som da var professor ved Universitetet i Tromsø og en av nestorene innen marinbiologi. Tanken var å kommersialisere resultatene av mange års studier av livet under vannflaten. Flere av studentene hans ble med, i dag hører de med blant ledelsen i selskapet.

- Forskningen rundt bioteknologi og genforskning har konsentrert seg om biologien på land. Den farmasøytiske industrien har for eksempel sin bakgrunn i funn i jorda. Havet er vanskelig tilgjengelig og det har vært lettere å legge studiene til jorda. Men livet i havet er mye mer rikholdig, det har en lengre historie, og ikke minst dreier det seg om små organismer som overlever under helt ekstreme forhold, sier professoren.

Da Biotec ble dannet, var det svært få andre selskaper verden over med det samme forskningsutgangspunktet. Og norske institutter lå i forkant når det gjaldt studiet av livet i havet.

- Det var liten interesse og heller ikke noe marked for det vi holdt på med i starten. Det at vi er kommet så langt, må nok tilskrives en god del intuisjon og flaks, sier mannen med gullrekene beskjedent. Nå kommer andre selskaper etter.

Biotec har i dag et femtitall ansatte og er delt inn i flere datterselskaper. Morselskapet Biotec Pharmacon ASA ligger i Tromsø. Der foregår all forskning, der ligger hovedadministrasjonen og der skjer produksjonen. Datterselskapet Biotec AH&N, Animal Health and Nutrition, ligger i Oslo og Immunocorp i USA. Datterselskapet Biotec Marin er under etablering.

Biotec Pharmacon har også utviklet en rekke patenter på produksjon av medisiner så vel som sykdomsforebyggende stoffer for å motvirke immunsvikt eller feilreaksjoner i immunforsvaret. Dette selges både til bruk på dyr og som kosttilskudd til mennesker.

KAMSKJELL NESTE

Mens Biotecs rekevann sendes med fly fra Tromsø til stadig nye kunder, er selskapet i sluttfasen når det gjelder kommersialiseringen av et annet funn i havet. Ved å studere overlevelsesmekanismene til et spesielt kamskjell som lever i ekstrem kulde i Barentshavet, Haneskjell, har Biotec funnet grunnlaget for et nytt antibiotisk prinsipp.

Hvordan er det mulig å overleve under så ekstreme forhold, var forskernes utgangspunkt. - Ved å studere kamskjellets tilpasningsevne, fant vi et helt nytt antibiotisk prinsipp. Vi har nå klonet genet som har denne evnen, og vi har grunn til å tro at Haneskjellet har et stoff som kan få stor betydning for forskningen på dette området fremover, sier Raa.

FORSKNING

Biotec Pharmacon omsatte i fjor for i overkant av 80 millioner kroner. Med en samlet utgift til forskning og utvikling på 18 millioner kroner, innebærer det at store deler av inntektene går inn i selskapet til videreutvikling (22,8 %). Resultatet til selskapet ble 3,4 millioner kroner etter skatt. Den finansielle situasjonen er svært god, selskapet har ingen rentebærende gjeld.

- Filosofien vår har vært å bygge opp selskapet sakte, uten å sette oss i gjeld. Alt overskudd fra salg er investert til videre utvikling av idéene våre, sier Raa.

BRUK OLJEPENGENE

Biologiprofessoren er lite imponert over hvordan rike Norge lar være å satse på forskning på dette området.

- Jeg orker nesten ikke å høre på at det ikke skal være mulig å bruke oljepengene på å forske i sitt eget land. Vi har alltid fått høre at vi, forskerne, er en ren utgiftspost på budsjettet. Dette er jo noe stort tull. Det er anslått at oppdrettsnæringen sparer en milliard kroner i året fordi forskerne var tidlig ute med å produsere vaksiner. Hadde de ikke hatt forskerne, kunne hele oppdrettsnæringen gått i vasken, sier han.

DEN NYE BONDEN

Som bonden etter beste evne plukker ut de beste avlsbukkene, skal den nye bonden blinke ut den beste avlsfisken. Vel å merke med dagens mest avanserte teknologi på området.

Dette er hovedidéen til det norske selskapet Genomar. Selskapet ble dannet av professor Øystein Lie ved Veterinærhøyskolen i 1996. Målet er å bli blant de beste i verden når det gjelder å tilby metoder for avansert avl på oppdrettsfisk gjennom genkartlegging av fisken.

Mye kostbar forskning er blitt pøst inn i studiene av hvordan stadig mer melk eller kjøtt kan vris ut av husdyrene våre. Melkekyr må få hjelp til å holde de struttende jurene oppe, grisene fôres akkurat slik forbrukeren vil ha kjøttet som skal spises. Broilere uten fjær eller bein skal gi maksimal fortjeneste til bonden.

Svært lite tilsvarende forskning er gjort på «husdyrene» i havet. Under fem prosent av verdens akvakultur er basert på systematisk avl, og det aller meste har gått med til å få frem laksen med de beste fortjenestemarginene. Den øvrige dyre- og fiskebestanden har fått leve i fred og blitt fisket på tradisjonelt vis.

TILAPIA DEN NYE LAKS?

I stedet for å henge seg på forskningsbølgen rundt avlsarbeidet på oppdrettslaks, har Genomar kastet seg over avl av en for oss fullstendig ukjent fiskeart. Ved bruk av de mest avanserte avlsmetodene har selskapet avlet frem en helt ny oppdrettsfisk av den opprinnelig afrikanske ferskvannsfisken tilapia.

Den mest robuste fisken er plukket ut, deretter har selskapet dyrket frem en ny avlskjerne. Denne brukes igjen til å produsere settefisk for videresalg. Ved å plukke ut de «rette» avlsfiskene har selskapet funnet en fisk som har de mest lukrative egenskapene. Den vokser dobbelt så fort som konkurrerende fisk, blir tidlig kjønnsmoden, formerer seg enormt raskt, og den smaker ifølge Lie svært nøytralt.

- Nøytralt, den må vel ha en smak?

- Det kan du jo nærmest bestemme selv. Det kommer jo an på hva du fôrer den med, sier Lie.

Mens det foreløpig ikke er den store etterspørselen etter tilapia i Norge, selges det mye i USA. Den er blant de mest populære fiskeretter på amerikanske restauranter, og frossen tilapiafilét selges i store kvanta i butikkene. I Nederland får bønder EU-støtte for å slake gris - som det er altfor mye av - og starte med tilapiaoppdrett i stedet.

FILIPPINENE

Det var en gruppe forskere på Filippinene som startet forskningen rundt avlsarbeid på tilapia. Prosjektet fikk støtte fra Verdensbanken, men det ble ikke gjort noe forsøk på å kommersialisere resultatene. - Jeg så businesskonseptet i det og gikk i forhandlinger med dem som eide avlsfisken. I konkurranse med blant andre Nutreco sikret vi oss rettighetene, sier Lie.

Selskapet teller i dag et tyvetall personer. Mesteparten arbeider i Forskningsparken på Blindern, der blant annet all strategi for salg og markedsføring legges opp. På Filippinene følger Genomars forskere avlsarbeidet, og en innleid filippinsk stab jobber med selve oppdrettet.

Gjennom avtaler med kundene, får Genomar royalties av all settefisk som selges. Kundene befinner seg stort sett i området rundt ekvator, i farvann varmblodsfisken trives. Selv om tilapia er en ferskvannsfisk, har det nå latt seg gjøre også å få den til å leve i brakkvann.

Selskapet selger også selve avlsteknologien, det er ikke en forutsetning at den må brukes på tilapia. En egen «merking» av avlsfisken gjør det mulig å følge den og etterspore fisk som stammer fra deres oppdrett.

- På denne måten skal det være mulig å få ned kostnadene ved oppdrett betraktelig. Ved å kunne spore fisken kan vi også hele tiden kontrollere utviklingen, og vi kan få frem den mest levedyktige fisken, sier Lie.

Det gjenstår ennå å se. Genomar har til nå svidd av et tyvetall millioner kroner i året som Lie uttrykker det, til utvikling av teknologien og til å sikre seg avtaler og rettigheter. Til nå har ikke selskapet gått i pluss, men ifølge professoren tar de sikte på å komme med positive tall neste år.

Genomar hentet inn 150 millioner kroner i startkapital. Fred. Olsen er største aksjonær, Terje Mikalsen og Tarald Gladstad er også med. I tillegg har SND Invest og Norfund gått inn med 40 millioner kroner i aksjekapital.

- Slår aksjonærene seg til ro med at det til nå bare har vært minustall?

- Vel, vi har jo hatt noen rivninger. Men aksjonærene har ikke flagget at de vil selge seg ut, vi har fått støtte for at denne typen industri tar tid å få lønnsom. Men markedet har forandret seg bare siden vi satte i gang. Markedet venter stadig raskere resultater.

- Er det egentlig noe poeng for dere å være i Norge?

- Det hadde jo vært mye billigere å flytte alt til Filippinene. Samtidig har vi viktige forskningsmiljøer rundt oss her. Foreløpig velger vi å bli, sier Lie.