Norgesmester i nedbemanning

På ti år har Jan Kåre Pedersen svingt seg opp fra tillitsvalgt telemontør i kjeledress på vestlandsøya Stord til konsernsjef med sort dress i Stockholm. På veien har han kuttet minst 5000 jobber. Her er kuttisme-rådene fra konsernsjef Jan Kåre Pedersen i Bravida.

Karrieren begynte med at han søkte på en jobb i Telenors prosjekt for nedbemanning, døpt Telenor Nye Muligheter. Veien oppover begynte for alvor da han skjelte ut Tormod Hermansen under et møte i Bergen, for måten han ville kvitte seg med overflødige telefolk. Hermansen ba like godt Pedersen om å gjøre jobben. Det var i 1992. Siden den gang har Pedersen vent seg til å få kjeft. Selv har han aldri opplevd å få en oppsigelse, men han vet hvordan det føles.

Vær ærlig og hurtig, er rådet mannen med norgesrekord i oppsigelser gir.

ÆRLIG SJEF

Og erfaringene fra Telenor viser at gode ledere er avgjørende.

- Det er nærmeste overordnede som må gi den enkelte beskjed ansikt til ansikt. Det er ubehagelig, men helt nødvendig. Oppsigelse per rekommandert brev eller bruk av konsulenter har jeg liten tro på, sier Pedersen. Og sjefene bør være forberedt på kjeft.

- Da vi skulle kutte i Telenor, reiste jeg land og strand rund og snakket med folk. I tillegg fikk jeg telefoner natt og dag. Det var mye sorg og sinne, og ikke minst kjeft, spesielt langs kysten og i Nord-Norge satt skjellsordene løst. Hestpeis var blant de milde uttrykkene, forteller Pedersen.

SORG OG SINNE

Å miste jobben, spesielt etter lang og tro tjeneste, oppleves hardt.

- Du kan jo tenke deg hvordan det føles å få beskjed om at det ikke lenger er bruk for deg etter 25 år, kanskje uten så mye som en fraværsdag. Derfor gjelder det å gjøre det på en fair og riktig måte, sier Pedersen som ikke tror det finnes noen kokebokoppskrift for vellykkede oppsigelser.

- Det finnes aldri et godt tidspunkt å si opp folk. Ethvert tidspunkt er dårlig. Dessuten er det viktig å være klar over at nedbemanning tar tid. Lover og tidsfrister skal overholdes. Det skal forhandles med tillitsvalgte. Derfor gjelder det å komme raskt i gang. Skal man amputere en fot, er det minst smertefullt å kutte alt med en gang. Det samme gjelder ved oppsigelser. Finn ut hvor mange som er overflødig, og start prosessen, råder Pedersen.

Drar ting ut, begynner ryktene å svirre.

- Rykter er veldig negativt. Og det varer sjelden lenge før tillitsvalgte og journalister står på døren. Da lønner det seg å være ærlig, sier Pedersen. I vår annonserte han at cirka 400 måtte gå i Bravida samtidig som årsresultatet ble presentert. Det endelige tallet ble 397, som nå er på vei ut.

For ansatte som frykter for jobben, gir Pedersen disse rådene:

- Ikke hør på rykter. Snakk med lederne. Se etter nye muligheter. Benytt sluttvederlag eller permisjonstid til kompetanseheving. Det er også viktig å huske på at de ansatte og bedriften faktisk har felles interesse i å få til en mest mulig smertefri nedbemanning. Når man går til et så drastisk skritt, handler det om bedriftens mulighet til å overleve på sikt. Men det finnes ikke noen smertefrie oppsigelser, avslutter Pedersen.

Rekordvekst i antall ledige

Presset i norsk økonomi er kraftig redusert, noe som nå begynner å vise igjen i statistikkene. I øyeblikket er ledigheten i ferd med å passere 80.000 helt ledige. I tillegg kommer 28.000 delvis ledige. Dette er en økning på henholdsvis 23 og 4 prosent fra juli i fjor til juli i år, ifølge tall fra Aetat.

Det er spesielt IKT- og mediebransjen samt andre administrative yrker som er rammet. Innen tekniske yrker øker ledigheten med hele 56 prosent i forhold til juli i fjor. Kontorpersonell, som saksbehandlere og økonomer, sitter heller ikke trygt, og ledigheten er opp 62 prosent siste året. Utviklingen rammer spesielt Oslo og Akershus som har mange sysselsatte i disse yrkesgruppene. Ledigheten i Oslo er opp 43 prosent fra juli i fjor. Akershus følger hakk i hæl med 43 prosent. Dessuten får de ledige stadig færre jobber å søke på. I Oslo er antallet ledige stillinger ned 45 prosent det siste året.

Sterk krone og fallende eksport, tyder på at ledigheten vil fortsette å stige.

Ordrereservene i industrien falt med 12 prosent i annet kvartal. Eksporten av tradisjonelle varer er redusert med 9,2 prosent i første halvår, viser tall fra SSB. Denne utviklingen begynner nå å slå inn i ledighetsstatistikken. I juli mistet 1.100 industriarbeidere jobben, ifølge tall fra Aetat som også opplyser at ledigheten de tre siste månedene er på full fart oppover i hele landet. Og med unntak av nedgangen på tampen av 80-årene, er dette en av de bråeste økningene vi har opplevd.

Det er nok mange som i disse dager spør seg hvor presset i økonomien har gjort av seg.