Norges dyreste arbeidere

Mens bioteknologisk forskning omsatt i industrielt salg er i ferd med å ta av fullstendig på verdensbasis, er det full brems i den norske utviklingen. Fortsatt går over 80 prosent av norske private investeringer til den vaklende IKT-industrien, ikke mer enn fire prosent går til bioteknologien.

Mens utvikling av dataindustrien var forrige århundres store revolusjon, er kommersialisering av bioteknologisk forskning vårt århundres. Med forlenget levealder og mer penger, pøses det nå inn kapital i forskning om kroppen og om hvordan alle mulige sykdommer kan påvises mer presist og ikke minst behandles på en stadig raskere og bedre måte.

Vi snakker om en vitenskap som ikke bare kan brukes til å forlenge menneskets levealder, men som også i stadig større grad brukes til å påvise giftstoffer, sykdomsspredning og behandling i forhold til de dyrene vi lever av. Til lands og til vanns. Og ikke minst snakker vi om hvordan genmanipulering kan endre den naturlige utviklingen.

EKSPLODERER

I løpet av ti år har bioteknologien tredoblet seg i verdi. Mens det i 1992 ble omsatt for 66 milliarder kroner på verdensbasis, var omsetningen i fjor 230 milliarder kroner, ifølge tall fra den amerikanske organisasjonen Bio. Dagens selskaper har en markedsverdi på eventyrlige 1700 milliarder kroner. Rundt 180.000 mennesker jobber innen bioteknologien, de fleste i amerikanske, multinasjonale selskaper.

Som legemiddelindustrien, er bioteknologien særdeles forskningsintensiv, noe som forutsetter kapital så vel som langsiktighet. De fem største selskapene bruker i gjennomsnitt 650.000 kroner i forskning og utvikling pr. ansatt. Igjen ifølge tall fra Bio.

I løpet av de seneste årene har forskere klart å identifisere samtlige gener hos flere planter og dyr, og mer enn 70 bakteriearter. Snart foreligger det en komplett oversikt over genene i bestemte fiskearter. Videre har genanalyser i høyerestående organismer avdekket at de har fra 13.000 til 40.000 gener, og at inntil 50 prosent av dem er helt uten kjent funksjon.

Den store utfordringen i tiden fremover blir å finne ut hva alle disse genene gjør. Hvilke er knyttet til beskyttelse mot sykdommer og stress? Hvilke bidrar til god vekst og god helse?

INTERNASJONAL «KRIG»

EU har vedtatt en egen plan for hvordan unionen skal ta innpå USAs forsprang på området. I starten lå de to kontinentene ganske likt an, nå har USA den dominerende delen av selskapene og forskningen på området. Mens Boston for lengst er utropt til «Gen-town» i USA og opparbeidet et formidabelt forskningsnivå, har Europa også bygd opp sine egne «genområder.

Et av de mest interessante er området Skåne - Øresund-København. Det kalles nå Medicon Valley, og huser etter hvert flere hundre bioteknologiselskaper, universiteter og forskningssykehus. Her er svenske og danske selskaper godt representert, de norske er det ytterst få av.

WESENLUND-EFFEKT

Kreftbehandling og påvisning av kreft, hjertelidelser, Alzheimers, AIDS og diabetes er områder der bioteknologien vokser raskt. Og det som grovt sett kan kalles alderdomsforskning, får i øyeblikket store midler, ikke minst takket være en stor og voksende pressgruppe. Alle ledende industriland satser betydelige ressurser på å fremme bioteknologisk forskning og næringsutvikling.

- Her er det et kjempemarked, og her vil det bli et enda større marked. Det er stor grad av internasjonal enighet om at bioteknologi vil bli et av de viktigste fremtidsområdene for industri, medisin og landbruk, sier daglig leder for Forum for Bioteknologi, Thor Amlie. Foruten fokus på behandling og påvisning av sykdommer, dreier det seg om alt fra kosttilskudd til kremer for utsettelse av alderdomsprosesser og rynker.

I vår hjemlige sfære var vår nabo i øst tidligst ute. Med store overføringer gjennom Wallenberg-fondene til humanitære formål, kunne svenskene bygge opp den nye teknologien. Mange av dem hadde utspring i de store svenske legemiddelselskapene. Også i jordbrukslandet Danmark skyter bioteknologien fart.

NORSK BAKEVJE

Mens Sverige har sine Wallenberg-fond, har Norge hatt sin olje. Forskjellen er bare den at de pengene ikke er blitt brukt til innsprøytninger i bioteknologiindustrien. Etter en liten bølge av selskaper som satset på bioteknologi på åttitallet, der Hydro og Statoil førte an og der resultatene ble svært små, kom det en ny bølge på 90-tallet og den rene boomen av selskaper. Dem er det imidlertid få igjen av i dag, vyene fra noen år tilbake er blitt til planer som for lengst er arkivert og glemt.

I øyeblikket er det i beste fall snakk om en konsolideringsfase. I Norge teller industrien oppunder 50 selskaper med stort og smått. De fleste selskapene er små, med fem- seks ansatte og de fleste med liten omsetning, mange uten salg internasjonalt.

En del av de norske selskapene satser på medisinsk forskning, som for eksempel Affitech, som skreddersyr antistoffer til medisinsk bruk, eller Axiz Shield som driver med diagnostikk innen hjerte- kar-sykdommer. Mange av selskapene er rettet mot marinbiologi, der blant annet utfordringer innen oppdrettsindustrien står i kø og der antibiotikaresistens er et stikkord.

Tre norske selskaper driver innen HIV-forskning.

- Vi mener at det i Norge finnes flere fremragende forskningsmiljøer som vil kunne bidra til betydelig verdiskapning. Det gjelder spesielt innen områder som marin sektor, medisin, utnytting av gass til produksjon av proteinfôr m.v. sier Amlie.

HIV-FORSKNING

De som trolig skiller seg mest ut, er de norske selskapene som har kastet seg inn i HIV-forskningen. Årsaken til at lille Norge hevder seg her - også i internasjonal sammenheng - finner vi i den norske forskningen innen immunologi på Rikshospitalet. Den har vært ledet av professor Vidar Hanson, mannen som bygget og nå leder legemiddelselskapet PhotoCure.

Det lille bioteknologiselskapet Bionor i Skien er et av de tre. Det vant nylig en prestisjetung anbudsrunde om å levere HIV-tester til et internasjonalt aids-program. Kontrakten sikrer selskapet inntekter på 50 millioner kroner i fem år fremover.

KONKURSER

- Bioteknologiselskaper er forskningsintensive, og det tar lang tid før de kan vise til noen resultater og noen omsetning å snakke om. Det sies at bare to av ti selskaper klarer seg. Flere norske selskaper har gått konkurs, og flere vil nok gjøre det, sier Amlie.

Mens norske universiteter og høyskoler har lagt til rette for denne type forskning, har ikke industrialiseringen blitt fulgt opp. - Det har ikke vært lett å få jobb, usikkerheten har ført til nedbemanning og forskere har måttet gå fra biotekjobbene med sluttpakker, sier Amlie.

Forumet har overfor regjeringen bedt om at den offentlige støtten til bioteknologisk forskning må få et klarere fokus, den må gis til utvalgte nisjer der Norge har et nasjonalt fortrinn. Det peker også på at knapphet på kompetent arbeidskraft til bioteknologien kan bli et betydelig problem. Forumet foreslår at det opprettes betydelig flere rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler og tiltak for å bedre arbeidsbetingelsene generelt for akademiske forskere.

- Det har også vært en generell mangel på samarbeid mellom industri og forskning i Norge, ikke minst innen bioteknologi har det vært gjeldende. Dette bør bedres, sier Amlie. Fondet mener også det må gis offentlig støtte til deltakelse internasjonalt, i tillegg må rammebetingelsene være best mulige. Blant annet bør mulighetene til å beskytte oppfinnelser gjennom patenter være like gode i Norge som i EU.

KNALLRESULTAT

Noen norske selskaper har likevel kommet over den vanskelige kneika, fått opp omsetningen og kan vise til pene overskudd. 16 år gamle Dynal Biotech på Smestad i Oslo har vært en pioner innen biomagnetisk separasjon, og det er i dag verdensledende på området. Selskapet har i dag en omsetning på nær 500 millioner kroner med et driftsresultat på 150 millioner kroner. Et klart bevis på at det er mulig å få det til.

Dynals forklaring på hvorfor det har klart seg og hvorfor det går så godt, er at de nyter godt av mange års forskning og at de har hatt langsiktige eiere. - Vi har eiere som har skjønt nødvendigheten av å tilføre kapital som de ikke får noe igjen for umiddelbart, sier administrerende direktør Jon Hindar i Dynal.

Dynal sprang ut av et samarbeid mellom Apothekernes Laboratorium (AL) og Dyno Particles i 1986, med basis i en kombinasjon av DPs partikkelteknologi og Als biokjemiske kompetanse. Partikkelteknologien var utviklet av professor Ugelstad og hans medarbeidere ved NTNU/SINTEF-miljøet i Trondheim.

I 2000 ble Dyno Particles kjøpt av Dynal Biotech, og i 2001 fikk Dynal Biotech nye eiere gjennom de svenskbaserte investeringsselskapene Nordic Capital og Ratos. Dynal har vært gjennom en kraftig vekstfase og har dag 280 ansatte.

NØKKELTEKNOLOGI

- Men de norske selskapene er ikke mange, er det i det hele tatt noen grunn for lille Norge til å satse på dette området, direktør Amlie?

- Bioteknologi er en nøkkelteknologi i årene fremover. Den vil gi enorme inntekter for dem som er med. Nå gjelder det å posisjonere seg. De selskapene som klarer seg bra, er jo beviser på at det går an her og, sier Amlie.

Industrialisering av den norske bioteknologiske forskningen er tilført totalt 250 millioner kroner av norske myndigheter gjennom forskjellige ordninger, av disse kom 100 millioner kroner over statsbudsjettet i fjor.

Et av de tiltakene som er satt i verk, er et fond der staten sammen med private investorer tilbyr finansiering og aktivt eierskap til selskaper i en tidlig fase, START-fondet. Fondet retter seg mot kunnskaps- og teknologibaserte selskaper, og det understrekes at det dreier seg om et langsiktig eierskap der målet er å utvikle selskapene til internasjonale vinnere.

- Med langsiktighet mener vi at vi beregner at det går fra seks til åtte år før selskapene kan kommersialisere forskningen. Vi regner et kapitalbehov på 50 til 100 millioner kroner for å gå rundt og en omsetning på ca 100 millioner kroner, sier prosjektdirektør Gunnar Sællid.

Han ser for seg at noen av selskapene har potensial til å bli store. Det betyr videre at fondet ikke går inn med en million kroner her og der, men prioriterer noen områder som spesielt interessante i norsk sammenheng.

Sællid mener den store utfordringen i Norge er å skaffe profesjonelle, industrielle ledere til selskapene. - Vi har svært kompetente forskere, men vi mangler industriell kompetanse på dette området. Den må til dersom biotekselskapene skal lykkes, sier han.

INVESTORTØRKE

Det største problemet er ifølge Sællid den fullstendige mangelen på venturekapital til biotekselskaper. - Det er i øyeblikket en fullstendig investeringstørke på dette området her til lands. Mens industrien utvikles i andre land, blir ikke nye idéer realisert i Norge på grunn av mangelen på kapital. Det er bekymringsfullt, sier han.