Norges 50 superbedrifter: I lønnsomhetens fotefar
Analysen omfatter alle aksjeselskap pluss en rekke andre bedrifter for årene 2000, 2001 og 2002. Det er partner Eli Moe-Helgesen, som sammen med sin PwC-kollega, Atle Ruud, har ansvaret for analysen.
Vi kan umiddelbart fastslå at stort ikke er det samme som lønnsomt. Statoil er den eneste av landets største norske bedrifter som er lønnsom nok til å komme med blant 437 selskaper som tilfredsstilte kravene til å bli med i en sluttranking som endte opp med topp-50. Oljeselskapet havnet på en delt 355. plass. Tre av fire bedrifter på rankingen har under 100 ansatte, og de fleste av dem har færre enn 50 på lønningslisten.
Superbedriftene er spredt over hele landet. Noen ligger mellom potetåkrer i innlandet, andre ved ramsalt storhavsluft eller ved trafikklarm i en by. Noen leverer til et lokalt marked, andre reiser kloden rundt. Ingen skinner som gull. De fleste holder til i anonyme lokaler, og de er fullstendig ukjente utenfor sin lille krets. De fleste bedrifter på vår liste over fremgangsrikhet driver med import og handel eller industri. Leverandører til shipping og oljeindustrien er overrepresentert. Forklaringen på dette har kanskje Ole G. Steine i Framo Engineering: Vi står midt i oljestrømmen og kan levere produkter som gjør at oljeselskapene tjener mye mer.
- Det er moro å se så mye verdiskapning i Norge i tider hvor konjunkturene har vært dårlige, og at ukjente bedrifter drives så bra at det er tydelig at bedriftsledelsen har strategisk fokus. Det er oppløftende at noen av disse bedriftene helt klart er innovative foretak, som satser på teknologi eller ny kunnskap. Det er nettopp det Norge trenger. Så får vi håpe de ikke drukner i skjemavelde, offentlig byråkrati og pålagte plikter som gjør det vanskelig for ledelsen å holde fokus på drift, sier Moe-Helgesen.
Mer enn hvert tredje selskap på listen er eiet fra utlandet. Vi vet ikke om det betyr at utlendinger kjøper opp de beste norske bedriftene, eller om vi kan takke utlendingene for at de utvikler gode bedrifter i Norge. Begge deler er sannsynligvis tilfellet.
BEST
Mysen-bedriften Lettbetong AS, med 11 ansatte, er best. Hvis alle hadde vært like flinke som eieren, Ståle Øivind Esbjug, til å la pengene formere seg, hadde kongeriket blitt et økonomisk under i superklassen. Produsenten av ferdigbetong økte omsetningen med 60 prosent og 10-doblet driftsresultatet fra 2000 til 2002, og da var vel og merke også 2000 et godt år for bedriften som årlig selger betong for rundt 90 millioner kroner.
- Min erfaring er at virkelig små selskaper med kort vei mellom ansatte og ledelse ofte skaper en kultur og felles forpliktelse til å levere resultater. Dette fortsetter at ledelsen jobber riktig og har de ansatte med på laget, sier Moe-Helgesen.
Hun sier at det nesten er naturgitt at store virksomheter ikke er så lønnsomme som små, selv om veldrevne storbedrifter, som de store matvarekjedene, også klarer bra resultater.
- Store selskap er tyngre å snu. Beslutningsprosessene er ofte langtekkelige og det tar lengre tid før beslutninger virker, sier Moe-Helgesen.
Revisoren sier at store selskap har lett for å rote seg bort i byråkrati, tungrodde rutiner og en organisasjon med lag på lag med beslutningsnivåer.
Hun tilføyer at en bedrift bør overskride en kritisk masse for virkelig å få fart på sakene. Denne terskelen vil generelt ligge rundt 20 - 80 ansatte.
ESBJUGS SUKSESSOPPSKRIFT
- Lever skikkelige varer, lever dem punktlig og ta vare på kundene dine, svarer Esbjug på spørsmålet om hva som ligger bak hans suksess.
Han understreker at man må ta seg tid til å prate med kundene og rettlede dem.
- Vi snakker med dem som arbeider med betongen. Det er like viktig som å besøke toppsjefer i skjorte og slips, sier bedriftseieren, som bor Enebakk i Akershus, mens bedriften hans ligger i Eidsberg kommune i Østfold.
Han legger så stor vekt på de mellommenneskelige forholdene at vi må spørre om ikke produktkvaliteten betyr noe i det hel tatt.
- Det betyr noe. Man kan ikke spare på noe, men må bruke tilslag (sand og sten) som er ett hakk bedre enn andres. Siktekurver og sammensetninger betyr en del, sier han. - Det er viktig å ha is i magen og ikke gå på billige priser, tilføyer Esbjug.
Han har blant annet stort sett holdt seg unna de store veiprosjektene i Østfold fordi prisene har vært for dårlige,
- Mange i bransjen jamrer seg, men er skyld i det selv. Hvis alle hadde hatt magemål, hadde det vært nok til alle. Det er bare kubikk, kubikk som står i hodet på mange, men det er det du får betalt som betyr noe
Sykdom gjør at Esbjug ikke er så aktiv i bedriften lenger. Det er konen og sønnen som driver den nå. Selskapet bruker leiebiler med enbilseiere til å kjøre ut betongen.
- Det er ikke lett å få tak i 30 bra sjåfører. Da er det bedre med enbilseiere som går fast på årskontrakt. De føler mer ansvar og yter derfor bedre service, sier bedrifsteieren og forter seg med å tilføye at de 11 ansatte i bedriften er bra folk.
Lettbetong AS er ikke største leverandøren av ferdigbetong, men har skaffet seg en markant posisjon i sentrale deler av Oslo, Akershus og Østlfold.
ULTRA-SUKSESS
ClampOn fra Laksevåg i Bergen har gjort det så solid at bedriften kaprer 2. plassen på vår ranking av bedrifter som er solide og som styrker lønnsomheten sin. Bedriften ble etablert på grunnlag av produkter som gründerne, Dag A. Aldal og Geir Instanes, utviklet. ClampOn utvikler fortsatt produktene selv. De viktigste er ultralydmålere som du setter utenpå rørene, og som måler hvor mye sand som kommer fra oljefelt. Målingene forteller når sanden kommer og hvor mye sand det er i råoljen som strømmer gjennom rørene. Ved hjelp av denne informasjonen kan oljeselskapene maksimere oljeproduksjonen uten sandpartikler. Instrumentene fra ClampOn måler også korrosjon, erosjon, lekkasje fra ventiler og beskaffenheten på rørledningenes innside.
ClampOn har hatt en kraftig vekst i omsetning og lønnsomhet. Aldal regner med at veksten er varig selv om resultatene er avhengig av hvor godt oljebransjen går. 2003 var ikke noe toppår for oljebransjen. ClampOn gjør det derfor ikke fullt så godt i 2003 som i året før. Til gjengjeld er selskapet ikke mye avhengig av nye oljefunn, siden utstyret deres brukes mest i operative felt.
Hverdagen til servicepersonell og salgsrepresentanter for firmaet består av reising. De 45 ansatte (inkl. Houston-kontoret) besøker 14 - 15 land i løpet av en måned. De hadde til sammen 1400 reisedøgn i fjor. Bergens-bedriften har 30 internasjonale kunder, som er spredt over hele kloden. Bare 10 - 15 prosent av omsetningen skjer i Norge. Kundene er olje- og engineeringselskaper. Selskapet ble etablert i 1994.
- Vi baserer oss på internasjonal vekst, sier Aldal.
Gründerne er teknisk utdannet med erfaring fra oljesektoren. Aldal mener at «å tenke helhet» er stikkordene for suksessformelen.
- Vi holder oss til teknologi rundt akustikk. Det er det vi kan. Vi utvikler dette slik at teknologien kan brukes til flere ting. Vi ser på det som legoklosser der bitene består av ultralyd, mekanikk, elektronikk og programvare. Vi er flinke til å sette dette sammen slik at kvaliteten bli god og produktene lønnsomme, sier Aldal. Han tilføyer at det har vært viktig for bedriftens utvikling at de har vært lojale mot nøkkelleverandører som igjen er lojale mot dem.
HJERTESUKK
Alt er ikke fryd og gammen selv om Aldal er optimistisk på bedriftens vegne.
- Det industrielle miljøet blir mindre. Vi ser at en del av de selskapene vi jobber med og mot gjør stadig mer utenfor landets grenser. Det er synd, for vi trenger et industrielt miljø rundt oss, et miljø som også består av konkurrenter, ingeniørhøyskoler og universiteter, sier bedriftslederen. - Dessverre ligger politikernes interesser i liten grad mot næringsliv, men det kan vi vel heller ikke forvente når vi velger inn prester, sosionomer og sykepleiere hvert fjerde år. Politikernes mangel på interesse og kunnskap gjør at vi får den industripolitkken vi har i dag. Jeg forstår bedrifter som stikker ut. Vi går bra på tross av den politikken som føres, men jeg lurer på hva nasjonen Norge skal leve av når ungene mine blir voksne.
Aldal hevder at havbunnen på britisk olje- og gassektor er full av «hull» etter aktivitet, mens det er langt mellom de samme sporene på norsk side. Det skyldes at det norske skattesystemet ikke gjør det lønnsomt å bygge ut de små feltene.
- Vi stoler ikke på det myndighetene sier, og kommer ikke til å basere oss på en positiv utvikling på norsk sektor selv om det innebærer en ekstrem reisevirksomhet, sier Aldal.
Han peker på at Norge ligger langt etter internasjonale indikatorer på forskning og utvikling, og at mange norske selskaper blir solgt til utlandet fordi de er billige. Det siste fordi det er det offentlig som sitter på kapitalen, slik at landet er fattig på investorer. Bergenseren tar en pustepause før han tilføyer at det er gøy og spennende å være med på å forme og lage noe.
FLYTTER UT
Det er ikke bare ClampOn som føler resultatene av norsk politikk. Ved en svingete vei langt inne i Buskeruds granskoger ligger en suksesshistorie som ble startet i 1895. Det er Westad Industri, som produserer ventiler til kjemikalieskip og gasstankere. Den erkenorske bedriften som startet med papirfabrikker som kunder er allerede kjøpt opp av amerikanere. Nå planlegger den å flytte produksjonen til Kina på grunn av kostnadsnivået. I Sandnessjøen i Nordland ligger stålbroprodusenten Scanbridge, som til tross for sterke tall i fjor måtte finne seg i å være omtrent priset ut av Sverige på grunn av en sterke, norske kronen. De jubler over at kronen har svekket seg igjen de siste månedene. Helheten er bedriftens styrke. De 60 - 70 ansatte både produserer og monterer bruene. Nå har bedriften planer om også å produsere broenes underbygninger (søylene), som vanligvis er av betong. Neste utfordring er EUs pålegg: Økonomidirektør Aina Dalheim forteller at det blir tøffere å opprettholde konkurransekraften når arbeidsgiveravgiften blir hevet fra 5,1 prosent til 14,1. Samtidig er transportstøtten omlagt, slik at det blir tøffere å levere fra et produksjonssted midt i Nordland.
Oppdal-bedriften Elotec ligger nærmere nasjonens geografiske midtpunkt. Bedriften lever fordi Jan Kleven fant ut hvordan man kunne bygge et brannvarslingsanlegg i miljøer med fuktighet, temperatursvingninger og ammoniakkgasser. Bedriften har hatt kjempesuksess, og har dominerende markedsandel i leveranser av brannvarslingsutstyr til landbruket. I tillegg eksporterer bedriften til Sverige. Den nye satsingen er et totalkonsept for byblokker. Så her er det by og land, hand i hand, akkurat som vår oversikt over landets mest fremgangsrike bedrifter.
Vi kan umiddelbart fastslå at stort ikke er det samme som lønnsomt. Statoil er den eneste av landets største norske bedrifter som er lønnsom nok til å komme med blant 437 selskaper som tilfredsstilte kravene til å bli med i en sluttranking som endte opp med topp-50. Oljeselskapet havnet på en delt 355. plass. Tre av fire bedrifter på rankingen har under 100 ansatte, og de fleste av dem har færre enn 50 på lønningslisten.
Superbedriftene er spredt over hele landet. Noen ligger mellom potetåkrer i innlandet, andre ved ramsalt storhavsluft eller ved trafikklarm i en by. Noen leverer til et lokalt marked, andre reiser kloden rundt. Ingen skinner som gull. De fleste holder til i anonyme lokaler, og de er fullstendig ukjente utenfor sin lille krets. De fleste bedrifter på vår liste over fremgangsrikhet driver med import og handel eller industri. Leverandører til shipping og oljeindustrien er overrepresentert. Forklaringen på dette har kanskje Ole G. Steine i Framo Engineering: Vi står midt i oljestrømmen og kan levere produkter som gjør at oljeselskapene tjener mye mer.
Saken fortsetter under annonsen
- Det er moro å se så mye verdiskapning i Norge i tider hvor konjunkturene har vært dårlige, og at ukjente bedrifter drives så bra at det er tydelig at bedriftsledelsen har strategisk fokus. Det er oppløftende at noen av disse bedriftene helt klart er innovative foretak, som satser på teknologi eller ny kunnskap. Det er nettopp det Norge trenger. Så får vi håpe de ikke drukner i skjemavelde, offentlig byråkrati og pålagte plikter som gjør det vanskelig for ledelsen å holde fokus på drift, sier Moe-Helgesen.
Mer enn hvert tredje selskap på listen er eiet fra utlandet. Vi vet ikke om det betyr at utlendinger kjøper opp de beste norske bedriftene, eller om vi kan takke utlendingene for at de utvikler gode bedrifter i Norge. Begge deler er sannsynligvis tilfellet.
Saken fortsetter under annonsen
BEST
Mysen-bedriften Lettbetong AS, med 11 ansatte, er best. Hvis alle hadde vært like flinke som eieren, Ståle Øivind Esbjug, til å la pengene formere seg, hadde kongeriket blitt et økonomisk under i superklassen. Produsenten av ferdigbetong økte omsetningen med 60 prosent og 10-doblet driftsresultatet fra 2000 til 2002, og da var vel og merke også 2000 et godt år for bedriften som årlig selger betong for rundt 90 millioner kroner.
Saken fortsetter under annonsen
Hun sier at det nesten er naturgitt at store virksomheter ikke er så lønnsomme som små, selv om veldrevne storbedrifter, som de store matvarekjedene, også klarer bra resultater.
- Store selskap er tyngre å snu. Beslutningsprosessene er ofte langtekkelige og det tar lengre tid før beslutninger virker, sier Moe-Helgesen.
Saken fortsetter under annonsen
Revisoren sier at store selskap har lett for å rote seg bort i byråkrati, tungrodde rutiner og en organisasjon med lag på lag med beslutningsnivåer.
Hun tilføyer at en bedrift bør overskride en kritisk masse for virkelig å få fart på sakene. Denne terskelen vil generelt ligge rundt 20 - 80 ansatte.
Saken fortsetter under annonsen
ESBJUGS SUKSESSOPPSKRIFT
- Lever skikkelige varer, lever dem punktlig og ta vare på kundene dine, svarer Esbjug på spørsmålet om hva som ligger bak hans suksess.
Han understreker at man må ta seg tid til å prate med kundene og rettlede dem.
- Vi snakker med dem som arbeider med betongen. Det er like viktig som å besøke toppsjefer i skjorte og slips, sier bedriftseieren, som bor Enebakk i Akershus, mens bedriften hans ligger i Eidsberg kommune i Østfold.
Han legger så stor vekt på de mellommenneskelige forholdene at vi må spørre om ikke produktkvaliteten betyr noe i det hel tatt.
- Det betyr noe. Man kan ikke spare på noe, men må bruke tilslag (sand og sten) som er ett hakk bedre enn andres. Siktekurver og sammensetninger betyr en del, sier han. - Det er viktig å ha is i magen og ikke gå på billige priser, tilføyer Esbjug.
Han har blant annet stort sett holdt seg unna de store veiprosjektene i Østfold fordi prisene har vært for dårlige,
- Mange i bransjen jamrer seg, men er skyld i det selv. Hvis alle hadde hatt magemål, hadde det vært nok til alle. Det er bare kubikk, kubikk som står i hodet på mange, men det er det du får betalt som betyr noe
Sykdom gjør at Esbjug ikke er så aktiv i bedriften lenger. Det er konen og sønnen som driver den nå. Selskapet bruker leiebiler med enbilseiere til å kjøre ut betongen.
- Det er ikke lett å få tak i 30 bra sjåfører. Da er det bedre med enbilseiere som går fast på årskontrakt. De føler mer ansvar og yter derfor bedre service, sier bedrifsteieren og forter seg med å tilføye at de 11 ansatte i bedriften er bra folk.
Lettbetong AS er ikke største leverandøren av ferdigbetong, men har skaffet seg en markant posisjon i sentrale deler av Oslo, Akershus og Østlfold.
ULTRA-SUKSESS
ClampOn fra Laksevåg i Bergen har gjort det så solid at bedriften kaprer 2. plassen på vår ranking av bedrifter som er solide og som styrker lønnsomheten sin. Bedriften ble etablert på grunnlag av produkter som gründerne, Dag A. Aldal og Geir Instanes, utviklet. ClampOn utvikler fortsatt produktene selv. De viktigste er ultralydmålere som du setter utenpå rørene, og som måler hvor mye sand som kommer fra oljefelt. Målingene forteller når sanden kommer og hvor mye sand det er i råoljen som strømmer gjennom rørene. Ved hjelp av denne informasjonen kan oljeselskapene maksimere oljeproduksjonen uten sandpartikler. Instrumentene fra ClampOn måler også korrosjon, erosjon, lekkasje fra ventiler og beskaffenheten på rørledningenes innside.
ClampOn har hatt en kraftig vekst i omsetning og lønnsomhet. Aldal regner med at veksten er varig selv om resultatene er avhengig av hvor godt oljebransjen går. 2003 var ikke noe toppår for oljebransjen. ClampOn gjør det derfor ikke fullt så godt i 2003 som i året før. Til gjengjeld er selskapet ikke mye avhengig av nye oljefunn, siden utstyret deres brukes mest i operative felt.
Hverdagen til servicepersonell og salgsrepresentanter for firmaet består av reising. De 45 ansatte (inkl. Houston-kontoret) besøker 14 - 15 land i løpet av en måned. De hadde til sammen 1400 reisedøgn i fjor. Bergens-bedriften har 30 internasjonale kunder, som er spredt over hele kloden. Bare 10 - 15 prosent av omsetningen skjer i Norge. Kundene er olje- og engineeringselskaper. Selskapet ble etablert i 1994.
- Vi baserer oss på internasjonal vekst, sier Aldal.
Gründerne er teknisk utdannet med erfaring fra oljesektoren. Aldal mener at «å tenke helhet» er stikkordene for suksessformelen.
- Vi holder oss til teknologi rundt akustikk. Det er det vi kan. Vi utvikler dette slik at teknologien kan brukes til flere ting. Vi ser på det som legoklosser der bitene består av ultralyd, mekanikk, elektronikk og programvare. Vi er flinke til å sette dette sammen slik at kvaliteten bli god og produktene lønnsomme, sier Aldal. Han tilføyer at det har vært viktig for bedriftens utvikling at de har vært lojale mot nøkkelleverandører som igjen er lojale mot dem.
HJERTESUKK
Alt er ikke fryd og gammen selv om Aldal er optimistisk på bedriftens vegne.
- Det industrielle miljøet blir mindre. Vi ser at en del av de selskapene vi jobber med og mot gjør stadig mer utenfor landets grenser. Det er synd, for vi trenger et industrielt miljø rundt oss, et miljø som også består av konkurrenter, ingeniørhøyskoler og universiteter, sier bedriftslederen. - Dessverre ligger politikernes interesser i liten grad mot næringsliv, men det kan vi vel heller ikke forvente når vi velger inn prester, sosionomer og sykepleiere hvert fjerde år. Politikernes mangel på interesse og kunnskap gjør at vi får den industripolitkken vi har i dag. Jeg forstår bedrifter som stikker ut. Vi går bra på tross av den politikken som føres, men jeg lurer på hva nasjonen Norge skal leve av når ungene mine blir voksne.
Aldal hevder at havbunnen på britisk olje- og gassektor er full av «hull» etter aktivitet, mens det er langt mellom de samme sporene på norsk side. Det skyldes at det norske skattesystemet ikke gjør det lønnsomt å bygge ut de små feltene.
- Vi stoler ikke på det myndighetene sier, og kommer ikke til å basere oss på en positiv utvikling på norsk sektor selv om det innebærer en ekstrem reisevirksomhet, sier Aldal.
Han peker på at Norge ligger langt etter internasjonale indikatorer på forskning og utvikling, og at mange norske selskaper blir solgt til utlandet fordi de er billige. Det siste fordi det er det offentlig som sitter på kapitalen, slik at landet er fattig på investorer. Bergenseren tar en pustepause før han tilføyer at det er gøy og spennende å være med på å forme og lage noe.
FLYTTER UT
Det er ikke bare ClampOn som føler resultatene av norsk politikk. Ved en svingete vei langt inne i Buskeruds granskoger ligger en suksesshistorie som ble startet i 1895. Det er Westad Industri, som produserer ventiler til kjemikalieskip og gasstankere. Den erkenorske bedriften som startet med papirfabrikker som kunder er allerede kjøpt opp av amerikanere. Nå planlegger den å flytte produksjonen til Kina på grunn av kostnadsnivået. I Sandnessjøen i Nordland ligger stålbroprodusenten Scanbridge, som til tross for sterke tall i fjor måtte finne seg i å være omtrent priset ut av Sverige på grunn av en sterke, norske kronen. De jubler over at kronen har svekket seg igjen de siste månedene. Helheten er bedriftens styrke. De 60 - 70 ansatte både produserer og monterer bruene. Nå har bedriften planer om også å produsere broenes underbygninger (søylene), som vanligvis er av betong. Neste utfordring er EUs pålegg: Økonomidirektør Aina Dalheim forteller at det blir tøffere å opprettholde konkurransekraften når arbeidsgiveravgiften blir hevet fra 5,1 prosent til 14,1. Samtidig er transportstøtten omlagt, slik at det blir tøffere å levere fra et produksjonssted midt i Nordland.
Oppdal-bedriften Elotec ligger nærmere nasjonens geografiske midtpunkt. Bedriften lever fordi Jan Kleven fant ut hvordan man kunne bygge et brannvarslingsanlegg i miljøer med fuktighet, temperatursvingninger og ammoniakkgasser. Bedriften har hatt kjempesuksess, og har dominerende markedsandel i leveranser av brannvarslingsutstyr til landbruket. I tillegg eksporterer bedriften til Sverige. Den nye satsingen er et totalkonsept for byblokker. Så her er det by og land, hand i hand, akkurat som vår oversikt over landets mest fremgangsrike bedrifter.
| Bransjefordeling | |
| Industri | 28 % |
| Handel | 26 % |
| Håndverk og tjenester | 20 % |
| Leverandør til olje/shipping | 16 % |
| Legemidler | 6 % |
| Transport | 4 % |
