Norge på kurtasjetoppen

Den norske finansbransjen gjør det veldig godt om dagen, og høye priser gjør det nok ikke vanskeligere å oppnå rekordinntjeninger.

Vi gjør det faktisk så bra at våre naboer over grensen er misunnelige.

- Norske verdipapirforetak har vært vinnerne de siste årene, fortalte administrerende direktør ved Carnegie i Stockholm, Matti Kinnunen under de årlige børsrettsdagene. Taperne har vært svenskene. Undersøkelsen Kinnunen viste til er laget av Höängen AB i Sverige, og er en gjennomgang av samtlige større nordiske investeringsbanker, samt frittstående aksjemeglere/corporate finance foretak. Undersøkelsen ble publisert i 2000, og er hyggelig lesning for medeiere i norske verdipapirforetak. Ikke bare har vi de største inntektene per ansatt, men norske meglere ligger også på lønnstoppen.

Grunnen til de gode resultatene kan være den høye prisen vi betaler for aksjetransaksjonene. Men det er vanskelig å finne ut eksakt hvor mye mer vi betaler enn andre.

- De gjennomsnittlige kurtasjetallene vil alltid være lavere en hva de eksakte tallene er. Man må ta hensyn til at foretakene driver med en hel del egenhandel. Handel de naturlig nok ikke tar seg betalt for, og som reduserer de gjennomsnittlige kurtasjesatsene. Forutsatt at egenhandelen er like stor i Sverige og Norge, er Norge dyrest. Forklaringen på dette kan være at det er sterkere konkurranse i Sverige, sier Anders Thomasson i Höängen AB.
SKYLDER PÅ LITE LIKVIDE AKSJER
Administrerende direktør i Norges Fondsmeglerforbund, Per Broch Mathisen innrømmer at det er prisforskjeller mellom landene.

- For eksempel Sverige har igjennom flere år hatt en lavere gjennomsnittskurtasje enn Norge. Dette har til dels sammenheng med at man fikk en dumpingpris da man åpnet for fjernmedlemmer ved den svenske børsen, forklarer Mathisen. Han mener at dette likevel ikke er den viktigste årsaken til at det er billigere hos vår søta bror. Mathisen mener at den lave andelen av svært likvide aksjer er grunnen til at vi har høyere priser i Norge.

- I Sverige utgjør handelen av den mest likvide aksjen 39 prosent av hele omsetningen i Stockholm. I Oslo utgjør det største norske selskapet 11 prosent av børsomsetningen. Andelen av ultralikvide aksjer i Sverige trekker dermed gjennomsnittskurtasjen ned, sier Mathisen.
LITEN OG DYR
Mathisen nevner åpningen for fjernmedlemmer som en viktig årsak til at kurtasjesatsene i Sverige er lavere enn i Norge. Også Oslo Børs har åpnet for fjernmedlemmer, men de store internasjonale aktørene handler lite. Sveriges største megler, Morgan Stanley & Co handler nesten ikke ved Oslo Børs. Ting kan tyde på at de ikke har fokus på det norske markedet. Vi er fremdeles for små. Og det er kanskje der det ligger. Oslo Børs er betydelig mindre enn børsen i Stockholm, og for de virkelig store aktørene er det antakelig ikke så fristende å etablere seg her. Det gjør at vi antakeligvis må leve med at kurtasjene ikke blir presset nevneverdig med det første. Kanskje samarbeidet mellom Oslo Børs og børsene i Stockholm og København (Norex-alliansen) vil endre det. Men det er ikke sikkert.