Norge nytt oljesenter?

Hambro er sterkt bekymret over utviklingen i norsk næringsliv. Utredninger viser at det er mulig å øke fortjenestene fra olje- og gassutvinningen i Nordsjøen med 2000 milliarder kroner i et 50 års perspektiv ved bruk av ny teknologi.

Snarere enn å ligge i front innen forskning som et av verdens desidert rikeste land, sakker Norge stadig akterut. Til tross for fagre løfter fra stadig skiftende regjeringer, blir gapet til OECD-gjennomsnittet når det gjelder forskning bare større. Dette skjer til tross for visse økninger på budsjettene og innføringen av SkatteFUNN-ordningen.

I øyeblikket bruker OECD-landene i gjennomsnitt 2,2 prosent av BNP til forskning, i Norge er det tilsvarende tallet ca. 1,67 prosent av BNP og i overkant av 20 milliarder kroner. EU har satt som mål at den samlede forskningen skal opp på 3 prosent innen 2010. Bakken er dermed stadig brattere for Norge.

De siste 13 årene har Norge faktisk hatt en svak nedgang i penger brukt på forskning i forhold til BNP. Fra 1999 til 2001 hadde for eksempel både SND og Forskningsrådet betydelige kutt i midler til forskning.

I den samme perioden har et naboland som Finland gått nærmest rett oppover. Fra Sovjets fall og dermed et nærmest rasert finsk marked for et drøyt tiår siden, har finnene satset bevisst på utvikling av en ny, forskningsbasert økonomi. Så vel innen IT som bioteknologi ligger nå Finland i front i europeisk sammenheng.

Ved siden av vår posisjon som dårligst i klassen, har Norge også lite å skryte av når det gjelder næringslivets eget bidrag til forskningen. Norge er nesten det eneste OECD-land der næringslivet finansierer under halvparten av forskningen. Mens tall fra Norges Forskningsråd viser at norsk næringsliv finansierer 49 prosent av forskningen, viser tall fra samme kilde at OECD-landenes næringsliv i gjennomsnitt finansierte over 60 prosent av forskningen.

BREMS FOR NÆRINGSLIVET

For norsk næringsliv betyr dette mye for utviklingen eller manglende utvikling av kunnskapsbasert industri, industri som krever store økonomiske løft i utviklingsfasen. Mens industriarbeidsplasser flyttes ut av landet der arbeidskraften er billigere, skjer det ingen tilsvarende satsing på mer kunnskapsbasert næringsliv og industri i landet.

Ikke overraskende har ansvarshavende politikere måttet tåle hard kritikk av den manglende satsingen innen forskning. Lederen for Norges Forskningsråd, Christian Hambro, er klar i sin vurdering; Det må skje et vesentlig løft i den næringsrettede forskningen i årene fremover. Staten må gå offensivt ut for å få næringslivet mobilisert. Han tror dette er mulig.

- Hva er konsekvensen av at Norge har blitt liggende under OECD-gjennomsnittet innen forskning?

- Vi får verken den kvaliteten eller den bredden på forskningen som vi skulle hatt. Vi har blitt hengende etter, både når det gjelder volum og kvalitet.

- Dersom det ikke nå satses for å ta igjen de andre, hva vil skje da?

-Generelt vil vi som nasjon bli ytterligere svekket og hengende ytterligere etter. Produktivitetsutviklingen i norsk næringsliv har vært dårlig i mange år. Skreller vi bort formuesoverføringen fra olje i bakken til penger i oljefondet, rykker vi et godt stykke ned på listen over de rikeste landene i verden, og videre nedrykning er sannsynlig.

- Hva er din kommentar til det?

- Jeg er bekymret. Jeg betrakter forskning som en investering i fremtiden. Det er dumt at vi ikke bruker de ressursene vi har på å holde følge med utviklingen. Vi har nok av talenter og hoder til å kunne utvikle oss langt. I tillegg har vi penger.

LEGER FORSKER IKKE

En ny undersøkelse (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) viser rekrutteringskrise innen medisinsk forskning. Både medisinsk og odontologisk forskning sliter på bred basis med å rekruttere folk til faste vitenskapelige stillinger, stipendiatstillinger og doktorstillinger. En av tre enheter i undersøkelsen hadde ubesatte stillinger.

Hovedårsakene til forskerflukten er lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Gapet mellom lønnsnivå innen universiteter og legemiddelselskaper er stort.

– Jeg vil ikke beskrive det som en generell forskerflukt fra norske universiteter, men innen enkelte fag som medisin er situasjonen dramatisk, sier Hambro.

UTENLANDSKE FORSKERE INN

Ifølge Hambro vil rekrutteringsproblemene på universitetene øke i årene fremover. Det skjedde en stor ekspensjon på universitetene i 70-årene. Dagens forskere er i ferd med å bli gamle og vil nå pensjonsalder om få år. Det som nå skjer er at flere og flere stillinger utlyses internasjonalt, og besettes av utenlandske forskere.

- Dette er nødvendigvis ikke negativt. Men skal vi tiltrekke oss tilstrekkelig mange utenlandske talenter, må universitetene være tiltrekkende. Innen for eksempel teknologiske fag, er det delvis altfor dårlige forskningsmuligheter og foreldet vitenskapelig utstyr. Situasjonen er under gradvis forbedring, men det er et stykke igjen, sier han.

SARS-senteret i Bergen, Senter for Marin Molekylærbiologi, ble etablert med intensjon om å utvikle forskning innen marinbiologi i verdensklasse. Her ble stillingene utlyst på internasjonalt basis. I øyeblikket er samtlige topplederstillinger besatt av utlendinger, og forskere fra 11 nasjonaliteter er representert.

Foruten stagnasjonen i forhold til andre lands utvikling, har det skjedd en vridning i fordelingen av forskningsmidlene i Norge. Næringslivet har de siste årene fått en stadig mindre andel av de offentlige FoU-budsjettene, midlene til forskningsinstituttene har gått nedover mens universitetene og høyskolene har hatt en liten oppgang. - Den fremtidige budsjettveksten bør tilgodese både forskningsinstitusjonene og næringslivet, mener forskningssjefen.

MILLIARDER UNNA

Selv om Norge er i ferd med å gro fast på bunnen av OECD-statistikken, er det visse lyspunkter ved utviklingen. Som følge av en viss økning i budsjettene for 2002 og 2003 (ca. 2 milliarder kroner mer), samt effekten av SkatteFUNN vil prosentandelen av BNP øke noe. (ca 1,67prosent ).

Men fortsatt mangler 8,5 milliarder kroner for å nå OECD i 2005. Et OECD-gjennomsnitt innen 2005 har vært målet til flere av siste års forskningsministere, og det er også målet til Kristin Clemet, som dagens ansvarshavende.

IKKE FOR SENT

- Er det så for sent for Norge å henge med? Må vi gi opp målsettingen?

- Nei. Vi mener at det er både teknisk og økonomisk mulig å ta igjen gapet mellom Norge og OECD i løpet av det tidsrommet politikerne har satt opp, sier Hambro. Men da må det gjøres en stor og målrettet innsats. Forskningsrådet mener det er et særlig behov for å øke den statlige støtten for å få til en nødvendig opptrapping av næringslivets forskningsinnsats i tiden fremover. Et slikt felles løft må til.

Økonomisk sett betyr det at budsjettene må få en påplusning på 1,8 milliarder kroner i 2004 og i 2005. I tillegg betyr det at næringslivet må gå inn med 4,3 milliarder kroner. Dette er mulig for regjeringen hvis den er villige til å øke sin del, mener han.

PRIORITERE OLJE

Men en sak er å vedta en økning av forskningsinnsatsen, en helt annen å vite hva det er riktig å satse på. Våre svenske naboer har satset på legemiddelindustrien og bioteknologi, finnene har målbevisst bygget opp kompetanse innen IT og bioteknologi. Hvordan bør Norge satse?

Hambro mener situasjonen ved landets universitet og forskningssentre er så alvorlig at det bør sprøytes inn store midler. Rådet har beregnet at 2,5 milliarder kroner av den foreslåtte økningen skal gå til universitetene og instituttene/høyskolene. På den måten vil det være mulig å gjøre institusjonene mer attraktive for forskere.

NORSK SOKKEL LUKRATIV

Hambros store poeng er at nå må ressursene sentreres om områder der Norge har ligget langt fremme og der landet har mulighet til å ligge i front, først og fremst innen petroleumssektoren. Siden den første oljen ble tatt opp av Nordsjøen på 60-tallet har Norge utviklet en unik kunnskap innen petroleumssektoren, samt en omfattende og dominerende industri.

Det er til nå investert rundt 1200 milliarder kroner på norsk sokkel. Den norske leverandørindustrien som har vokst frem for å betjene dette markedet teller i dag ca 1600 bedrifter og har en markedsandel på 60 til 70 prosent av oppdragene på norsk sokkel. På flere områder er selskapene ledende i verden, blant annet innen seismikk, undervannsanlegg og flytende produksjonsinnretninger. Leverandørindustrien omsetter for mellom 40 milliarder og 50 milliarder kroner og sysselsetter 45.000 til 50.000 mennesker. På det meste har petroleumsindustrien sysselsatt ca. 90.000 mennesker.

MINDRE FORSKNING

I løpet av de siste årene har situasjonen endret seg. Oljeselskapene bruker langt mindre penger på forskning og utvikling enn tidligere. En gjennomgang konsulentselskapet McKinsey har gjort, viser at oljeselskapene har hatt en betydelig reduksjon i sin forskningsinnsats siden starten av 90-tallet. Tidligere eide de teknologien, nå kjøper de den. De reduserer sine egne forskningsavdelinger og kjøper heller den kunnskapen de trenger.

- Vi kan like det eller ikke, men slik er virkeligheten. Det er lenge siden Nordsjøen var det eneste interessante området å lete eller bore etter olje i. Nå velger selskapene det stedet som til enhver tid gir den største fortjenesten, de forskjellige landene konkurrerer om å få oljeselskapene til deres områder. Det må vi forholde oss til, sier han og poengterer at oljeselskapene og det norske samfunnet heller ikke har sammenfallende interesser når det gjelder å ta ut olje.

2000 MILLIARDER MER

Ifølge oljedirektoratets ferskeste oversikt over petroleumsressursene på norsk sokkel har Norge oljeressurser for minst 50 år fremover og gassreserver for minst 100 år. Og som rosinen i pølsen, det samme direktoratet vurderer at en bedre utnyttelse av olje-og gassressursene kan gi et økt utbytte på 2.000 milliarder kroner i et 50 årsperspektiv. En svimlende sum, ikke minst sammenliknet med enhver annen norsk industris muligheter pr i dag.

Forskningsrådet har også gjort analyser av mulighetene i Nordsjøen fremover. Sammen med oljeindustrien og oljedirektoratet (strategiprosjekt OG21) har det vurdert petroleumssektoren og forskningen på det feltet og kommet frem til at det er svært mye å hente på å øke forskningsinnsatsen her fremover.

Det forutsetter imidlertid en utvikling av dagens teknologi, som skal gjøre det mulig å ta opp mer olje fra et felt. Det igjen forutsetter en betydelig opptrapping av forskningsmidler til petroleumsindustrien. Uten en forsert teknologiutvikling kan vi tvert imot risikere at utvinningsgraden avtar fordi gjenværende ressurser er mer teknisk og økonomisk krevende å utvinne.

– Når det gjelder oljeindustriens bidrag, har vi vurdert hvor mye det er naturlig å forvente at den bidrar med til forskning. Satsingen må gjøres raskt, ellers går muligheten tapt.

- Hvorfor det?

- Olje og gass ligger under porøse bergarter. Når du tømmer ut gassen/oljen avtar trykket. Da får du ikke opp mer uten at du øker trykket og bruker andre teknikker i tillegg. Det er kostbart. Hvis man ikke planlegger en optimal tømming av et felt tidlig nok, kan store ressurser bli værende igjen i havbunnen til ingen nytte.

NY STRATEGI

Dagens teknologi gjør at rundt 40 prosent av oljen i et hull blir tatt opp, de resterende 60 prosentene forblir i havet. Med ny forskning bør det kunne økes til 60 prosent. Forskningsrådets analyse innebærer et tidsperspektiv på fem til ti år.

- Du forutsetter at oljeindustrien stiller opp, hva slags respons har dere fått?

- Det er nå en god dialog mellom de berørte, og en positiv interesse for å komme videre. Stortinget har bedt regjeringen om å gjøre noe nytt når det gjelder olje- og gassforskningen. Vi venter spent på hva regjeringen vil foreslå. Målet bør være å utvikle Norge til å bli et foregangsland innen forskning rundt olje-og gassutvinning. I dag er Houston det store senteret, denne rollen kunne Norge spille.

- Men hvordan kan vi stole på at oljeselskapene blir med på det?

- Fordi det er så store fortjenester i vente her har jeg full tillit til at industrien stiller opp hvis staten går foran og viser en vilje til å satse langsiktig. Vi regner med at en økning på 600 millioner kroner årlig til petroleumsrelatert forskning vil utløse det tredobbelte, 1,8 milliarder kroner fra oljeselskapene.

- Hvorfor har ikke Forskningsrådet ropt varsko før, dersom det viser seg at det haster sånn?

- Vi har bedt om en opptrapping og vi har sagt fra før. Sett i ettertid burde vi klart ha flagget denne saken mye tydeligere. Hovedansvaret ligger selvsagt hos oljeselskapene og hos oljemyndighetene. Men dette er nå ikke et interessant spørsmål. Det avgjørende er at alle berørte kommer sammen for å få til en dugnad på området.

OPPDRETTSNÆRING

Ved siden av å styrke grunnforskningen og satse på utvikling av næringsrettet forskning innen petroleumssektoren, mener Hambro Norge bør satse enda sterkere innen utvikling av oppdrettsnæringen. – I løpet av en 20 årsperiode kan oppdrettsnæringen bli like viktig som oljen. Vi har lang erfaring, vi har en egnet geografi og vi har mye å vise til innen marinbiologi. På dette området er det utrolig mye som er ugjort. At næringen for tiden er i krise, har ikke endret vårt langsiktige perspektiv på utviklingsmulighetene for denne sektoren.

BIOTEKNOLOGI

Bioteknologi er det området som er i sterkest utvikling på global basis, her satses det også mest kapital i øyeblikket. Og så vel i Europa som i USA satses det enormt mye offentlig kapital på utvikling av denne industrien. Mens våre naboland har satset systematisk på å komme i front på flere områder, har Norge lite å vise til.

- Det er innlysende at vi også bør være med her. Bioteknologi gjør seg snart gjeldende på alle områder, nesten all nyskapning er knyttet til dette feltet. I Norge er den forskningen som er gjort knyttet opp mot oppdrettsnæringen. Det forskes nå for å komme frem til sunnere fisk, penere fisk. Vi kan se for oss laksetyper som er spesielt egnet til røyking, til graving osv. Ti prosent av budsjettet vårt går i dag til bioteknologi og det trappes opp. Det er bra, sier direktøren for forskningsrådet.