Norge ledende i nye EU-land

Går alt etter planen vil EU være utvidet med ti nye medlemsland om et drøyt år. De ti øst- og sentraleuropeiske landene som har søkt om medlemskap utgjør et marked som til nå til dels har vært regulert gjennom strenge handels- og tollbarrierer. 75 millioner mennesker, svært lite kapital.

Det er ingen enhetlig masse som søker om medlemskap i den europeiske unionen. Noen land har vært deler av det tidligere Sovjetunionen og dermed sterkt innvevd i den sovjetiske økonomien, andre av landene har en selvstendig økonomisk fortid. De enkelte landene er til dels sterkt proteksjonistiske i forhold til handel og økonomisk samkvem med hverandre også. De har likevel minst en ting til felles; de er interessante som nye investeringsmarkeder. De mangler selv kapital til å bygge ut den kapitalistiske økonomien.

For EUs nåværende medlemsland betyr utvidelsen at de vil få et større og et nytt marked å forholde seg til. For norsk næringsliv har synspunktene vært mange og usikkerheten stor. Mens noen hevder at Norge blir ytterligere akterutseilt fordi landet er medlem av EU, mener andre at det ikke får noen spesiell betydning.

BARRIERENE FALLER

- Utvidelsen vil bety at handelsbarrierene mellom EU og de nye søkerlandene vil forsvinne, likeledes barrierene mellom de enkelte landene som søker. I dag er hindrene store, mange er minst like proteksjonistiske som Norge. Særlig gjelder dette innen vår bransje, matvarebransjen.

Det sier divisjonsdirektør i Orkla Foods International, Knut Johannessen. Han representerer et av landets aller største selskaper, samtidig et selskap som i stadig større grad vokser ute. Orkla Foods er ikke alene om sin dominerende vekst. Statoil har snart like stor tetthet av bensinstasjoner i Baltikum som i Norge. Narvesen har i øyeblikket flere kiosker i Latvia enn i Norge, Schibsted har kjøpt store deler av estiske mediebedrifter.

KORTVARIG LAVKOSTLAND

De ti søkerlandene er alle lavkostland. Arbeidsledigheten er jevnt over svært stor, kjøpekraften liten og lønnsnivået ned mot en tidel av vårt. Flere av landene lokker med lav eller ingen skatt på investeringene, det legges stor flid i å markedsføre seg. Råvarene er tilsvarende billige.

Johannessen ser for seg at investeringene som kommer for full fart i de nye søkerlandene vil føre til en lønnsvekst og dermed til økte råvarepriser, samtidig som kjøpekraften også vil gå opp.

- Den nedbyggingen av de enkelte landenes forskjellige barrierer som vil skje, muliggjør en økt fleksibilitet når det gjelder kjøp av råvarer og salg av ferdigvarer. For oss vil det bety at vi kan oppnå en optimal produksjonsstruktur i området. I dag er det vanskelig å samkjøre produksjon i de forskjellige landene, det vil vi få muligheten til etter en EU-utvidelse, sier han.

Utfordringen er at kundene, i stor grad de store matvarekjedene, også vil benytte seg av muligheten til sentralisering av sine innkjøp samt pressing av priser.

ØKENDE KONKURRANSE

- Det betyr at konkurransetrykket øker. Konkurransen om disse markedene vil øke, sier Orkla-sjefen.

- Hva betyr Norges stilling utenfor EU. Er det hemmende?

- For Orkla Foods er det i liten grad hemmende at Norge ikke er medlem av EU. Vi har benyttet de muligheter som finnes. For oss har det avgjørende vært å være tidlig ute i disse markedene. Vi har kjøpt anlegg og posisjonert oss i de nye søkerlandene. Det er jo vanskelig å produsere og eksportere fra Norge i stor skala, vi må være etablert i søkerlandene med egen produksjon, sier Johannessen.

LEDENDE I KETCHUP

Orkla-mannen representerer et selskap som til de grader har vokst og posisjonert seg i og utenfor Norge og i markedene i Øst- og Sentral-Europa. Selskapet har for lengst blitt Norges største matvareprodusent, med merkenavn som Stabburet, Nora, Idun, Grandiosa, Chef, Bjellands, Fun Light og Nugatti. De fleste av oss har vel hatt en ketchupflaske fra Idun eller en pizza Grandiosa fra Stabburet i handlekurven.

I Norge har Stabburet 10 produksjonsanlegg, og selskapet har en ledende posisjon som matvareprodusent til det norske dagligvaremarkedet. I 2001 var omsetningen på 2,6 milliarder kroner, og antallet ansatte 1260.

Den største veksten har likevel skjedd utenfor Norge. Tunge investeringer og oppkjøp er gjort og er lagt under paraplyen Orkla Foods. Orkla Foods består nå av Stabburet, Procordia Food, Beauvais, Felix Abba, Orkla Foods International, Abba Seafood og Orkla Food Ingredients. Omsetningen var i fjor i overkant av ti milliarder kroner.

Kjøpet av selskapet Credin fra danske Palsgaard-konsernet er et godt eksempel på den optimale produksjonsstrukturen Orkla-sjefen viser til. Credin er en ledende produsent av ingredienser til bakerier i Danmark, Polen og Portugal. Det produserer brødblandinger og andre viktige ingredienser til bakerier og til næringsmiddelindustrien.

Med Credin-kjøpet har Orkla Foods blitt Nordens ledende leverandør av ingredienser til bakerier. Det består av KåKå og Jastbolaget i Sverige, MaltCentralen, Odense Marcipan og Dragsbæk Margarinefabrik i Danmark, Idun Industri, Bake-Line og BaKo i Norge, MiNordija i Litauen samt Sedba Baking i Tsjekkia. Hovedproduktene er margarin, mel, marsipan og gjær.

MED EU-MIDLER

Til tross for at Norge ikke er medlem av EU, er vi på grunn av EØS-avtalen berettiget til midler fra EUs mangfoldige støtteordninger eller utviklingsprogrammer. EU gir blant annet støtte til det som defineres som underutviklede regioner i unionen. Det gir også støtte til virksomhet i de nye søkerlandene. På den måten er det mulig å få støtte til produksjonsmidler så vel som til anlegg.

Orkla Foods har ansatt egne folk i Brussel. Kontoret fanger opp endringer i rammebetingelsene fra EU og gjør analyser for hele Orkla-konsernet. En del av arbeidet består også i å se på mulighetene som finnes når det gjelder støtte.

Det norske selskapet har fått EU-midler til sine anlegg i Østerrike og i Sverige så vel som til anlegget i Tsjekkia. - Vi prøver å nyttiggjøre oss de mulighetene som er, og vi oppfordrer andre norske bedrifter til å gjøre det samme, sier Johannessen.

Orkla Foods har etablert de sentral- og østeuropeiske selskapene som egne lokale selskaper. Siden EU gir støtte til å bygge opp næringsliv lokalt i disse landene, faller Orklas selskaper inn under ordningen.

DYR SUKSESS

Orkla Foods har kjøpt eller etablert virksomheter i flere av de ti søkerlandene, og selskapet har nå i alt 43 fabrikker.

- Vi er bevisst på jakt etter de største eller de nest største matvareprodusentene i de landene vi vil etablere oss i. Det er Orklas strategi. Vi er ikke fornøyd med stillingen overalt, og i flere av søkerlandene er vi innstilt på å gjøre flere oppkjøp, sier Johannessen.

Orkla Foods østeuropeiske eventyr har til nå ikke vært noen økonomisk suksess. Selskapet er selv forsiktig med å gå ut med tall for de enkelte anleggene, men Johannessen bekrefter røde tall i flere land.

- Generelt er vi ikke fornøyd med lønnsomheten i Øst-Europa. Særlig det polske markedet har vist seg vanskelig for oss. Som det største av landene er markedet ekstra konkurranseutsatt, du må ha stayerevne for å bli. Det har Orkla, for oss er posisjoneringen viktigst i første omgang. Vi må være tidlig ute i et marked for å få en posisjon.

- Konkurransen blir hardere, det er likevel utenfor Norge dere ser for dere videre vekst for Orkla Foods?

- Ja, mesteparten vil skje utenfor Norge. Men vi ser videre enn de nye EU-søkerlandene. Den nye veksten vil skje enda lenger østover.

UKRAINA OG RUSSLAND

Oppkjøpene er allerede i gang. Nylig kjøpte Orkla Foods 15 prosent av selskapet Chumak, som er Ukrainas ledende produsent av ketchup, majones, hermetiske grønnsaker, sauser og solsikkeolje, og et av Ukrainas ledende merkevarer.

Investeringen er et ledd i den langsiktige satsingen i Sentral- og Øst-Europa. Med sine 50 millioner innbyggere har Ukraina et stort markedsmessig potensial.

- Orkla Foods er ikke fornøyd, selv om vi har en omsetning på over ti milliarder kroner. Vi vil vokse mer, derfor går vi lenger østover, sier Johannessen. Gjør vi det ikke nå risikerer vi at andre gjør det og at toget er gått.

Ved siden av Ukraina er det «den store bjørnen» Russland som lokker. Orkla Foods har foreløpig ikke gjort noen investeringer i produksjonsanlegg, men har opprettet et eget representasjonskontor i St. Petersburg. Området rundt St. Petersburg og Moskva tråles med tanke på interessante oppkjøp.

BLANT DE FEM
STØRSTE

- Og målet ?

- Vi er allerede blant de ledende matvareprodusentene i flere østeuropeiske land. Målet er å bli blant de fem største merkevareleverandører av næringsmidler i Sentral- og Øst-Europa og i de nye områdene østover.

- Hvorfor er det så nødvendig å etablere seg ute?

- En vekst viser jo at en har gode produkter. Dessuten vet vi at kostnadsnivået i Norge øker, lønningene og råvareprisene går opp. Når vi samtidig opplever en økende konkurranse og dermed at marginene presses, er vi nødt til å gå dit det er mulig å vokse.

Mens det norske selskapet stadig satser i utlandet, produseres det fortsatt pizza på Stranda og matvarer en rekke andre steder i Norge. Hvor lenge dette vil vare er en helt annen sak.

- Vi kan ikke utelukke at vi må gå gjennom hele produksjonen med tanke på kostnader og muligheter til å klare oss. Det høye norske kostnadsnivået kan ikke utelukke at vi må vurdere å trappe ned i Norge, slik andre deler av industrien gjør. Hvis råvareprisene fortsetter å øke i Norge mens de reduseres videre i EU kommer vi på sikt i en umulig konkurransesituasjon, sier Orkla-sjefen.