Norge blant OECDs «svarteste» økonomier

En studie IMF-professor Friedrich Schneider har gjort av omfanget av den svarte økonomien innen OECD-landene, beregner den svarte økonomien til 16, 7 prosent i gjennomsnitt for de 21 landene. Den plasserer de latineuropeiske landene på topp, men med to nordiske land rett etter i rangeringen.

Ifølge professor Schneiders beregninger utgjør den svarte økonomien i Norge hele 19,1 prosent av bruttonasjonalproduktet. Med et bruttonasjonalbudsjett på nesten 1500 milliarder kroner, betyr det at den svarte økonomien i Norge tilsvarer nærmere 300 milliarder kroner. Lignende beregninger Norges Bank har gjort tidligere, anslår den svarte økonomien i Norge til mellom 110 og 130 milliarder kroner. Den peker særlig ut restaurant- og byggebransjen som de primære utgangspunktene for de svarte pengene.

MARKANT ØKNING

Schneiders beregninger viser at Norge har hatt en markant økning i den svarte økonomien fra begynnelsen av 90-årene. I 1991 lå andelen på vel 14 prosent, nå er den altså økt til over 19 prosent.

- Norge scorer svært høyt på listen, sier professor Schneider til Økonomisk Rapport. Han mener at det er to klare grunner til at en så stor del av den norske økonomien er svart. Den ene er en ren følge av det politiske systemet, som setter sosial sikkerhet på topp. Det innebærer et svært høyt skattetrykk, som igjen gjør det fristende å unndra denne beskatningen.

Den andre hovedgrunnen er det høye lønnsnivået på arbeidskraften i Norge, og de fristelsene dette innebærer ved å omgå kostnader. Så kommer andre forhold i tillegg. Til sammen genererer dette en anselig mengde svarte, eller uoffisielle penger.

- Dere har i utgangspunktet et problem, sier han.

På Schneiders liste kommer Hellas og Italia klart på topp. Den svarte økonomien i de to landene beregnes til hele 28,7 og 27,1 prosent av BNP. Det finnes imidlertid andre undersøkelser som viser lavere tall, og ekspertene strides om hvilke beregninger som er mest korrekte. De strides også om høyt skattetrykk og høye arbeidskostnader kan forklare de store tallene.

Det som imidlertid er et faktum, er at Økokrim opplever en markant økning i meldinger om mulig hvitvasking av penger. Bare i løpet av årets to første måneder har Økokrim fått inn 312 meldinger fra banker og andre kredittinstitusjoner. Det er en økning på nær femti prosent fra de to første månedene i fjor. I løpet av hele fjoråret mottok Økokrim nær 1000 meldinger om mulig hvitvasking, som er 100 meldinger flere enn året før.

- Dette er jo en helt klar trend. Det viser at det er mange penger i omløp, samtidig er det ikke mulig å si om økningen skyldes mer svart økonomi eller økt fokus på problematikken, sier leder av Økokrims hvitvaskingsenhet, Else Lund. Hun viser til Norges Banks beregninger av omfanget av svart arbeid, og sier at Økokrims vurderinger bekrefter tallene.

MILLIARDER PÅ
AVVEIE

Det er med andre ord snakk om mange, mange milliarder kroner som ikke kommer til offentlighetens lys.

- Men jeg vil også si det slik at bankene er blitt svært flinke til å kjenne sitt ansvar i forhold til rapporteringsplikten. De tar problemet alvorlig og har vel sett at de ikke kommer utenom sine plikter, sier Lund. Hun skulle gjerne sett at Økokrim hadde hatt større ressurser til å følge opp de henvendelsene som kommer.

For norske banker og andre kredittinstitusjoner har plikt til å undersøke forholdene rundt enhver kunde som gjør noe mistenkelig i forhold til vedkommendes situasjon. Det betyr at det ikke skal være mulig å komme i banken for å sette inn 100.000 kroner og opptre på en mistenkelig måte, uten at transaksjonen blir sjekket.

Banken plikter da å se nærmere på transaksjonen, blant annet for å bekrefte eller avkrefte mistanken. Dersom ikke banken får mistanken om forsøk på hvitvasking avkreftet, sendes saken videre til Økokrim. Finner Økokrim forhold som styrker mistanken, sender de saken videre til strafferettslig etterforskning. Det er også slik at sakene blir liggende i inntil fem år hos Økokrim. Dersom ingenting er funnet eller gjort med saken da, blir den slettet.

Det er forretningsbankene som er flinkest til å rapportere, mens forbausende få meldinger kommer fra forsikringsselskaper og meglerforetak. De har ifølge norsk lov også den samme plikten.

En stor del av meldingene om mistanke om hvitvasking omhandler forhold i restaurantbransjen. Restaurantbransjen har lenge vært belastet i så måte, og det er ikke oppsiktsvekkende at den fortsatt ligger på topp.

- Her kan det dreie seg om for eksempel forsøk på å unndra omsetning fra beskatning. Det kan være slik at man unnlater å oppgi cover charge eller andre deler av virksomheten, sier Lund. Svart arbeid er også et stort problem i denne bransjen, på samme måte som forsøk på momsunndragelser er det. Konkursrytteriet er også et typisk problem. Dersom vi får inn meldinger om en restaurant som for eksempel har gått konkurs fire ganger i løpet av kort tid, vil vi se nærmere på den nye saken, sier hun.

Som en god nummer to når det gjelder bransjer, kommer byggebransjen. Det er en svært uoversiktlig bransje, og der mistanken om en eller annen form for svart økonomi er mange.

UT AV LANDET

Mange av henvendelsene Økokrim arbeider med gjelder også penger inn og ut av landet. Og pengestrømmene har helt klare retninger. Gjerne til land som ikke er tradisjonelle handelspartnere.

- Blant annet til Chile, Tyrkia, Thailand, Nigeria og Den dominikanske republikken. Deretter kommer Filippinene, Ghana og Ecuador, sier Lund. Gjennom et meldepliktsystem mellom banker og Norges Bank (BRAVO) er det mulig å føle pengene.

SKATTEPARADISENE TREKKER

For dem som er tjent med at politiets lange arm ikke skal nå frem til pengene deres, er skatteparadisene fortsatt gode å ha.

- Det er jo klart at de innebærer et problem for oss, sier Lund. Når vi sender forespørsler til politi på Cayman Islands eller Isle of Man, for eksempel, så får vi vanligvis ikke ut noen opplysninger. Det er fremdeles slik at norsk politi eller internasjonalt politi ikke alltid får ut de opplysningene de ønsker.

Hun mener arbeidet i FATF med å svarteliste land som ikke vil samarbeide og innføre lover og regler vedrørende hvitvasking, gjør at man får resultater.

- Liechtenstein sa seg jo nylig villig til å lette litt på sløret. Det hjelper jo oss, og det førte til at mange av kundene i bankene deres forlot banken, sier hun.

Lund mener terrorangrepet i USA har bidratt til å sette søkelyset på problematikken rundt svarte penger og hvitvasking.

- Det er helt klart en klimaendring internasjonalt når det gjelder hvitvasking og hvit økonomi, og det skulle tyde på at det vil bli vanskeligere fremover å komme unna.

Men om bankene er blitt flinkere til å varsle og å samarbeide, ser hun gjerne at forsikringsselskaper og meglerforetak gjør det samme.

- Vi har ennå en lang vei å gå når det gjelder et tettere samarbeid med de bransjene, sier hun.