Norge 2030: Fritt frem for gründere, fremmedarbeidere og urbanister

En knapp million har diagnosen på fremtidssamfunnet kostet, og konturene av fremtids-Norge er tegnet i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Hvor vi skal bo, hva skal vi leve av, hvordan blir vår hverdag og vår fritid? Hva slags politikk vil føres, hvilke normer vil dominere og hva slags kultur får vi?

Fire hovedforfattere og bidragsytere fra femten departementer har i to år arbeidet for å gi oss et mangfoldig bilde på Norge om knappe 30 år. Og diagnosen er nå klar: Vi får et samfunn med større mangfold.

LAVBUDSJETT

Redaktør av «Norge 2030», seniorrådgiver i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Erik F. Øverland, sier at boken er et resultat av scenarioprosjektet «Norge 2030», og dermed er et lavbudsjett-prosjekt. Boken skildrer fem ulike scenarier som viser oss hvilke av dagens beslutninger som vil lede til det ene eller det andre fremtidssamfunnet.

- Scenariene baserer seg på ulike utviklingstendenser vi ser konturene av i dag. De fem scenarier representerer ulike samfunnsmodeller. I scenariene Norvegia, Regio, Bonsai, Antagonia og Innova beskriver vi ulike utviklingsbilder for hva som kan komme til å skje med for eksempel arbeidsmarkedet, næringsutviklingen, urbanisering, vårt forhold til EU og kulturelt mangfold. Likevel er det ikke mulig å styre samfunnsutviklingen slik vi tidligere hadde forestilt oss, og vi kan ikke uten videre velge det fremtidssamfunnet vi ønsker oss, sier Øverland.

BORGERLØNN

Kravet til kunnskap og utdanning vil utvilsomt øke. Menneskene vil også i større grad enn i dag gå inn og ut av arbeidslivet og mange flere vil være sin egen arbeidsgiver. Statsviter og medforfatter Erling Dokk Holm mener som Øverland at borgerlønn kan erstatte ulike former for trygd, pensjon og studielån i framtiden.

I scenariet Bonsai er Norge et liberalistisk samfunn der staten har et minimum av oppgaver. Markedet har overtatt i det store og hele. Statens inntekter kommer fra fond som forvalter det som er solgt ut, samt fra momsen, andre skatter finnes ikke. Det eneste sosiale sikkerhetsnettet som det offentlige tilbyr, er borgerlønnen. Den har én sats og går til alle over 18 år som ikke er i lønnsarbeid. Det vil si at studenter, pensjonister, syke og andre som av andre grunner har valgt eller ikke kan arbeide. De vil få utbetalt 40 prosent av gjennomsnittlig kunnskapsarbeiderlønn.

- Borgerlønn vil være en slags kontantstøtte til enkeltindividet. Dette vil heve de fattigste og fjerne skammen ved ikke å ha arbeid. Arbeidsløshet som begrep vil forsvinne, sier Dokk Holm. - Borgerlønn vil være et slags offentlig tilskudd som sikrer at du kan gå inn og ut av arbeidslivet - når du ønsker det. Det kan føre til større valgfrihet, at folk i større grad har råd til å gjøre det de har lyst til og dermed kanskje blir mer produktive.

NHO DØR

Partene i arbeidslivet vil ikke lenger være de samme. NHO har smuldret opp. LO har overlevd, men har færre medlemmer enn tidligere og er en helt annen fagforening, i dette scenariet. LO er i 2030 like mye en bank som et forsikringsselskap og en leverandør av tjenester som energi og telekommunikasjon som en klassisk fagforening. De tilbyr støtte i individuelle og kollektive forhandlinger og gir juridisk rådgivning. Å være medlem av LO betinger ikke at man er lønnsarbeider, også sjefer er velkomne. Fagbevegelser som Akademikerne og YS forsvant på 2020-tallet etter at de lenge hadde forsøkt å henge med i sine potensielle medlemmers stadig mindre organisasjonstro atferd. Men det finnes fremdeles harde fronter i arbeidslivet. Ikke mellom ansatte og arbeidsgivere fordi 60 prosent av befolkningen henter mer enn 30 prosent av sin inntekt fra eget firma.

- Vi vil se en helt annen type fagorganisering enn i dag. Trolig vil fagforeningene skifte fokus fra forhandlinger om lønn og arbeidstid og HMS-spørsmål, til å fokusere på overlevelsesevnen og videreutvikling av bedriften sier Øverland.

GRÜNDERE BELØNNES

Om 30 år vil Norge ha et moderne arbeidsliv der det legges stor vekt på kreativitet og nyskapning.

- I scenariet Innova råder en næringspolitikk som støtter opp om gründervirksomhet. Myndighetenes viktigste oppgave er å fremme innovasjon og nyskapning for å skape sterk økonomisk vekst, sier Erling Dokk Holm. - En mulighet er at staten for eksempel sponser et innovasjonssenter der gründere får hjelp til å skaffe et styre som igjen lønnes av staten de første årene. Selskapet får lav skatt i oppstartfasen, man får hjelp til å lage en forretningsplan og til å gjøre markedsundersøkelser. Det offentlige vil med andre ord støtter opp om folk som tjener penger.

Arbeidslivet i scenariet Antagonia er preget av individuelle arbeidsavtaler. Her er arbeidsgiverne ingen ensartet gruppe lenger. Og arbeidsmarkedet er både mer fritt og mer ufritt enn noen gang. Det er færre offentlige reguleringer, lover og forbud som styrer arbeidsmarkedet. Samtidig er visse bransjer og sektorer helt eller delvis overtatt av ulike etniske grupper, noe som gjør arbeidsmarkedet veldig rigid. Vi kan for eksempel oppleve at alle drosjesjåførene snakker punjab.

Mye mer av grunn- og videreutdanning vil kobles til jobben.

- Praktiske fag vil få større plass i arbeidslivet. Vi vil se en reaksjon på Hernes-reformen fra 1994. Både i den videregående skolen og på universitet og høgskoler vil undervisningen bli mer praktisk orientert. Vi kan kalle det et folkelig oppgjør innen utdanning og en anerkjennelse av en annen type utdanning, sier Erik F. Øverland. Han tror utdanning i større grad vil skje flere ganger i livet enn i en sammenhengende bolk.

OLJEFONDET ER HISTORIE

Stadig flere rettigheter vil i 2030 knyttes til enkeltindividet. Arbeidslivet preges av det som rundt årtusenskiftet gikk under betegnelsen «den nye økonomien», med hyppige jobbskifter og ustabilt arbeidsmarked.

Mange hadde håp om at informasjons- og kommunikasjonsteknologien skulle bli en drivkraft i norsk økonomi - det ble den ikke dersom et av scenearien slår til.

Til tross for politisk velvilje klarte ikke Norge å henge med i utviklingen. Da siste byggetrinn i IT-Fornebu ble avsluttet i 2008, var det mange som mente at toget var gått. Det ble særlig problematisk da Telenors etterfølgere flyttet hovedkontoret til Italia i 2011. I 2012 er OBOS den største enkeltvirksomheten på Fornebu, er spådommen i et scenario.

Og oljepengene, som er kilden til store politiske diskusjoner i dag, vil trolig ikke eksistere i det hele tatt.

- En mulig utvikling er at oljeprisen faller til under fem dollar fatet allerede i 2009. Det betyr at det ikke er noe penger å spare i et oljefond. Inntektstapet vil føre til at det offentliges finanser blir dårlige svært raskt, og påfølgende rasjoneringstiltak, sier Erik F. Øverland. - Jeg tror vi er i ferd med å motivere oss ideologisk for ikke å ha en oljeformue. Oljepengene er trolig ikke noe å satse framtiden på. Poenget er at den viktigste verdiskapningen vil være det som sitter i hodet til folk, human kapitalen. Og det er kanskje også her de største forandringene vil skje.

BY, IKKE LAND

I scenariet Regio er Norge blitt et land med syv sterkt selvstendige byregioner. Vi ser en konsentrasjon av befolkning, og Erling Dokk Holm mener at det er overveiende sannsynlig at omkring 95 prosent av Norges befolkning vil bo i byene, og at disse byene er mer urbane enn de er i dag. Osloregionen har i 2030 en befolkning på nærmere tre millioner. Innbyggerne har et stadig ønske om å bo tettere. Poenget er at de ikke vil bo sentralt, men urbant. - Oslo vil bli den dominerende regionen hva innbyggerantall angår. I 2030 bor det 800.000 mennesker i Oslo, tenker jeg, sier Dokk Holm. Og bysamfunnene er ikke lenger villige til å betale regningen for å opprettholde et omfattende tjenestetilbud i rurale strøk.

Innvandringen og økt levealder har bidratt til å øke befolkningen fra 4,5 millioner ved årtusenskiftet til over 6 millioner. Levealderen er økt jevnt og trutt de siste 300 åra, og vi står foran flere medisinske gjennombrudd. - Jeg tror stadig flere vil leve til de er 90 år gamle. Da blir vi utrolig mange flere mennesker, og jeg tviler på om alle pensjonistene kommer til å flytte til Syden, sånn som enkelte tror, sier Dokk Holm.

Arbeidsmarkedsdirektøren rett før årtusenskiftet, Ted Hanisch, foreslo flere ganger at vi skulle øke innvandringen til 40.000 personer årlig. Og slik går det i et av scenariene. Og det aller meste er arbeidsmotivert innvandring.

- Hva med kjernefamilien?

- Jeg tror nok at kjernefamilien fortsatt vil være et godt alternativ for rundt tretti prosent av befolkningen. Samtidig tror jeg nok det heteroseksuelle paradigmet kommer til å bryte sammen.

Kvinnene får i Norvegia-scenariet en sterkere offentlig posisjon enn i dag.

- Generelt vil vi se en feminisering av samfunnet. Kjønnet på individet blir mindre viktig, idéen om kjønn blir ikke så interessant. De kategoriene som vi ofte bruker for å kategorisere mennesker i dag; klasse, kjønn og seksuell legning, er ikke nødvendigvis gode kategorier om 30 år. Noen av de faste identitetene blir ikke så viktige lenger, sier Dokk Holm.

- Har dere noe favorittscenarie?

- Nei, vår oppgave har ikke vært å lage en favorittscenarie, men fem overraskende og plausible. Vårt eget favorittscenarie ville nok sett annerledes ut. I denne boken har vi jobbet med tunge tendenser og strukturelle forhold, og vi er selvfølgelig opptatt av at dette er sannsynlige scenarier, selv om de nok for mange kan fremstå som usannsynlige, sier Erik F. Øverland.

- Blir dere skuffet dersom ikke noen av scenariene slår til?

- Nei, men vi blir nok overrasket dersom vi har bommet helt, svarer Erling Dokk Holm.