Nordmenn trår vannet

Hvert kvartal utarbeider Økonomisk Rapport, i samarbeid med Sparebankforeningen og Norsk Gallup Institutt, forventningsindikatoren, eller Consumer Confidence som er dens engelske navn. Her blir det norske folk spurt om synet på den økonomiske utviklingen i tiden som har vært, og i tiden som kommer. Man får altså et inntrykk at hvordan folket ser både på landets, og ikke minst sin egen økonomiske situasjon. Svarene kan blant annet benyttes som en indikator på hvordan husholdningenes fremtidige handlingsmønster vil bli. Føler folk at de har en meget anstrengt økonomisk situasjon, og hvor de ikke ser store forbedringen i tiden som kommer, kan man forvente at forbruket vil regulere seg etter dette.

Maimålingen viser at det ikke er kommet de store økonomiske nyhetene siden februar. Det er små endringer. Hovedindikatoren har falt fra 15,3 til 13,5 prosentpoeng. Om dette er nok til å si at befolkningen er blitt mer negative er usikkert. Til det er antakeligvis endringene for små.

SYNKENDE TENDENS

Avdelingsdirektør Hans K. Halle i Sparebankforeningens økonomisk politiske avdeling er enig i dette.

- Slik jeg ser det har det skjedd få vesentlige endringer i folks forventninger fra februar til i mai. Nedgangen på rundt to prosent ligger nok innenfor usikkerhetsmarginene, og ut ifra dette indikerer ikke tallene at det vil skje store endringer i privat forbruk. Folk vil disponere pengene sine som tidligere. Dette er hovedbildet, men det er grunn til å merke seg at vi har en synkende tendens i tallene. Min hovedforklaring på dette er at folk etter hvert har begynt å ta innover seg den renteøkningen vi fikk i fjor, forklarer Halle. Men han tror ikke bare det høye rentenivået har vært årsaken til at vi nå kan se en svak synkende tendens. Faktorer som økte kraftpriser, kommende moms på tjenester, og dystre spådommer om verdensøkonomien spiller også inn.

Nå skal det sies at turbulensen i aksjemarkedet de siste månedene ikke har hatt veldig stor betydning for folks oppfatning av egen økonomi. Noe som kanskje henger sammen med at den gjengse nordmann ikke har plassert altfor mye av sparekapitalen i aksjer. For nordmenn er det banksparing, og ikke minst egen bolig som representerer de største spareformene. Uroen i aksjemarkedet påvirker dermed ikke i like stor grad som et fall i boligprisene ville ha gjort.

INGEN RENTENEDGANG

Ser man på andre økonomiske indikatorer, er det i tillegg lite som tyder på at vi vil komme til å se en rentenedgang i den nærmeste fremtiden. Detaljhandelen i mars viste at renteøkningene ikke har redusert konsumet til folk flest. Samtidig viste den siste konsumprisindeksen at prisstigningen har økt i forhold til siste måling. Selv om detaljhandelomsetningen i mars blant annet var preget av et importforbud av kjøtt- og melkeprodukter, viser indikatorene at sannsynligheten for at vi får et rentekutt i nærmeste fremtid er mindre enn tidligere antatt.

Dette har nok også folket oppfattet. Både analytikere, og ikke minst pressen har vært flinke til stadig å informere om renteforventningene. Dette avspeiles nok også i den synkende tendensen vi ser i hovedindikatoren.

TREKKER NED

Når man fokuserer på de fem delindikatorene er det spesielt et par indikatorer som trekker nedover. Oppfatningen av at både landets økonomi og den personlige økonomiske situasjonen er forverret i forholdt til samme tidspunkt i fjor, gjør at hovedindikatoren faller fra forrige måling. Av disse to delindikatorene er det oppfatningen av at landets økonomi er forverret det siste året, som trekker mest ned. Her faller indikatoren med 4,3 prosentpoeng. Fra 20,6 til 16,3. At dette fallet kommer etter en periode uten de store økonomiske nyhetene er merkelig.

Da er de lettere å forklare at oppfatningen om at folk føler deres egne økonomiske situasjon er noe forverret. Mest sannsynlig spiller en vedvarende høy rente inn også her. Men vi skal også legge merke til at fallet er svært lite, og at man tidligere har sett lignende fall mellom februar- og maimålingen.

Selv om vi ser et lite fall i hovedindikatoren, mener Halle at det også er verd å merke seg at folk har gjennomgående urokkelige forventninger til fremtiden. Både til landets, og sin egen økonomiske situasjon.

- Folk har en stabil oppfatning av sin egen økonomiske fremtid. Selv om den har falt med et prosentpoeng ligger den på et relativt høyt nivå, nesten 18 prosentpoeng. Og den har vært rimelig ubevegelig over den siste tiden. Så jeg vil si at folk har et gjennomgående stabilt positivt syn på fremtiden, og det virker på meg som om man avventer situasjonen noe, sier Halle.

LAVERE SPARING

Når folk blir spurte om hva de ville benyttet pengene til, dersom husstandens økonomi ble bedre, er det få endringer i forhold til siste måling. Det er like mange som reiser mer, eller tar mer ferie, som det var ved forrige måling. Det samme gjelder for dem som ville benyttet denne ekstra kapitalen til å anskaffe seg hus, båt eller fritidsbolig. Det er tydelig at også her har folket en avventende holdning.

Den eneste plassen man ser en liten endring er blant dem som ville velge å spare en slik ekstrakapital. Denne kategorien har falt fra 8,8 til 5,8 prosentpoeng, og er nede omtrent det nivået vi så i første kvartal i 2000 (som for øvrig var historisk lavt). Hvorvidt dette betyr at de fleste mener at økonomien fortsatt er romslig, eller at de tror at det vil komme bedre tider, slik at sparing er unødvendig, er vanskelig å svare på.