Nok arbeidskraft i Norge?

Det finnes store arbeidskraftreserver i Norge, som ikke utnyttes. Tall som Økonomisk Rapport har innhentet, viser at det finnes nok ledige hender og hjerner som kan komme i arbeid, hvis forholdene legges til rette. Politikere og arbeidsgivere har et felles ansvar for å utnytte disse ressursene.

Det finnes 430.000 personer som er uføretrygdede, på attføring, AFP-pensjonister eller arbeidsledige. I tillegg kommer 70.000 personer som ønsker å jobbe mer, utnytte ressurser blant asylsøkere og innvandrere samt 91.000 kontantstøttede.
NOK ARBEIDSKRAFT
- Vi må ikke ha som utgangspunkt at det ikke finnes muligheter til skaffe

arbeidskraft i Norge, Utfordringen ligger i å mobilisere mer blant

yrkeshemmede, deltidsansatte og fremmedkulturelle som allerede bor her, sier Odd-Erik Martinsen som er markedsdirektør i Aetat.

Vi har sett på hvilke reserver som finnes blant ulike grupper og spurt forskerne om det lønner seg med arbeidsinnvandring.

Forskere tar mange forbehold, så tallene må ikke oppfattes som absolutte størrelser, men de gir en indikasjon for potensialet på arbeidsmarkedet. Det er heller ikke til å komme fra at en del tiltak er kontroversielle.

- En av grunnene til mangelen på arbeidskraft i Norge, er at vi har bevilget oss så gode velferdsordninger at folk med yrkeshemninger, som ikke vil jobbe i praksis slipper, selv om få våger å si dette offentlig, sier Hege Torp som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Mindre gunstige ordninger for førtidspensjonering, økt innvandring eller ny skattepolitikk er spesielt brennbart, og dermed kommer disse tiltakene neppe lengre enn til et utvalg, i hvert fall ikke i et valgår.

Her er en oversikt over potensialet:
FÅ UFØRETRYGDEDE I JOBB
En av ti i arbeidsfør alder er uføretrygdet. Hver eneste ukedag øker antallet med 40 personer. Til sammen er over 275.000 nordmenn nå uføretrygdet.

Politikerne har langt om lenge innsett at denne utviklingen ikke kan fortsette, og Rikstrygdeverket er i gang med et omfattende prosjekt for å trygdede i jobb.

- Vi starter i disse dager med en gjennomgang av sakene til 88.000 uføretrygdede under 50 år. Deretter trekker vi ut alle med alvorlige sykdommer, som ikke vil kunne jobbe uansett. Hvor mange dette utgjør vet vi ikke ennå. Men hovedfokus vil være rettet mot de 38.000 som har noe yrkesaktivitet per i dag, og som kan ha hatt en såpass god bedring av funksjonsevnen at arbeid på hel- eller deltid er mulig. Disse vil bli innkalt til samtale, og det er også aktuelt å kontakte arbeidsgiverne til denne gruppen, for å høre om det er mulig å tilrettelegge for økt yrkesaktivitet, sier Ola Heen Strømmen som er avdelingsdirektør i Rikstrygdeverket.

Det er likevel begrensede ressurser å hente blant de uføretrygdede.

- Det er ikke fastsatt noe mål for antallet nye yrkesaktive som følge av denne offensiven. Vi må komme lenger i arbeidet, før jeg tør å antyde noe om hvor mange vi realistisk sett kan få tilbake i jobb, sier Strømmen som personlig tror tallet vil havne langt under ti prosent.

Hvis vi forutsetter at syv prosent kan komme tilbake i jobb, betyr det 20.000 nye arbeidstakere.

I tillegg finnes det et betydelig potensial blant dem som er på attføring.

- Vi har 60.000 på attføring. Av disse er 47.000 på aktiv attføring. Det vil si at de går på jobb eller skole. Av disse går mellom 15- og 18.000 tilbake i yrkeslivet hvert år, noe som tilsvarer antallet nye inn i systemet, sier Martinsen. Han mener mye kan hentes ved å unngå at folk blir uføretrygde.

- Det finnes betydelige reserver blant folk med ulike funksjons- eller yrkeshemninger, sier Martinsen.

- Det er svært lønnsomt å få folk tilbake i arbeidslivet. Det kan hevdes at Norge i stor grad har brukt oljepengene til å betale for folk som ikke deltar i arbeidslivet. Dessverre er dette foreløpig lite utredet, sier Knut Arild Larsen som er forsker i ECON.
KUTT I PENSJONSORDNINGENE
- Den største utfordringen på arbeidsmarkedet er eldrebølgen. I aldersgruppen 62 til 67 år er 17 prosent av befolkningen allerede førtidspensjonert gjennom avtalefestet pensjon (AFP), og tallet stiger raskt. I perioden juni 1999 til juni 2000 økte antallet AFP-ere fra 23.419 til 28.918. Hvis alle, som får muligheten fra 2007, førtidspensjonerer seg, snakker vi om en avgang på rundt 30.000 personer hvert år, sier Steinar Strøm som er professor i samfunnsøkonomi ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Jeg tror det blir de friske og oppegående som velger å førtidspensjonere seg. Gode pensjonsordninger i kombinasjon med gunstigere skatt for pensjonister, gjør at man kan nyte livet. Hvorfor gå på jobb hvis man kan drive med snowboard i de italienske alper? spør Strøm.

Tall fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser at antallet sysselsatte ville økt med 50.000 personer, hvis folk over 60 år hadde jobbet like mye i dag som for 20 år siden.

Skal utviklingen snus, vil det kreve svært upopulære tiltak.

- Et grep er å la folk, som førtidspensjonerer seg, skatte av pensjonene som vanlig lønnsinntekt. Eventuelt at folk får en bonus i form av høyere pensjon for å jobbe lenger, sier Strøm.

Kan antallet nye AFP-ere halveres, betyr det cirka 5000 personer ekstra på arbeidsmarkedet i år. Klarer man å opprettholde en halvering i årene fremover, når de virkelig store årskullene får tilbudet, vil avgangen fra arbeidsmarkedet kunne reduseres med inntil 30 000 personer årlig.
FLERE KVINNER I JOBB
Hadde alle kvinner i yrkesaktive alder i Norge jobbet like mye som menn, ville det vært 120.000 flere sysselsatte, viser tall fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD).

Dette er helt urealistisk. Norske kvinner ligger allerede på topp når det gjelder yrkesdeltakelse. Hele 76 prosent av kvinner med barn i alderen 0 - 3 år er i jobb, viser tall fra AAD.

Yrkesdeltakelsen for kvinner er heller ikke blitt mindre for de cirka 91.000 som mottar kontantstøtte, viser en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 1999. Det er likevel store utslag i enkelte yrkesgrupper, som for eksempel lærere. Ifølge forskerne tyder dette på at folk tilpasser seg rammebetingelsene, for eksempel ved å leie dagmamma for kontantstøtten, spesielt i høyinntektsgruppene. For det er først og fremst folk med lavere inntekter som holder seg hjemme som følge av kontantstøtten. Denne gruppen vil også kunne motiveres til å jobbe mer hvis skattesystemet endres.
MINDRE SKATT - MER JOBB
Endringer i skattesystemet kan frigjøre betydelige ressurser på arbeidsmarkedet.

- Blant folk med lavere utdanning i rutinepregede jobber, vil lavere skatt motivere til økt innsats, sier Strøm. Professoren tar til orde for at skattesystemet forenkles og at skatten på arbeidsinntekt senkes.

- Det er mye å hente ved å fjerne mange av de støtteordningene vi har i dag, som for eksempel barnetrygden. I stedet bør det innføres et system med en garantert minsteinntekt, en slags borgerlønn, i kombinasjon med en lav og flat skattesats. Undersøkelser fra Italia, viser at en borgerlønn tilsvarende 60-70.000 kroner og en flat skattesats på 32 prosent, ville motivere de mest arbeidsaktive til å jobbe mye, samtidig som også de som faller utenfor arbeidslivet klarer seg. I tillegg øker statens skatteinntekter. Dette vil også kunne frigjøre offentlig ansatte som i dag jobber med å forvalte disse ordningene, sier Strøm.

Lavere skatt kan selvsagt også føre til at enkelte velger å jobbe mindre for å sitte igjen med samme nettoinntekt. Derfor er det vanskelig å beregne nettoeffekten av lavere skatt.

Økt mobilitet er også viktig for å matche ledige jobber med kvalifisert arbeidskraft. Men alle som har forsøkt seg med pendlerfradrag eller betalt «flytteskatt» på 2,5 prosent ved boligkjøp, vet at det er forskjell på festtaler og politikk.

Skatteendringer vil være politisk vanskelige i Norge. Men utviklingen går likevel i retning av lavere personskatt i land Norge konkurrer med, slik at Norge på sikt vil bli tvunget til å følge etter hvis vi skal hevde oss i kampen om kompetansen.
ØKT INNVANDRING?
Det er ikke til å komme fra at en del innvandrergrupper fremdeles har lav yrkesdeltakelse, spesielt blant kvinner. Det er mulighet for å øke sysselsettingen med 20.000 personer, dersom yrkesdeltakelsen blant de allerede bosatte innvandrerne og førstegenerasjons innvandrere økes til samme befolkningen for øvrig.

Verdien av det uutnyttede potensialet blant ikke vestlige innvandrere er beregnet til mellom fem og seks milliarder kroner årlig i perioden 1995 - 2000, ifølge en rapport utarbeidet av ECON for NHO.

Innvandring er likevel lønnsomt, mener forskerne, som skiller mellom asyl- og arbeidsinnvandring.

- I Norge er det lenge siden vi hadde arbeidsinnvandring, og de fleste innvandrere til Norge er asylsøkere, asylanter og flyktninger. Dette er mennesker som ikke alltid har de beste forutsetninger for å lykkes på arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandring vil i praksis bety at det må stilles krav til siling og utvelgelse av den kompetanse som trengs mest i Norge, sier Torp.

Men å velge ut de mest «lønnsomme» innvandrerne er ingen lett oppgave.

- Denne typen innvandrere står neppe i kø ved norskegrensen. Det er internasjonal konkurranse om den best kvalifiserte arbeidskraften. Hvorfor skal en IT-ekspert komme til Norge, når han kanskje kan tjene fem ganger mer i Silicon Valley? spør Grete Brochmann som er professor og forskningsleder ved ISF.

EØS-avtalen førte ikke til en flodbølge av norgesentusiaster fra Sør-Europa, slik enkelte EU-motstandere fryktet. Hittil er det kun kommet noen få hundre arbeidssøkere til Norge fra EØS, hvis vi ser bort fra Sverige og Danmark, opplyser Aetat.

Brochman tviler sterkt på at Norge vil klare å tiltrekke seg de best kvalifiserte innvandrerne.

- Norge konkurrer med EU og USA på dette markedet. Og her taper Norge, fordi vi har få konkurransefordeler, spesielt i forhold til USA. Norge er lite kjent, klimaet er dårlig, det er språkproblemer og skattene virker heller ikke motiverende, sier Brochmann.

Et annet moment ved innvandring, som har vært lite fremme i debatten, er at innvandrere bidrar til å øke behovet for arbeidskraft i en del sektorer der det allerede mangler eller vil mangle folk. En innvandrer vil gjerne ta med familien, noe som betyr at behovet for skoleplasser, helsetjenester, boliger, etc øker.

Forskerne er likevel enige om at arbeidsinnvandring er positivt, selv om det vil være mest lønnsomt å få folk som allerede bor her i jobb.

- Innvandrere både produserer og forbruker, og jo større befolkningen er, desto mindre oljeformue per person. Men det klart at dersom innvandringen øker antallet yrkesaktive i forhold til antallet yrkespassive, blir det lettere å bære forsørgelsesbyrden i samfunnet, spesielt når den såkalte eldrebølgen kommer for fullt fra 2010, sier Larsen.
VIL KREVE POLITISK MOT
Å løse mangelen på arbeidskraft de kommende årene, vil kreve upopulære politiske vedtak. Endringer i trygde- og pensjonsordninger, skattesystemet, sykelønn, kontantstøtte og innvandringspolitikk, vil ikke skje uten kamp.

Forsker Hege Torp ved ISF oppsummerer situasjonen på denne måten:

- Det økende antallet uføretrygdede og pensjonister, kan representere en ond sirkel skattemessig sett. Hvis skattene må økes for folk i jobb, for å betale for dem som ikke jobber, mister de motivasjonen til å jobbe mer, slik at behovet for arbeidskraft øker enda mer. Dette er noe politikerne må ta inn over seg. Fra politisk hold er det varslet at skattesystemet skal gås nærmere etter i sømmene. Det kan være et første steg, men vi må også se nærmere på organiseringen av arbeidslivet, spesielt om det er mulig å legge forholdene bedre til rette for folk med yrkeshemninger.

Foreløpig har politikerne skjøvet problemene foran seg ved å opprette en stadig strøm av utvalg. En dag må det fattes beslutninger, som neppe vil øke velgeroppslutningen.